GÅ derfor UT!

Brannalarmen ringer! Alle som sitter klare kaster seg på og sklia ned brannmannstanga, river til seg uniformen og får på seg støvler. Hopper inn i bilen mens de drar på seg jakka, slår på sirener og råkjører til brannstedet for å slukke brannen.

En mann har mistet fotfeste i fjellveggen og har ramlet ned og ligger forslått på et utspring på en fjellhylle. Alarmen går nede hos redningssentralen i dalen. Hele bygda kommer seg på bena og den nasjonale redningssentralen blir alarmert. Mange begynner å sette livet til for og nå den forulykkede i tide. For å redde et liv. Helikoptre setter ned folk over ham og andre begynner å klatre opp mot ham. Et helikopter står klart for å frakte ham til nærmeste best utstyrte sykehus. Ingen ting blir uprøvd for å nå frem og redde mannen i tide.

En mann er meldt savnet i påskefjellet. Nyhetene kringkastes inn i ethvert hjem. Nok en gang har en vært skjødesløs og ikke fulgt fjellreglene med den konsekvens at “hele” Norge er på beina og leter. Ham er allerede tilgitt og når han blir funnet er det bare glede og ingen anklager.

Alt dette koster millioner av kroner hver gang det skjer og det skjer i ett sett. Vi er mer enn villig til å betale. Vi er og har et ultra villig hjerte til å redde liv. Troende og ikke troende. Koste hva det koste vil.

MEN ...

Når det kommer til å GÅ UT for de som påstår å være medlem av «gå ut» familien, så er vi skamfulle over evangeliet. Ja det må være det eneste svaret siden vi er så villige til å redde et liv som senere kan gå fortapt i evigheten, mens vi gir nærmest blaffen i å redde liv for evigheten. Vi er mer enn villig til å risikere liv og lemmer og penger for å redde en som er fysisk fortapt, mens en som er å vei til et evig Helvete gidder vi ikke å løfte en finger for. Vel vi seter inn en annonse i en «kristen» avis en gang i uka; «kom til vårt kirkebygg», men det er mer eler mindre alt.

Hva kommer dette av. Jo; hovmod, vantro, ulydighet, likegyldighet og til dels uvitenhet. Vi kan ikke lenger gå rundt å late som at alt er i orden. Vi kan ikke lenger forfekte at; «jo vi er frelst». Vi har ingen frukt og er mest sannsynlig i ferd med å bli kastet på ilden.

Alle andre enn «troende» er villige til å gå ut for sin sak. Leger Uten Grenser, Røde Kors, UNICEF, FN og de fleste andre religioner er villige til å gå ut. De er ofte villige til å ofre livet for et liv som sener kan gå fortapt for Evigheten. Politiske partier er mer villig til å gå ut enn oss. Jehovas vitner og andre religioner er mer villig til å gå ut enn oss.

Første Verdenskrig, Andre Verdenskrig ja alle kriger, alle væpnede konflikter melder unge gutter og jenter seg på for å kjempe for «frihet» og «rettferdighet». Mens vi som kaller os Guds Barn, som påstår å være de eneste som vet hva Frihet og Rettferdighet er, sitter hjemme i godstolen å kommentere enhver konflikt på lik linje med verden som om det ikke plaget oss et sekund at rett foran våre øyne går mennesker tapt for evigheten. Hovmod og atter hovmod.

For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike. Matt 5:20

Ja det er Rettferdigheten som Herren fremskaffer i et liv gjennom troen på Jesus Kristus, men vi benekter Ham med våre handlinger. Vi kaller Ham Frelser og Herre, men gjør ikke som Han sier. Vi er verre enn en vantro. Vi forfekter å kjenne sannheten, men ignorerer konsekvensen av å vite. Konsekvensen av å kjenne Sannheten er nemlig at vi handler. For uten handling er troen unyttig og dø.

Ja vi, eller noen, gir sin tiende, ja noen få vasker gulv og toaletter i menigheten tidlig lørdag morgen. Men vi kommer ikke unna den store Sannhet at vi bygger og investerer i bygninger i stedet for sjeler. Vi skal bygge mennesker ikke flotte kirkebygg. Vi skal investerei sjeler ikke eiendom. Beskjeden er klar. Selg det dere eier å gi det til de fattige. Å ja sier noen, men dette har vi fått av Herren så dette skal og kan vi beholde. Vel da må jeg få lov å spørre; har vi tenkt å ta det med til Himmelen? For til Helvete kommer det ikke!

Det vil alltid være en overveielse hvordan vi forvalter det vi har fått av Herren. Men hvis vi forfekter å ha fått en Mercedes til to millioner og bruker den til og fra menighets garasjene og garasjen hjemme og nesten ikke mer så kan jeg fortell at det går buss og T-bane. Det finnes også andre rimligere biler å få kjøpt som bruker noe mindre bensin og som er letter å parkere.

Vi kan ramse opp alt fra hytte ved sjøen og hytte på fjellet til dyre båter og reiser, men vil nøye oss med å si at hvis vi tok dette med å gå ut på alvor så hadde de fleste troende forvaltet penger og ting på en annen måte.

Og vi tar opp dette med penger fordi det er det som det er mangel på i de land som de lokale har begynt å gjøre indremisjon. Vi i vesten kan ikke lenger bli feitere og feitere og samle oss mer og mer og bygge mer og mer så lenge det er lokale pastorer og evangelister som er villige til å ofre livet for Jesus som daglig sykler 100 km på en liten porsjon ris for å nå frem med Evangeliet.

Når vi etterhvert forhåpentligvis alle sammen møtes i Himmelen en dag kan jo de som må dele rom med et søsken kikke opp på slottet til disse pastorene og evangelistene i all evighet å spørre seg om det var vært det. Å ha sine goder her på denne jord. Noen vil også dessverre beskue dette fra en ganske så varm plass.

Vi ser ingen grunn til å legge inn en drøss med referanser til Skriften om saken da vi er overbevist om at de fleste som akkurat i dette øyeblikk blir konfrontert av den Hellige Ånd og/eller sin dårlige samvittighet (noe er jo ganske så døve blitt) kjenner Skriften godt nok til å vite at de må omvende seg.

Hvis vi selv ikke mener oss «kalt» til å reise ut, så kan vi i alle fall være et vitne på arbeidsplassen og blant venner og bekjente. Men vi bør revurdere våre goder. Er vi ment å ha denne luksus overfloden mens andre sliter for å få ende til å møtes i et tredje land?

Vi ønsker ikke å dra da lenger med dette med mammon. Men vi ønsker å slå fast at vi er skamfulle over evangeliet. Vel da er det slik at Far er skamfulle over oss. Hvordan kan det ha seg at vi påstår å kjenne Sannheten, Jesus og ikke gjør som Han sier? Det er rett og slett hovmod. Vi kan umulig kjenne Sannheten nå vi oppfører oss som vi gjør.

Den hvite mann har for lengst forspilt sine sjanser i denne verden med å reise ut som misjonærer. Spesielt etter det gamle fordreide bildet av en misjonær og en misjonærstasjon. Vår spisse neser og tunge er ikke lenger ønsket og det har vi våre falske doktriner og livsførsel og takke for. Derfor er vi ikke ønsket lenger, men våre penger er ønsket. Så GÅ UT og jobb og gi pengen til en lokal evangelist.

Men vi skal vitne. Hver dag. Over alt. Så kanskje vår Far i Himmelen vil forandre mening og ikke slippe over oss Sin harme for vår vantro, ulydighet og rebelske latskap. Norge er en av de land som er mega velsignet og som vil bli mega rammet dersom vi ikke snur. Vi må ikke tro at vi kan sitte på vår høye hest her oppe i nord å regne med at vi er trygge. Herren øyne farer over HELE jorden for å se etter de som er helt med Ham. De som har feilet i dette vil ha/få krig.

Er vi skamfulle over Jesus. Det ser sånn uten selv om Han er grunne til ALT. Han er grunnen til at vi trekker hvert eneste åndedrag. Han er den som har gitt os alt vi trenger uten at vi spør om det. Han er den som forlot sin Herlighet for å komme ned her å bli ofret av Sin Egen Far. Han er den som frivillig har dødd for hver og av en av oss. Han er den som er oppreist fra de døde. Han er den som har utøst Ånden som kommer oss til Hjelp hvert sekund. Han er den som Har gitt os adgang til et Evig Liv med all den Herligheten dette innebærer. Og hva gjør vi? Jo vi ligger i sofaen og zapper oss til Helvete.

Eller enda verre vi lever i synd med vitende og vilje. Ja for nå vi gjør alt det vi ikke skulle og ikke gjør noe av det vi skulle gjøre så er det jo klart at vi ikke tror. Men vi gjør krav på å vandre i Ånden og dermed verre en en vantro. Klikker oss sammen i våre menigheter og kjedelige kjødelige familier og vil ikke kjenne igjen en som trenger hjelp om han sitter naken på trappa foran eneboligen på beste kanten av byen.

Du sier; jeg tro. Jeg bekjenner Jesus. Det er OK med meg. Ja djevelen og hans demoner bekjenner også. De tror også og de skjelver. Hvis vi bare kunne skjelve litte grann. Nei ego og dermed hovmodet har hørt så mange ganger at vi er frelst, så da så. Det kalles mange på Gudsfrykt der jeg kommer fra. Det er overhode ingen Gudsfrykt å spore noe sted lenger. Og uten Gudsfrykt er vi på avveie. Vi har prøvd å bekjenne at vi har respekt for Faderen, men viser at vi er blasfemiske i vår uforstand med den definisjonen og lister oss ut bakdøra så snart ordet høres – Gudsfrykt.

For vi trenger virkelig å begynne å Frykte for oss selv og våre nærmeste. Hvis Jesus skulle komme i morgen spørs det jo om det er nærmest bare barna som blir med. For vi kommer ikke unna denne Sannhet;

21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 23 Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett! Matt 7:21-23

46 Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? 47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort. Luk 6:46-49

Beskjeden er klar: GÅ UT. Om ikke direkte så GÅ UT og jobb og send pengene til dem som trenger dem.