En anen type hovmod som er fremtredende i menigheten er doktrinen om tilgivelse. Vi tror vist at det er eldste som bestemmer når vi skal gi og be om tilgivelse. La os være krystallklare på området; tilgivelse skal gis omgående og uten «men», «fordi», «dersom» og alt det andre tillegg som vi presterer i sammenhengen. Det samme med å be om tilgivelse både til Jesus og til nesten.
På et bønnemøte greide en pastor å undervise om at det ikke er nødvendig og tilgi med en gang. Skriften er helt klar:
14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. Matt 6:14f
til og med mer:
Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. Mark 11:25
og mer:
22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre! Matt 5:22-26
Under tilgivelse hører også "utviskelse". Vi trenger hjelp av den Hellige Ånd til begge deler. Noen forfekter at tilgivelse er en ting mens tillit må bygges. Begge deler er derimot definitivt et valg. Saken er jo helt klar. Vi kan ikke ha noe imot noe vi ikke husker. Slik er vår Far og slik er vi ment å være. Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Ønsker vi tilgivelse? Ønsker vi utviskelse. JA! vel ... Guds Fred.
Heb 8:12: For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu.
De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu. Jer 31:34
På toppen av dette la oss snakke litt om barmhjertighet. Ja la oss snakke litt om kjærlighet. Agape kjærlighet.
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. 4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1Kor 13:1-13
Hvis du ikke finner at vi skal glemme her så må du nok studere dette om igjen. Likeledes;
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. 23 Mot slike er loven ikke. 24 De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. 25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! Gal 5:22-25
Det er helt klart at vi må glemme. Om dette blir det ikke forkynt. Jeg vil driste meg til å si at det ikke er tilgivelse i noe vi absolutt ikke vil glemme fordi vi ønsker å ha det som en huskelapp for ikke å bli såret igjen eller for ikke å bli lurt igjen eller ... osv. Vi kjenner alle utrykket; «la os ikke glemme» og det går som regel på Lenins utryddelse, Holocaust, Røde Khmer, Balkan, 9/11 og lignende. Jeg sier det er derfor det ikke er fred. Fordi vi ikke er villig til å glemme.
La oss ta konsepter med at tillit må bygges. Når det gjelder oss selv er vi ikke enig i det. Vi har begått en feil, vi ber om tilgivelse, vi omvender oss skikkelig og fullstendig og vet at vi er forandret og dermed ønsker vi en ny sjanse. Dette er ALLTID tilfelle med Jesus. Han gjør det hver dag med alle som har denne holdningen. Men vi som kaller oss hans brødre og søster er ikke villige til å gjøre det samme.
Jeg vil ikke bli såret igjen. Hallo, hvor mange ganger daglig sårer vi Herren. Alle troende til sammen? Millioner av ganger hver dag. Får vi en ny sjanse? JA Får vi rene ark hver gang? JA! Er Jesus redd for å bli såret igjen. NEI. Skal vi lide med Ham? JA Osv. Man kan ikke forkynne tilgivelse uten å forkynne utviskelse.
Jeg minnes svakt en gang en som stod meg særdeles nær muligens var såret over noe, eller skuffet over meg, eller rett og slett frustrert og kom med en særdeles sårende bemerkning. Det eneste jeg kan oppdrive av minner og etter at jeg er ferdig med denne boka er jeg sikker på at jeg må lese den selv for engang å bli minnet på at jeg ikke husker. Fordi; Jeg fant det så sårende at jeg straks ba Herren om å fjerne det fra min hukommelse. Noe han gjorde. Jeg tilgav dirket og høyt der og da og da jeg var blitt alene ba jeg om dette. Selv om jeg har prøvet å husk hva det dreide seg om er det umulig for meg. Takk Jesus.
Og en annen ting. Etter 9/11 har holdning om at vi ikke trenger å tilgi bare ugjerningen er stor nok forsterket seg kraftig i den «kristne» verden. Forsterket seg enorm vil jeg si. Ting var på vei inn i glemmeboka, men nei vi går i fella til djevelen og mener at det er ingen tilgivelse for den type handlinger. Hva med Jesus som henger på korset. Skaperen blir naglet til korset av skapelse. Mens han henger etter armene og Hans ben blir spikret roper han:
Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem. Luk 23:34
Selv når Jesus ble forrådt av Judas i Getsemane:
Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. Matt 26:50
Men vi sletter en Facebook venn bare for et ord som vi ikke liker, Selv om det skulle være et Guds Ord. Hovmod, Jeg sier igjen; dette er ytterste konsekvens av hovmod som er rebelsk-het.
Vi mener vi har rett til å huske. Hovmod. Gjennom hele boka vil Herren Jesus minne oss på ved sin Hellige Ånd at vi ikke har rett på noe som helst. Vel har Jesus gitt oss noen rettigheter som hvis vi tror på Ham så vi blir vi gitt retten eller kraften (KJV) til å bli Guds Barn, men det er noe annet som vi vil belyse senere under delingen vedrørende nåde.
Alt er mulig for dem som tror. Noen sier at det er bare de med stenhjerte som kan glemme. Hvor feil går det an å ta. Akkurat som Jesus har stenhjerte.
24 Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. 25 Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans hustru og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! 27 Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og ettergav ham gjelden. 28 Men da tjeneren kom ut, møtte han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! 29 Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! 30 Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. 31 Men da hans medtjenere så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. 32 Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg, fordi du bad meg. 33 Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? 34 Og hans herre ble vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. 35 Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror. Matt 18:24-35
I dag er forkynnelsen blitt så falsk at man mange steder forkynner at man ikke trenger å få eller gi tilgivelse for å komme inn i Guds Rike. Vel, man må bli født på ny for å komme inn der. Så hvis noen som leser denne boka tror at Jesus døper noen i den Hellige Ånd som har hjerte fult av en bitterhetens ånd så må de vel muligens tro om igjen. Vi skal selvfølgelig overlate dette til Jesus, men den Hellige Ånd deler ikke rom med bitterhetens ånd.
18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: 19 Gi også meg denne makt, at den jeg legger mine hender på, må få Den Hellige Ånd! 20 Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! 21 Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. 22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! 23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. 24 Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg! Apg 8:18-24
Det er her faren ligger; i at man ved å ikke tilgi åpner for at bitterhet får rotfeste i oss. Denne bitterheten vil etterhvert gå over i fysiske sykdommer og all velsignelse som vi måtte ønske oss og all fremgang og suksess vil forsvinne som dugg for solen. Mange som i dag går rundt med fysiske lidelser har en mulighet til å bli helbredet fra dette ved å kunne gi slipp på hovmodet, som bitterhet er. Dette starter altså med uviljen til å gi og ta imot tilgivelse. Eller skal vi si; det starter med hovmod.
Jesus sier:
Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Luk 6:31
Her er sjekklisten:
1. Ønsker du å bli tilgitt?
2. Vil du at mennesker skal glemme det dårlige du har gjort?
3. Vil du at de skal stole på deg igjen?
4. Vil du at de ikke skal baksnakke deg?
Trenger vi å si mer?
No comments:
Post a Comment