Kapittel 42–Enhet (fra “Hovmod”–en bok om hovmodet i menigheten)

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Joh 17:3

20 Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, 21 at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. 22 Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, 23 jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. Joh 17:20-23
⁴ Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. ⁵ Men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. ⁶ Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret. 1Joh 2:4-6
13 Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom. 14 Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! 15 Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. 16 For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. 17 Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. 18 Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred. Jak 3:13-18
31 Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. 32 Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Apg 4:31f

I dag forkynnes det at enhet er at vi blir enige om at det ikke er mulig å ha enhet. Vi har blitt enige om at at vi skal være enige om at vi er uenige. Man har satt et fint ord på det, skrevet doktor avhandling om det og mottatt priser for det og det er ingen ende på hvordan dette konseptet og dette ordet; ØKUMENE, blir løftet opp og frem i alle sammenhenger. Mer om dette i andre kapitler. Man truer til og med de som er uenige at vi skal vare enige om å være uenig til å holde kjeft på menighetsmøter og i andre sammenhenger. Sitt stille i båten. Sekterisk.

Saken er nemlig den at vi har gitt opp den å oppnå det som den første nye pakt menigheten levde i og det Jesus forkynner. Enhet, slik at verden vil tro. Vi har derimot blitt enige om å ha samfunn med alt og all på tross av uenigheter. Skriften formaner oss stikk motsatt.

10 Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til. 11 For du vet at den som er slik, er forvendt og synder, dømt av seg selv. Tit 3:10f

Vi har bestemt oss for at vi skal heller komme sammen i fellesskap på tross av uenigheter. Dette har gått så langt at trosbevegelsen og pinsebevegelsen har lenge åpnet for samarbeid med katolikker og lutheranere.

Dette er en enhet som ikke har noe å gjøre med de uenigheter som råder i de forskjellige denominasjoner. Økumene er foregangs doktrinen til verdens-kirken som vil bli styrt av antikrist. Vi har mange skriftsteder som vi kunne lagt frem for å belyse dette men vi tror ikke det er nødvendig. Alle skjønner forskjellen på å være enig eller så så populært det heter; «være enige om at vi er uenig»

Altså vi har gitt opp å bli enig. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, så lenge de som tror på total enhet som beskrevet i bibelen ikke kompromisser og fortsetter å be for enhet og imot uenighet.

En kjent bibel lærer og taler fra Canada greide her forleden å si følgende: Glem katolikkene, de er bare en annen denominasjon, det er muslimene vi må se opp for.» Han prøvede etter beste evne å belyse Åpenbaringsboken.

Det er selvfølgelig en dobbel løgn. Den katolske lære er ikke på linje med den Luthersk engang, men det er helt klart mer på linje med Jehova Vitner. Det vi idag mener med kristne denominasjoner er jo de som anerkjenner Jesus som Guds Sønn og ikke har andre avguder. Kan det være derfor den katolske kirke ikke vil være med på å bli kalt en denominasjon.

Så det Jesus ber oss om er å ha enhet. For å gjøre dette enkelt kan vi jo først se om vi kan bli enige i de seks fundamentale enheter nevnt i:

1 La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, 2 med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. Heb 6:1f
Så hvis vi ikke kan bli enig om dette:

1. Omvendelse fra det loviske (å tro at man blir rettferdiggjort av gjerninger) og fra døde gjerninger

2. Tro på Gud, herunder Gudsfrykt

3. Lære om vann dåp og ånds-dåp – gjenfødelse

4. Håndspåleggelse

5. Oppstandelse fra de døde

6. Evig Dom

hvordan kan vi da gå vider i noen som helst enhet?

Det står klart i skriften at vi trenge å bli enige om dette før vi går videre, og det står at vi bør gå videre, men først må vi altså bli enige om dette.

Dette er «test». Vi trenger å teste hverandre på dette. Og ikke gå fra hverandre før det er enhet i de fundamentale ting.

De forskjellige kirkesamfunn er IKKE enig i dette. La oss ta noen ytterligheter:

1. Noen tror at den Hellige Ånd ikke opererer i dag. Heller ikke på Åndsdåp. Håndspåleggelse heller ikke.

2. Milliarder mener at man ikke trenger å bli vanndøpt på tro og bekjennelse.

3. Noen få mener at man kan bli rettferdiggjort av gjerninger, mens mange millioner mener vi bør avholde oss fra noen typer mat, noen ganger også mer eller mindre drikke, i visse perioder (også kalt – feilaktig - «å faste»)

4. Andre mener at tungetale er tegnet på Ånds-dåp og gjenfødelse. Andre benekter dette.

5. De fleste har ikke en forstått at som gjenfødt så lever vi oppstandelses livet nå.

6. Og evig dom er nesten forsvunnet fra alle. Helvete er tatt bort. Gud er kjærlighet og Han vil ikke sende noen til Helvete. Samt det verste; det er ikke bare en vei til Gud.

Dette er jo bare toppen av toppen på isfjellet av uenigheter.

Så hvordan kan vi bli enig. Jo vi må komme sammen og be til den Hellige Ånd åpenbarer for oss Sannheten. Det er som kjent bare en sannhet, en vann dåp osv.

Det som nesten er det mest merkelige med det hele er at i stedet for å komme opp med den løsningen så kommer man opp med den verdslige ordningen med at «la oss bli enige om at vi er uenig». Vi har blitt bedt om å være ETT slik som Faderen og Sønnen er ETT og så kommer vi opp med en slik løsning. Det er jo så hovmodig at jeg vil kalle det blasfemisk. På kanten å være blasfemisk mot den Hellige Ånd. Dette er ytterst alvorlig og «alle» har gått på limpinnen.

Vi gjør den Hellige Ånd dyp sorg og vi må omvende oss omgående.

På toppen av dette lurer vi på hvorfor saken er stilt slik som den er i nå ca 50 år. Hvis ikke mer. Ja det var en vekkelse i starten av forrige århundre. Ja det var mye bra frukt som varte og som antagelig vil vare helt inn i Himmelen. Men enten leseren vil tro det eller ikke, vekkelsen varte ikke lenge i USA og når den kom til Europa varte den heller ikke lenge. Etter krigen var det meste av kjente spor borte og, de fleste død av alderdom eller tragiske død i krig og ulykker og kun noen få Guds menn var igjen som International menneske fiskere. De dro ut til Afrika og andre land mens et fåtall ble igjen som evangelister i sitt hjemland. Under krigen derimot var det Guds Frykt å spore, men den ble vel sort sett overkjørt av frykten for okkupasjons makten.

Vi skulle klart ha sett frukter av vekkelsen fra ca 1900 i dag, men i stedet ser vi andre og tredje generasjon som en frafallen masse som er i «beste fall» lunken som er verre en frafallen. Vi må helt klart spørre oss hvorfor:

Et av de viktigste spørsmål som vi bør stille oss er selvfølgelig hvorfor de ikke «skjer» noe i disse dager og i de to siste generasjoner i den vestlige verden. Selv Røde Kors og General Motors stiller seg spørsmålet om hva som er galt når de skjønner at omsetningen (fravær av sådan) vil bringe dem ut i en farlig situasjon (ingen frukt som varer).

Det er et poeng at de vers ( Matt 28:18-20) som brakte to super religiøse katolikker ut av mørket og inn i lyset på stranda her om dagen ble forkynt nøyaktig slik det står. Fra opplesing av skriften til dåpen var fullført tok 20 minutter. Dette skjer overalt hvor et rent, fult og helt evangelium forkynnes. (På de fleste andre kontinenter enn Nor-Amerika, Europa og Australia). Nå er det ikke noe poeng i at det skal ta kort tid, men når den Hellige Ånd er der så kommer erkjennelsen av at man trenger en Frelser. Det tar ikke lang tid.

Det skjer fordi Jesus har lovet at det vil skje når åndsfylte tar autoritet og går ut. Så når det ikke skjer så er det fordi det motsatte skjer. Falsk nådes forkynnere etc., vantro uten salvelse og autoritet, forkynner et falsk evangelium. Dette er ikke vanskelig å formidle evangeliet. En tenåring kan formidle evangeliet når han er salvet og opptrer frimodig i autoritet. Og selv en dyslektiker vil forstå det når han så åpner Bibelen for å lese.

En gang jeg og en venn var i Thailand besøkte vi en misjonsstasjon nær Pattaya. Innerst på området holdt en evangelist fra Texas til. Første gang vi besøkte ham ville han gjerne teste oss litt tror jeg og kom med følgende historie. Det skal sies at han var en tidligere Texas Ranger som sikkert hadde vært utsatt for litt av hvert da han nå var ca 60. Han navn var Roy og her er historien;

- En buddhist munk kom en gagn til hans hus og ba om hjelp. (Se for denne typen i en oransje serk og ikke noe hår). Broder Roy sa da som sant var at han kunne ikke hjelpe, men han kjente En som kunne. Roy forkynner ham da Evangeliet om Jesus og etter en kort stund er buddhisten villig til å ta imot Hjelp. «Så prøver jeg å overtale ham til ikke å ta imot» fortsetter Roy og spør oss om vi er enig i at det er en plausibel fremgangsmåte. Min venn og jeg ser på hverandre og tenker etter for å teste. Før vi får gitt vårt sametykke sier Roy: «For der hvor den Hellige Ånd er og overbeviser om synd og nøder til omvendelse er det umulig å overtale noen til IKKE å ta imot Jesus som Frelser». Vi nikke i enhet. AMEN.

Dessverre er de fleste som kaller seg troende i dag noen feiginger som ikke engang kan ta et mini halvskritt ut av sikkerhetssonen. Ikke engang når det gjelder å gi til misjon.

Det som skjer er i følge en bror (i spørsmåls form):
«Er det fordi vi lærer bort et annet evangelium?
Er det fordi vi lærer bort våre egne læresetninger?
Er det fordi vi ikke lærer bort alt Jesus underviste?
Er vi ulydige mot Hans Ord?»

Det er soleklart at han er inne på noe meget vesentlig og etter min mening er det alt dette pluss mer. Det kalles hovmod.
Ve alle dere doktrinemaker som gjør det vanskelig for alle i deres vei å komme inn til Herren Hvile med deres feighet og falske forkynnelse.

Og vi trenger å gå hardt ut. Vi må skjønne at betingelsen for at noen skal forstå og tro at Gud sendte Jesus ligger i dette med enhet og å ikke kompromisse Ordet. Vi kan rett og slett ikke gi opp enhet. Vi kan lese ut fra Apostlenes gjerninger om hvordan og hva som skjedde når det var enhet, når de ba i enhet og gikk ut i enhet. Helle stedet skalv, hele fengslet skalv, tusener kom til tro å ble døpt i vann og Ånd.

Det ligger en nøkkel for de som er ute å forkynner. De har en forsamling i enhet. De går i enhet. De opptrer i enhet. De er under bibelske prinsipper. De kompromisser ikke. De forkynner et helt og Hellige Evangelium. De holder ikke noe tilbake. De er villige til å gå i døden for Jesus. Det er klart det blir frukt som varer. Det er jo et løfte.

Så hovmodet hos disse dette gjelder (forfekter at vi skal være enige at vi er uenige) er kolossal og katastrofal og det mest triste er at de som går i bresjen kaller seg støtter, har «doktorgrad» de er «post hole diggers - Ph.D.» som graver en grav som de selv vil falle i. Mengden ser opp til de for øyeblikket, men snart vil de snart se ned eller ligge i samme grav. Det de bedriver er profetisk og vi skal ikke gå imot det for det vil ende opp i antikrists verdens kirke som vil komme før Jesus komme, MEN vi må advare den enkelte troende om ikke å ha noen som helst befatning med deres «tro» og handlinger.

Vi må i tillegg oppfordre alle til å søke enhet gjennom å lytte til den Hellige Ånd. Intet er umulig for Gud og før Jesus komme MÅ vi håpe på en vekkelse også i USA, Europa og Australia, ja til og med i Antarktis. Det vi trenger til dette er Enheten som beskrevet og å GÅ UT.

Enighet er derfor et «must» og vi skal strekke oss langt og lenge for å beholde dette eller komme tilbake til dette med total Enhet. Alt må foregå i kjærlighet og det er nettopp kjærligheten som ikke råder når det over lenger tid forekommer overgrep fra ledelsen. Da kan man ikke lenger sitte stille og ikke si noe. Hvis noen kommer og bruker diverse vers ute av kontekst mot en, som med kjærlighet prøver å konfrontere et onde i menigheten eller blant brødre, er det han som er hovmodig og ikke den som konfronterer.

Det er derimot en kjensgjerning at dette med å angripe med vers ut av kontekst i mange tilfeller blir brukt av de som er i ledende roller i en menighet eller forsamling. Hovmod.

Vi viser forøvrig til «Et dokument som maner til enhet» i slutten av boka.