Please visit

Please visit
Timeout Café And Ministry Ass, Inc.

Thursday, July 11, 2013

Kapittel 34 - Å leve i synd, falle og snuble.

16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. 17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. 18 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud! 1Kor 6:16-20

Et typisk eksempel på å leve i synd er å være samboende. For en troende er dette ytterst hovmodig. Eller om man, mot bedre vitenen, lever sitt liv i konstant ulydighet mot Ordet.

Vi har vel tre begreper og holde oss etter; vi snubber i så mangt, vi er hovmodige og faller, eller vi velger å leve i synd for å tilfredsstille våre lyster. Som er det ytterste form av hovmod.

Dette greier ikke menigheten å skille på. Det er selvfølgelig meget trist da det går hardt ut over de som det berører. Her som i andre kapitler ønsker jeg å gi eksempler fra eget liv. Når man som alkoholikker møter den totale utslått-het etter mange og lange år med drikking og innleggelse med forgiftning og ca 5 i promille så er det klart man trenger hjelp. Og hjelpen kom. Total frigjøring i Jesus Blod.

At man kan snuble og til og med falle i løpet av de nærmeste årene er noen ganger en naturlig del av tilfriskning prosessen. For mange. For noen er det sikker slik at man blir satt fri, helbredet, og aldri mer rører en dråpe, men for de fleste kan det bli en prosess. På grunn av hovmod. Etter at jeg ble ånds-døpt har jeg falt tre ganger i synd av dette slaget og havnet på sykehus med forgifting alle ganger. Det gikk slik til:

Jesus satte meg fri og jeg hadde overhode ikke behov for rus lenger. Mer enn det jeg avskydde rus. Det var bare ikke aktuelt. Det er ikke dermed sagt at satan slipper en ut av sitt grep uten kamp. Når jeg ble kalt inn i tjeneste i starten av 2003 ble dette så sterkt for meg at jeg måtte straks bekjenne gamle synder (beskrevet et annet sted i boka) da jeg følte at kallet var Hellig. Min venn og disippelgjører på det tidspunktet sa klart ifra at det var intet problem at jeg akkurat var kommet meg etter ett fall. Eller ramlet ned fra vannvogna som det så populært kalles.

Jeg hadde fått meg en lekse, men greide allikevel å fortsette og drikke lett-øl de neste tre årene. Noe som var medvirkende til nok et fall. Å ikke ta avstand fra alt som skummer var hovmod og egne lyster og ledet til en daglig snubling. Så når det kom en ultra vanskelig situasjon både, åndelig og sjelelig ble veien ikke lang til å falle for fristelsen. Jeg husker hvor utkjørt og sliten jeg var når en stemme fortalte meg at jeg trengte en pils. Jeg kunne knapt stå oppreist så sliten var jeg og hodet var som bomull, så fallet kom.

Det ledet meg etter noen uker inn på sykehus med forgiftning igjen. Da dette skjedde ble jeg bedt om å ta en pause fra tjenesten. Noe jeg var enig i. Det tredje og siste fallet i tjeneste kom da jeg var på reise i Filippinene i 2008. Jeg hadde enda ikke gitt opp å drikke lettøl og var ikke enda kommet meg ut av hovmodet. Uansett hvor sliten man er og hvor nedbrutt man er blir de valgene man tar til konsekvensen av handlingen.

Jeg husker jeg stod i et hotellrom straks etter ankomst til Manila og åpnet minibaren. Cola eller øl? Ingen lettøl i Manila. Der er klart. Og bare en pils, så jeg får slappet av. Det ble nok en gang et opphold på sykehus og enda verre jeg fortsatte når jeg kom hjem til Norge og etter kort tid rett inn på sykehus her også. Da fikk jeg sparken og hadde ikke lenger en tjeneste.

Men Herren Jesus Kristus min frelser sparket meg ikke og jeg fikk beskjed om å reise til en pastor-venn i Italia. Som nevnt tidligere.

Etter oppholdet i Italia tok jeg rett og slett en beslutning om total avhold, altså ligge unna alt som skummer. Ikke engang alkoholfritt øl vil komme over mine lepper. Dermed ble jeg satt fri nok en gang og brukte nå friheten på rett måte.

Jeg forteller dette fordi jeg har intet å skule. Hele mitt liv ligger vidt åpent for alle som vil se. Men også fordi at man må skjønne at det er forskjell på å falle og å leve i synd. Hadde jeg ikke omvendt meg og sluttet så hadde jeg vel fått flere fall. Men siden jeg til slutt tok en total konsekvens av mine svakheter, ja for de ble brukt som det av djevelen, og besluttet noe som var avgjørende, så er jeg i dag velsignet med kone og barn og ny tjeneste.

Det som skjedde var at jeg trodde at Herren hadde satt meg fri fra alkohol for at jeg skulle ha anledning til å drikke som vanlige folk, altså bli satt fri fra alkohol for å fortsette å drikke. Ta et glass i ny og ned til maten osv. Dette er ikke tilfelle. Jesus setter mennesker fri for at de skal fortsette å være fri. Men som vi så ofte gjør; vi bruker friheten til å fortsette og synde. Hovmod.

Historien forteller at i same periode så var det garanter mange som hadde en tjeneste og som levde i synd. Altså det var mer eller mindre synlig og etter ledelsens menig; og mer eller mindre viktig. Men det er ikke så «farlig» så lenge det ikke er for åpenbart. Man kan altså ikke skille på konseptet, snubling, fall og totalt hovmod. Man trenger ikke være hovmodig for å snuble, vi snubler jo daglig i så mangt i følge Guds Standard, men hovmod kommer før et fall. Det som derimot er verre er det super hovmodet som finnes da man nekter å omvende seg og slutte med å leve i synd. Dette blir ofte oversett i en menighet i dag. Man feier det under teppe. Mens en synlig snubling blir behandlet som den største katastrofen.

Vi må huske på og lære av Skriften. Om for eksempel forskjellen på Saul og David. Mens Saul fikk beskjed om følgende;

For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge. 1Sam 15:23

Mens David selv om Han var en morder og horebukk ble kalt en mann etter Guds hjerte. Hva kan det komme av? Fordi at han var mer enn villig til å omvende seg når profeten fortalte ham sannheten. Det er nemlig ikke slik at Herren vektlegger våre fall. Men Han vektlegger vår uvilje til omvendelse. Å leve i synd mot bedre vitende og ikke være villig til å omvende seg er å være rebell. Så altså på lik linje med trolldoms-synd og avgudsdyrkelse.

Men dette tar ikke menigheten høyde for. På toppen av det hele er de unnfallende da de ikke engang konfronterer eller advarer. Ikke så mye som en liten advarsel blant brødre. De er mer opptatt av at noen kanskje snubler i å si noe eller gjøre noe som vedkommende ikke engang er klar over er feil. Så lenge det er synlig. Derfor er de også kommet under å feile på den advarsel som Jesus er viktig på: døm rettferdig.

Noe som er også er meget viktig for menigheten er jo at man må følge de bibelske forskrifter her. For en som er advart tre ganger og ikke omvender seg skal han være en hedning. Dette er altså for den som velger å leve i synd. Drikke seg beruset hver helg for eksempel. Som jo flere innen ledelse og eldste gjør i flere menigheter i dag. Som å leve samboende eller med en kjæreste og ha sex med eller uten samleie hver helg eller oftere.

Eller for eksempel å vrake kona for en annen og leve i synd på den måten.

Men hvis man skulle komme i fare for å snuble så blir dette samtaleemne #1 og kritikken kommer som regel ikke bare fra ledelsen men også fra baktalelsen. Som for eksempel en nyfrelst som ikke skjønner at han bør slute å røyke. Som foreksempel en livat kvinne som har noe for korte skjørt eller for dyp utringing. Å være slave av tobakk er selvfølgelig synd og å kle seg utfordrende like dann.

Men dette er hva vi kaller snubling hvis man, når noen kommer å forklarer det for vedkommende, ender opp med omvendelse.

15 Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. 17 Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Matt 18:15-17

Veldig klar tale. Men dette blir ikke fulgt. Man velger heller en verdslig løsning som vi ikke bør være kjent med. I tillegg kommer selvfølgelig at man har partier. Det gjør det hele enda mer innfløkt. Og på toppen av dette igjen vil man ikke innrømme at i visse sammenhenger bør man påberope seg inhabilitet når kjødelig familie skal behandles.

Det kan ikke være slik at barn av lederskapet kan slippe unna med noe som ikke andre i menigheten slipper unna med. Det blir jo som å være mindre kjærlige mot sine egen enn andre ... fordi man ikke konfronterer og advarer og tar et oppgjør med synden.

Det må altså tas et oppgjør med dette hovmodet som det er å ikke behandle all synd etter skriften.

For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. 1Joh 5:3

Tuesday, July 09, 2013

Kapittel 21 - Uviljen til konfrontering (Fra “Hovmod”–en bok om hovmodet i menigheten)

En gang kom jeg i «skade» for å kommentere til noen religiøse personer om at jeg har en konfronterende tjeneste. At den tjenesten jeg står i er og blir at jeg er nødt til å være konfronterende ganske så ofte. Jeg fikk høre; «hvor står det om i bibelen? At man kan ha en konfronterende tjeneste?» - Vel jeg kan fortelle leseren og alle andre at hvis din tjeneste for Herren Jesus Kristus ikke er konfronterende så har du ingen tjeneste i det hele tatt.

11 For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. 15 Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg. Tit 2:11-15

2 Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. 4 De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. 2Tim 4:2-5

Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 1Tess 5:14

Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. 1Tim 5:20

En klok sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. Ord 13:1

Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult. Ord 27:5

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mer velvilje enn den som smigrer med sin tunge. Ord 28:23

Kanskje de som påstår at man ikke skal konfronter og irettesette kan holde kjeft etter å ha lest dette. Stoppe opp med sin hovmodige holdning og omvende seg. De er noen feiginger som ikke eier kjærlighet fordi hvis du ikke konfrontere, irettesetter og formaner din bror etter skriften så har du ingen brødre! For et hovmod.

Det er ikke nødvendig å komme med denne alltid etterslengende «frasen» om at vi skal gjøre alt i kjærlighet. En som babler om dette hele tiden er hyklersk og hovmodig. Han skjønner ikke alvoret og har ingen forståelse av at selv en far bruker sønner til å holde datter stille selv om hun hyler aldri så mye når et sandkorn fra øyet må fjernes.

Vi er noen pinglete feiginger som er unnfallende i å advare de som er på vei utfor stupet.

Shared from Why Revival Tarries (1959) av Leonard Ravenhill:

Could a mariner sit idle if he heard the drowning cry? Could a doctor sit in comfort and just let his patients die? Could a fireman sit idle, let men burn and give no hand? Can you sit at ease in Zion with the world around you DAMNED?

(Kan en sjømann sitte inaktiv hvis han hørte en som var i ferd med å drukne gråte? Kan en lege sitte komfortabel og bare la sine pasienter dø? Kan en brannmann sitte inaktiv, la menn brenne og uten å gi en hånd? Kan du sitte rolig i Sion med verden rundt deg fordømt?)

Vi spør; er det formålstjenlig å advare en gang for lite eller en gang for mye? Det sier seg jo selv. Men i menigheten i dag er det slik at vi blir advart mot å advare. Det kan jo hende vi tar feil, er feilinformert eller at det ikke er så ille som det ser ut til. For noe sludder. Rop ut heller en å ti stille. Tar du feil; ingen skade skjedd. Men hvis du ikke gjør det og det stemmer kan resultatet være verre en døden ...

En meget viktig sak som må konfronteres i denne sammenheng er familie klaner i store og små menigheter. Familien, den kjødelige, kommer alltid foran Guds ord. Merkelige greier. At vi ikke kan begripe at det er å gå i en dyp farlig felle:

For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. Joh 12:43

De vil heller holde seg inne med sin kjødelige familie enn med Gud.

Jeg konfrontere en gang en eldste med at hans bror (i kjødet) levde i synd og samtidig hadde en ganske så ledende rolle og ble sett ganske så opp til i menigheten. Spesielt av de yngre. Jeg spurte hvorfor er det ingen som tar affære. (Jeg hadde da gjort dette og advart broderen). Jeg fikk til svar at man greide ikke fordi det var og ble for sårt. Er det kjærlighet? I min egen familie har vi måtte gjennomgå mye fordi min avdøde far var av den oppfatning at hvis vi ikke advarte så var vi faktisk ultra ukjærlige.

For hva skjer? Jo den som er på vei til Helvete blir ikke advart og vi som er på vei til Himmelen forandrer retning på grunn av unnfallenhet. Som sikker nevnte før i et annet kapittel; det kan skrives en bok om unnfallenhet i menighetene. Det er rett og slett en tilstand som er blottet for kjærlighet og hvis vi ikke begynner å advarer vil mange ha et stort problem en dag. For IKKE å hatt kjærlighet.

Hvor kommer all denne feigheten og likegyldigheten fra. Jesus er jo soleklar om hvordan vi skal oppføre os. Vi er fortalt i sterke ordlag at vi skal advare. Likeledes under den gamle pakt:

17 Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. 18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø! – og du ikke advarer ham, ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

19 Men når du har advart den ugudelige, og han ikke omvender seg fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. 20 Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtsstein i hans vei – han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd. De rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 21 Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot seg advare. Og du har reddet din sjel. Esek 3:17-21

Vi anbefaler også leseren til å lese Esek 33: -

Herren taler om Esekiels kall til å være vekter for Israel, 1-9. Den som vil omvende seg, skal leve. Men den som gjør urett, skal dø, 10-20. Profeten får høre at Jerusalem er tatt. De som ennå bor blant ruinene, blir minnet om å leve etter det ord de hører fra profeten, 21-33.

1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.

4 Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. 5 Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. 6 For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. 7 Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? 8 Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.

9 Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? 10 For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt. 12 Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!

13 La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet. 14 Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. 16 Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat. 17 Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse.

18 For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, 19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, bad om at det ikke måtte bli talt mer til dem. 20 For de kunne ikke utholde den befaling som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines! 21 Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver.

22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, 23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. 26 Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. 27 Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. 28 Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild. Heb 12:1-29

Vi bommer i dag totalt på begrepet ondskap. Fordi vi reagerer, beregner, dømmer og sammenligner etter kjødet. Hvis vi ikke advarer og formaner et søsken og samtidig kaller oss Guds Barn er vi rett og slett onde.

Du må ikke tro at alt det som verden regner som ondt; voldtekt, mord, ran, osv er noe som helst ondt i forhold til å lure et søsken til Helvete. Ja for det er det vi gjør hvis vi skjønner at noen er på vei ut for stupet og vi overbeviser dem om at alt er OK. I stedet for å advare, konfrontere de med sin vandring og oppfordre de til å vende om.

Hvis vi skal legge de Åndelige realiteter på dette blir vi nødt til å legge det under dette;

19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud. Joh 3:19-21

og

Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? Luk 6:46

Så når vi da tar inn over oss at dette er realiteten hvis vi ikke konfronterer en som er i ferd med å gå fortapt, men heller forsikrer han om at han er OK, så blir det å komme under at vi hater lyset. Og hater vi lyset så kan vi jo selv regne ut hva vi elsker.

Monday, July 08, 2013

Kapittel 20 - Uvaner (synd) i menigheten (Fra “Hovmod” - en bok om hovmodet i menigheten)

Dette skjer på grunn av hovmod.

La os ta opp det som ingen tør eller vil ta opp. La oss ta et oppgjør med det en gang for alle. Vi som er så dyktige på å lage doktriner. La oss sjekke om det ikke finnes Skriftsteder som kan tolkes for en gan skyld i riktig retning når det gjelder dette.

Bare for å ha sagt det så ingen skal misforstå. Det foregår ting i menigheten som er bra. Det er ikke slik at menigheten er lik verden i den forstand at Jesus har forsvunnet ut og ikke er hode lenger. Jesus har full kontroll på alle ting og det blir feil å si at menigheten er blitt lik verden. Men noen gang kan det helt klart se ut som det.

Det foregår ting i menigheten akkurat som det gjør utenfor menigheten.

Selvmord, abort, skilsmisser, mobbing, baktalelser, kleskoder, kameraderi, partier, politikk, røyking, drikking, festing, ungdomskultur, «klikker», dop, pillemisbruk, utukt, hor, økonomisk svindel, løgn og bedrag, osv.

Saken er den at det er noe forskjellig hva vi oppfatter av to grunner. Vi er uvitende og tolerante og vi skyver det under teppe. Hovmod.

Vi er feige å tørr ikke ta det opp. Hovmod og unnfallenhet. Dette i si seg selv er den «verste synden» - å ikke ta et oppgjør med synd og «uvaner» i menigheten. En av de verste uvanene i en større menighet er selvfølgelig at vi ikke gidder å knytte kontakt med de som er søkende for vennskap. Vi klikker oss sammen og er ultra uvillig til å slippe inn i vår krets.

I en større menighet la oss si ca 2000 med-lemmer og ca 500-800 på møtene kan du antagelig komme å gå «usett» i 10 år. Hallooo vi snakker om at en av Jesus minste blir oversett i 10 år. Jeg er skyldig, du er skyldig og alle er skyldige fra pastorer til eldste og andre «ledere». For hvis det er slik leder vi IKKE lenger.

Vi higer etter å se at menigheten vokser, men gidder ikke gå bort å si hei til et ukjent ansikt etter møte.

For å ta kanskje det verste først. Baktalelsene. Utad er vi så fromme at vi ikke engang kan neven et navn uten at vi mener å ha kommet i skade for å baktale. Vi virker så ytterst fromme at det er til å spy av. Men sannheten er at når vi kommer inn i vår innerste sikkerhetssone, med ektefeller og svært gode venner så varer ikke dette lenger. Jeg sier ikke at vi ikke skal kunne samtale i tjenesten om de vi har fått på hjerte av Herren og som vi betjener og at mann og kone ikke skal kunne ha samtaler om andre i menigheten, men jeg snakker om det som kan bli til skade for vedkommende dersom det begynner å bli et rykte i menigheten om noe som er en løgn. De som har startet dette ligger dårlig an for å si det sånn.

I Filippinene er dette så utbredt at det er nærmest helt vanlig å bruke hele dagen til å sitte sammen og baktale andre. Det kalles «chismiss» og det er hobby på lik linje med TV titting, drikking og slåssing. Her kommer en historie om hvor galt det kan end etter at det har gått et par runder fra munn til munn.

En av flere ganger var vi først på stedet etter en motorsykkel ulykke uten hjelm. Sykehusene her er fulle av slike skader. Vedkommende lå med ansiktet ned i en blodpøl og etterhvert kom det mange skuelystne, men ingen hjalp. Vi fikk lagt han over i mer eller mindre stabilt sideleie og bestilt ambulanse. At vi ba om helbredelse skulle være unødvendig å tilføye, men like vel; vi gjordet det. Med fornuften og i Ånden. Det er vel derfor han lever i dag tror vi. All ære til Jesus.

Alkohol var selvfølgelig med i bildet og situasjonen var kritisk da de dro avgårde med ham i ambulansen. Vi fortsatte imidlertid å be, med stor tro. Det viste seg at dette var en venn av en broder, en av våre entreprenører for CubeX Housing Corp., også han var virkelig glad for at vi var kommet til stedet. Også han mente at det var Jesus som hadde reddet hans venn den dagen. Alltid all ære til Jesus. AMEN.

Men, etter to dager fikk vi vite av naboene at han var død. Jeg trodde ikke noe på det og sjekket med vår broder. Han sa at det er løgn fordi vedkommende levde, men var i koma. Vi ble enige om å fortsette å be. To dager etter det fikk vi vite enda en gang av naboer at nå var han virkelig død. Vi sjekket igjen og fikk vite at nå var han ute av koma og til observasjon. Han ble utskrevet ikke lenge etter og vår broder ga sin venn ettertrykkelig beskjed om at han var i livet på grunn av Jesus. At han hadde troende som ba for ham. Han sa seg enig og lovet å komme på besøk i kirken.

Har ikke sett ham, men vi er jo vant til at de fleste ikke er villige til å komme tilbake å gi Jesus Ære. Vi har derimot blitt fortalt av naboen at han stadig kjører rundt full på en motorsykkel uten hjelm. Det tror vi derimot på. Far vi ber i Jesus navn om at han ikke må dø i sin synd.

Som vi ser så skal man ikke tro på noe av det man hører og bare halvparten av det man ser. Ja uten å sjekke om det er i Skriften. For å være sikker.

Vel det er selvfølgelig noe drøyt, men man må forholde seg til Skriften når man hører historier. Vi synder alle på dette området og det er unnfallenhet som er på sitt verste.

19 Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. 20 Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. 21 Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. 22 Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! 1Tim 5:19-22
videre:

20 For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer – og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden. 21 Jeg frykter for at min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal måtte sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og skamløshet de har drevet på med. 2Kor 12:20f
Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. Jak 4:11

Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. 1Kor 5:11

og mange, mange andre steder står dette meget klart.

La oss avslutte med noe som eksisterer i dag og som har alltid eksistert i menigheten. Om dette går under synd eller ikke for den enkelte gjøre seg opp en mening om, men en ting er sikkert, bra er det ikke.

Vi har en tendens til å følge verden i den kleskoder og språkbruk. Om dette er å bli tilsølt av verden for også den enkelte gjøre seg opp en mening om. Jeg vet også at jeg er i ferd med å dra på meg et rykte om å være «lovisk», men det bryr jeg meg ikke noe om . Så vidt jeg vet så har jeg rykter som «lovisk», radikal, fundamentalistisk, konfronterende, spisse albuer og andre ting i sekken allerede. Jeg vil bare minne om at å være «lovisk» er å tro at man blir rettferdiggjort av å holde loven. Enhver kan jo gjøre seg opp en mening om forfatterer etter å ha lest boka og hvis noen har noe klage på så send klagen videre til Hovedforfatter.

Hvis vi ikke kan være radikal, holde på fundamentet, være konfronterende for Jesus så for vi heller la være, men en dag vil vi få spørsmålet hvorfor vi lot være. Akkurat som Vår Herren og Mester, Jesus Kristus, ikke hadde en konfronterende tjeneste. Den var så konfronterende at det kostet Ham livet.

Så tilbake til «verdens kleskoder og språkbruk»

Det er helt klart at spesielt i ungdomsmiljøet og også spesielt i «ungdomsmiljøet konfrontert av senior miljøet» er det mye som skurrer. De eldre skal ikke være så opptatt av tingene som de er og ungdommen skal ikke ta så lett på tingene som de gjør. La oss forklare.

Når utringning av blusen er så stor at så fort sangerinnen lener seg frem 20 cm så faller nesten hele puppen ut så er det klart at selv noen i ungdomsmiljøet vil reagere. At de eldre reagerer må ungdommen forstå. At derimot pastoren ikke reagerer kan derimot ingen forstå . Det kan hende at vedkommende er i familie. Dette eksempel bør sette nok fokus på problemet rundt dette uten at vi trenger å nærme inn på hvert eneste eksempel som forekommer. Det vil imidlertid vil gjøre er å gi de graverende eksempler på hva som forgår og ikke foregår.

Tidlige troende:

Kristendom i dag:

Villige til å selge alt de hadde for fremgang for evangeliet

Kjøper et flott hus til mange millioner og en bil til en million og går i en klubb kalt kirke

Slått, pisket, myrdet, undertrykket, fengslet for evangeliet

Står i koselige kirkebygninger og holder på med all mulig aktiviteter å håper noen vil komme

Forkynte sunn sann lære og mediterte på Ordet for å bli mer kjent med Jesus

Vanner ut evangeliet så det til slutt ikke har noe å gjøre med Skriften

Troende ivrige etter å lære alt om Jesus

Såkalte troende kan et par vers som tilfredsstiller deres ego

Villige til å ta opp sitt kors hver dag

Ikke villig til å gjøre noe som helst

Lys i verden, levde et uselvisk liv til etterfølgelse

Ønsker å skli inn i verdsligheten å gjøre som vantro

Tjeneste for andre

Bare om meg, meg, meg, meg

Messias gjør fred mellom man og Gud

Blir korrupt og «tror» på Jesus for å få en billett til Himmelen

Blir født på ny

Trenger ingen endring uansett ...

Listen kunne vært lang. Meget lang.

Som skjønner er det mer enn bare uvaner vi vil til livs. Vi vil til livs en livsstil som er kommet inn i menigheten. Som gjenspeiler seg i alt og alle. Dette er hovmod og det må bort skal menigheten igjen bli et sted som mennesker blir tiltrukket av.

Det er ikke slik at mennesker blir tiltrukket av en dårlig kopi av noe de allerede har. Vi vinner ikke verden ved å bli lik verden. Vi med kunne tilby noe som verden ikke har. Vi må kunne tilby noe som verden lengter etter. Det heter kjærlighet, fred og glede som er Åndens frukt, en frukt av gjenfødelse.

Så får det heller være at man blir mobbet for alt fra kleskoder og språkbruk. Så får vi si nei til tatoveringer og røyken. Så får vi si nei takk til rødvin og joint. Noe må vi vel klare å gjøre/la være å gjøre for Jesus. Skulle det være vanskelig å ta på en annen bluse hvis noen tar anstøt? Hvis et eldre ektepar mener at vi skulle kle oss pent og komme tidsnok til møte skulle da ungdommen gi dem rett? Eller være i opposisjon som verden og komme slentrende 20 minutter for sent i halvsøvne med skrukkete møkkete klær med halve ræven ute?

Jeg foreslo en gang om vi skulle begynne møte en gagn en time tidligere (fra 11 til 10) siden alle så ut til å slik hastverk med å komme seg hjem til poteter og middag. Men da fikk jeg til svar at; «nei heller en time senere for hvis vi flytter det til 10 kommer det hvertfall ingen ungdommer».

Snakk om å være giddaløse for Jesus. Vi må altså ha flere møter på en søndag fordi ungdom har festet for mye om lørdagen til å gidde, orke eller må bli kvitt fyllesyke for å gå på møte. Så derfor er det hos de fleste store menigheter gitt opp og være en fler kulturell, fler-generasjons menighet.

Og mens vi snakker om kulturell. Jeg var vitne og tilhører en gang på et menighetsmøte at vår søstre og brødre i Jesus Kristus ble titulert «de derre». Og det av en som ikke engang var født norsk. Ikke det at det gjør det noe verre eller bedre, men det viser i alle fall et ultra hovmod av verdensklasse.

Jeg hørte en pastor si en gang med tårer i øynene at han hadde vært Time Square Church i NY og hvor begeistret han var av å se alle hudfarger, mennesketyper (ex hallikker og ex prostituerte og godtfolk) og alle aldre samlet under en gudstjeneste. Vel det skulle jo være det naturlige ikke ikke det unaturlige. (Som det antagelig er i den kirken).

Så langt har vi nemlig kommet at det naturlige her blitt det unaturlige og vise versa. Som Jesus advarer mot i Matteus 24 og Lukas 21, samt Paul beskriver i Romerbrevet første kapittel og som også andre som Peter nevner i sine brev.

1 Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. 5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. 2Tim 3:1-5

Så vi spør, kan det være mulig at vi kan ydmyke oss et par hakk for å komme dette til livs. Det er tross alt bare verden som har sneket seg inn i menigheten. Det er jo slik at de som sniker seg inn i menighet skal bli forvandlet når de ser hvilken Jesus vi tilber. Det er blitt kompromisser over lang tid og vi må være villige til å ta et oppgjør med hovmodet.

Det er jo selvfølgelig forskjellige arter av grov falsk handlemåte i menigheten. Her er en.

Det inviteres til nattverd og man kommer med følgende invitasjon:

«For dere som ikke har gjort dette før og som ønsker å invitere Jesus inn i deres liv så er det bare å komme å drikke å spise så vil det bli tatt som et tegn på at dere er et Guds barn». (Se egen omtale under det eldgamle falske.)

Hvor innmari ille falskt kan det bli. Vi har i et annet Kapittel snakket om det falske med en «frelses- bønn», men dette overgår jo all fantasi. Dette er fordi man ikke vil støte noen. Så man følger ikke den gamle tradisjonen om å komme frem og bøye kne. Man har ikke frimodighet nok til en gang å spørre om noen vil omvende seg å få tilgivelse for synder ved handsopprekking.

Og her kommer vi jo til en annen del av uvaner og synd i menigheten. «Alter kallet» eller hva vi ønsker å bruke av navn på en invitasjon til å bli ledet til å bekjenne synder og få tilgivelse og bli rettledet til å bli regnet blant dem som har fått arvedel gjennom å bli helliget gjennom troen på Jesus. Det er ikke eksisterende lenger. Det skulle jo aldri være et møte uten en oppfordring til å komme inn for Herren å bekjenne synder. Til og med sier Skriften:

Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. Jak 5:16

Omvendelse er en daglig sak. Eller er det ikke lenger nødvendig med dette?

Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. Luk 9:23

Har vi blitt så hovmodige at vi tror at dette ikke lenger er nødvendig? At vi etter Guds Allmektige Standard ikke synder selv en eneste dag? Jeg er sikker på at hvis Han som er den eneste som kan se inn i mitt hjerte brettet det ut for meg i fult Hellig lys ville jeg kastet med ned å søkt tilflukt under et teppe. Jeg ville antagelig ha vanskelig for å komme over en slik «fornedrelse».

Kan vi huske på at vi ikke kan se vårt eget ego slik Jesus ser det. Og andre ting som vi ikke er villige til å gjøre er sette:

13 Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! 14 Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. 16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. 17 Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. 18 Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde. 19 Mine brødre! Dersom noen iblant dere har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, 20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder. Jak 5:13-20

Vi kjenner så godt til disse skriftsteder, men vi er ikke villige til å underordne oss. Det er endeløst med ting vi ikke ønsker å underordne oss i menigheten. Vi snakker om endeløst. Tror vi at vi har blitt bedre eller verre med tiden? Tror vi at vi er bedre enn Korint, eller Roma eller alle de andre byene med en lysestake. Tror vi virkelig at hvis Jesus skulle skrive et brev i dag til menigheten i LA, NY, Oslo, London, Tokyo eller Sidney eller Reykjavik eller Rio at det hadde vært rose brev på rosa sider?

Det er så mye å rette opp at det nesten ikke er mulig å se enden. Det som er saken er dette:

13 Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon. 14 Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham. 15 Og han sa til dem: Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne. 16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt. 17 Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort. 18 Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor. Luk 16:13-18

1 Da talte Jesus til folket og til sine disipler 2 og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke. 4 De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. 5 Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store. 6 De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste seter i synagogene, 7 få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. 8 Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. 9 Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. 10 La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. 11 Men den største blant dere skal være tjener for de andre.

12 Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. 13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. 14 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. 15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! 16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. 17 Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? 18 Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. 19 Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven?

20 Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. 21 Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. 22 Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. 23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! 25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. 26 Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. 28 Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, 30 og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! 31 Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. 32 Så fyll da opp deres fedres mål! 33 Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? 34 Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. 35 Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarias, Barakias' sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. 36 Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt! 37 Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. 38 Se, huset deres skal bli liggende øde! 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Matt 23:1-39

Ja dette sier alt. Det er her vi må starte. Vi må forstå at dette angår oss alle. Da vil vi kanskje ydmyke oss til å ta en helse sjekk som det så morsomt heter. Det er selvfølgelig ikke en helse sjekk som trengs men en hovmod sjekk.

Altså ikke en «helsesjekk» for å fine ut om alle er fornøyd, men en hovmod-sjekk for å finne ut om Jesus er fornøyd. Ikke en helsesjekk på kjødet men, en hovmod-sjekk på hjerte.

Vi kan ikke al være å nevne dette, så kan jo alle og enhver sjekke seg selv å gi rapport til Herren om de trenger å omvende seg å få tilgivelse:

1 Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. 3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.

7 Gjør derfor ikke felles sak med dem! 8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! 9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. 13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbaret, er lys. 14 Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.

15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. Ef 5:1-21

Sunday, July 07, 2013

Kapittel 5 - Tilgivelse og utviskelse – (Fra boken “Hovmod” – om hovmodet i menigheten)

En anen type hovmod som er fremtredende i menigheten er doktrinen om tilgivelse. Vi tror vist at det er eldste som bestemmer når vi skal gi og be om tilgivelse. La os være krystallklare på området; tilgivelse skal gis omgående og uten «men», «fordi», «dersom» og alt det andre tillegg som vi presterer i sammenhengen. Det samme med å be om tilgivelse både til Jesus og til nesten.

På et bønnemøte greide en pastor å undervise om at det ikke er nødvendig og tilgi med en gang. Skriften er helt klar:

14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. Matt 6:14f

til og med mer:

Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. Mark 11:25
og mer:

22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre! Matt 5:22-26

Under tilgivelse hører også "utviskelse". Vi trenger hjelp av den Hellige Ånd til begge deler. Noen forfekter at tilgivelse er en ting mens tillit må bygges. Begge deler er derimot definitivt et valg. Saken er jo helt klar. Vi kan ikke ha noe imot noe vi ikke husker. Slik er vår Far og slik er vi ment å være. Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Ønsker vi tilgivelse? Ønsker vi utviskelse. JA! vel ... Guds Fred.

Heb 8:12: For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu.

De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu. Jer 31:34

På toppen av dette la oss snakke litt om barmhjertighet. Ja la oss snakke litt om kjærlighet. Agape kjærlighet.

1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. 4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1Kor 13:1-13

Hvis du ikke finner at vi skal glemme her så må du nok studere dette om igjen. Likeledes;

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. 23 Mot slike er loven ikke. 24 De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. 25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! Gal 5:22-25

Det er helt klart at vi må glemme. Om dette blir det ikke forkynt. Jeg vil driste meg til å si at det ikke er tilgivelse i noe vi absolutt ikke vil glemme fordi vi ønsker å ha det som en huskelapp for ikke å bli såret igjen eller for ikke å bli lurt igjen eller ... osv. Vi kjenner alle utrykket; «la os ikke glemme» og det går som regel på Lenins utryddelse, Holocaust, Røde Khmer, Balkan, 9/11 og lignende. Jeg sier det er derfor det ikke er fred. Fordi vi ikke er villig til å glemme.

La oss ta konsepter med at tillit må bygges. Når det gjelder oss selv er vi ikke enig i det. Vi har begått en feil, vi ber om tilgivelse, vi omvender oss skikkelig og fullstendig og vet at vi er forandret og dermed ønsker vi en ny sjanse. Dette er ALLTID tilfelle med Jesus. Han gjør det hver dag med alle som har denne holdningen. Men vi som kaller oss hans brødre og søster er ikke villige til å gjøre det samme.

Jeg vil ikke bli såret igjen. Hallo, hvor mange ganger daglig sårer vi Herren. Alle troende til sammen? Millioner av ganger hver dag. Får vi en ny sjanse? JA Får vi rene ark hver gang? JA! Er Jesus redd for å bli såret igjen. NEI. Skal vi lide med Ham? JA Osv. Man kan ikke forkynne tilgivelse uten å forkynne utviskelse.

Jeg minnes svakt en gang en som stod meg særdeles nær muligens var såret over noe, eller skuffet over meg, eller rett og slett frustrert og kom med en særdeles sårende bemerkning. Det eneste jeg kan oppdrive av minner og etter at jeg er ferdig med denne boka er jeg sikker på at jeg må lese den selv for engang å bli minnet på at jeg ikke husker. Fordi; Jeg fant det så sårende at jeg straks ba Herren om å fjerne det fra min hukommelse. Noe han gjorde. Jeg tilgav dirket og høyt der og da og da jeg var blitt alene ba jeg om dette. Selv om jeg har prøvet å husk hva det dreide seg om er det umulig for meg. Takk Jesus.

Og en annen ting. Etter 9/11 har holdning om at vi ikke trenger å tilgi bare ugjerningen er stor nok forsterket seg kraftig i den «kristne» verden. Forsterket seg enorm vil jeg si. Ting var på vei inn i glemmeboka, men nei vi går i fella til djevelen og mener at det er ingen tilgivelse for den type handlinger. Hva med Jesus som henger på korset. Skaperen blir naglet til korset av skapelse. Mens han henger etter armene og Hans ben blir spikret roper han:

Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem. Luk 23:34

Selv når Jesus ble forrådt av Judas i Getsemane:

Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. Matt 26:50

Men vi sletter en Facebook venn bare for et ord som vi ikke liker, Selv om det skulle være et Guds Ord. Hovmod, Jeg sier igjen; dette er ytterste konsekvens av hovmod som er rebelsk-het.

Vi mener vi har rett til å huske. Hovmod. Gjennom hele boka vil Herren Jesus minne oss på ved sin Hellige Ånd at vi ikke har rett på noe som helst. Vel har Jesus gitt oss noen rettigheter som hvis vi tror på Ham så vi blir vi gitt retten eller kraften (KJV) til å bli Guds Barn, men det er noe annet som vi vil belyse senere under delingen vedrørende nåde.

Alt er mulig for dem som tror. Noen sier at det er bare de med stenhjerte som kan glemme. Hvor feil går det an å ta. Akkurat som Jesus har stenhjerte.

24 Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. 25 Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans hustru og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! 27 Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og ettergav ham gjelden. 28 Men da tjeneren kom ut, møtte han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! 29 Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! 30 Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. 31 Men da hans medtjenere så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. 32 Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg, fordi du bad meg. 33 Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? 34 Og hans herre ble vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. 35 Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror. Matt 18:24-35

I dag er forkynnelsen blitt så falsk at man mange steder forkynner at man ikke trenger å få eller gi tilgivelse for å komme inn i Guds Rike. Vel, man må bli født på ny for å komme inn der. Så hvis noen som leser denne boka tror at Jesus døper noen i den Hellige Ånd som har hjerte fult av en bitterhetens ånd så må de vel muligens tro om igjen. Vi skal selvfølgelig overlate dette til Jesus, men den Hellige Ånd deler ikke rom med bitterhetens ånd.

18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: 19 Gi også meg denne makt, at den jeg legger mine hender på, må få Den Hellige Ånd! 20 Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! 21 Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. 22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! 23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. 24 Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg! Apg 8:18-24

Det er her faren ligger; i at man ved å ikke tilgi åpner for at bitterhet får rotfeste i oss. Denne bitterheten vil etterhvert gå over i fysiske sykdommer og all velsignelse som vi måtte ønske oss og all fremgang og suksess vil forsvinne som dugg for solen. Mange som i dag går rundt med fysiske lidelser har en mulighet til å bli helbredet fra dette ved å kunne gi slipp på hovmodet, som bitterhet er. Dette starter altså med uviljen til å gi og ta imot tilgivelse. Eller skal vi si; det starter med hovmod.

Jesus sier:

Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Luk 6:31

Her er sjekklisten:

1. Ønsker du å bli tilgitt?

2. Vil du at mennesker skal glemme det dårlige du har gjort?

3. Vil du at de skal stole på deg igjen?

4. Vil du at de ikke skal baksnakke deg?

Trenger vi å si mer?

Saturday, July 06, 2013

Kapittel 10 - Kontroll og det sekteriske i en foretaks kirke.

Sal 101:5: Den som hemmelig baktaler sin neste, ham vil jeg utrydde. Den som har stolte øyne og et oppblåst hjerte, ham vil jeg ikke tåle.

Når mye av disse ting kommer opp i menigheten viker de fleste unna. I foregående kapittel berørte vi saken med å komme inn på doktrine og vi har berørt saken i flere kapitler hvor vi kommer inn på denominasjoner. Likeledes det Økumeniske og Verdens Kriken. Se senere kapitler.

De fleste sekulære beskrivelser av ordet sekt går på lange forklaringer med alltid masse negativt i lasten. Mye av det er riktig og mesteparten feil. Ja helt riktig; en salig blanding. Vi vil derimot kort forklare det sekteriske:

Det er å utøver kontroll. Og de baktaler.

Nedenfor stående har flere kjennetegn på sekt. Altså det som ikke er åpenhet og ikke er etter skriften, det som kommer inn under «ikke» (6):

Forkynn evangeliet for fattige - ikke underholde de rike
Gjensidig underordning- ikke hierarki
Tjenerskap – ikke lederskap
Kropp – ikke institusjon
Tjenestegaver – ikke embeter
Dialog – ikke monolog
Bære de svake – ikke dyrke stjernene
Barmhjertighetsarbeid – ikke moralisme
Fellesskap – ikke retorikk
Prøving – ikke knebling
Relasjoner – ikke organisasjon
Gjennomsiktighet – ikke lukkethet
Toleranse – ikke konformitet
Husmenighet – ikke foretaks-kirke

Vi kan legge til:

Ydmykhet – ikke hovmod

Den Hellige Ånd – ikke kontroll av eldste

Åpenhet– ikke baktalelse

Ærlighet – ingen halve sannheter

Stødighet – ingen vaklende kompromisser

osv ...

Det er klart at det er mange begreper her under «ikke» som er en sterk realitet for de fleste menigheter. Er du en pastor, eldste eller leder i en menighet er dette en grei sjekkliste. Kast alt hovmod over bord og lytt til dit hjerte om dere ikke kommer inn under en eller to av disse «ikke». Dersom det er tilfelle er det jo bare en ting å gjøre. Omvende seg.

Vi vil ikke forlate det sekteriske før vi har sagt noe om dette:

Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. Åp 2:6

14 Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn – å ete avgudsoffer og drive hor. 15 Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. 16 Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Åp 2:14-16

20 Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. 21 Jeg gav henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. 22 Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. 23 Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. Åp 2:20-23

Åpenbaringen er vel den boken blant 66 som er mest «debattert», kanskje sammen med Daniel som gå på mye av det samme. Dette derimot går på:

Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, Åp 1:19
Det om de syv lysestaker som er de syv menigheter, som er nå.

Det er derfor at det ikke skal tolkes, men bare tas som det står. Kan ikke huske at noe annet har blitt fortolket på en måte som er så misvisende som disse to kapitler og resten av Åpenbaringsboken. Vel har fortolkninger av brevene blitt forsøkt utlagt som både det ene og det andre og har selvfølgelig blitt gjort til doktriner, men Åpenbaringsboken slår kanskje de fleste når det gjelder å bli misforstått?

Vi vil behandle det som det står. Det handler om at de slipper til det sekteriske i hvertfall tre av syv menigheter. I tillegg det falske som selvfølgelig alltid følger en sekt. Hvis Ånden leder meg til det, senere, vil vi utdype mer om «nikolaittenes lære», men for nå lar vi det være. Det finnes informasjon om dette for de som gidder å fordype seg. Vi vil heller konsentrere oss om følgende av sekt.

Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg. Åp 2:5
Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Åp 2:16
22 Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. 23 Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. Åp 2:22f

Dette er noe vi skal ta ytterst alvorlig. La oss ikke gå i dybden, men konsentrere oss om: «Omvend deg! Omvend deg! Omvend deg! ...

Det er dypt nok!

Vi kan ikke lenger tolerere en holdning fra menighetens eldste om at det er de som bestemmer doktrinen. For det første er det den Hellige Ånd som bestemmer alt. Fra når vi skal samles, hvem som skal preke, hva som skal synges, når, hva og hvordan vi skal be, når vi skal avslutte, ja ALT.

Det finnes mange skrekk eksempler på hva som skjer når eldste skal bestemme doktrinen. Som sikkert nevnt før eller siden så; for det første er de valgt med et sekulært system på en demokratisk måte i et organisert menighetsråd etter at det er drevet valgkamp og diverse lobby virksomhet. Forkastelig. For det andre er de ofte allerede besmittet med en falsk doktrine av en eller annen art og for det tredje så kan de bli valgt av lunkene søsken eller selv vantro med både to og flere agendaer.

I Skriften er det apostler eller pastorer som innsetter eldste. Disse er igjen utvalgt av Jesus. Det er merkelig hvordan vi over tid har latt de verdslige regler og holdninger infiltrere menigheten. Demokrati er ikke fra Herren. Det er Jesus som er Kongenes Konge og Herrenes Herre og Han er Hode for Menigheten og finner seg ikke i annet enn total lydighet, underdanighet og overgivelse. Kongedømme med Jesus som Konge er det eneste tillatte i en menighet og det er slik at Jesus sitter ved Faderens Høyre Hånd og den Hellige Ånd er her som Sjef.

Så når vi har våre menighetsmøter og velger frem det en eller det andre på demokratisk verdslig måte er dette helt forkastelig. Det er den Hellige Ånd som skal spørres og ingen andre. At apostlene under ledelse av Peter kastet lodd i tillegg får de stå for en dag. Det er ikke den eneste merkelige hendelse og avgjørelse vi kan leses om i Apostlenes Gjerninger. Det er ikke dermed sagt at vi skal ta etter dette.

En pastor kom til meg en gang og fortalte at etter en preken kom en eldste bort til ham og ga ham en overhaling for å forkynne som han gjorde. Ikke fordi han var i uttak med Skriften, men fordi den «eldste» mente at han var i utakt med hva hans nabo, som han hadde tatt med seg, trengte å høre og IKKE høre. Dette er heller reglen enn unntaket i en sekt.

Jeg husker en gang den Hellige Ånd ba meg skrive et brev til eldste. Det første jeg ble gjort oppmerksom på da jeg skulle forklare brevet etter ca et halvt år var at jeg nå var blant venner så jeg hadde ikke noe å frykte. Jeg kunne nesten ikke holde latteren tilbake, men lot være å komme med annet enn ett lite smil. For en dårlig samvittighet og en holdning. Skulle vel være unødvendig å komme med slikt når brødre i Kristus Jesus samles. For et hovmod i tillegg. Som å si: «Vi er sjefen her. Mulig du gjør krav på å ha skrevet dette etter instruks fra den Hellige Ånd, men det skal vi avgjøre»

Hvor mange har ikke blitt overkjørt av lignende holdninger. Hvor mange ganger har vi hørt; «vi bestemmer doktrinen her, vi bestemmer om dette er fra den Hellige Ånd». Det er utfallet av det som sies og gjøres som bestemmer om det er fra den Hellige Ånd i tillegg til at det MÅ være innenfor rammen av hva som sår Skrevet. Det vil fort nok vise seg om vi sier og gjør ting etter Herrens vilje.

Detter er kontroll og dermed sekterisk. Som tidlige nevnt er «sitt stille i båten» mentaliteten altoverskyggende og har vært dette lenge, meget lenge. Jeg husker en gang en leder i reiste seg frustrert opp i et menighetsmøte og forlangte at de som ikke var enig med «flertallet» om full støtte og samarbeid med menighetsfakultetet ved start av en høyskole skulle holde kjeft å slutte og protestere. Det ble ganske stille på møte etter det og min venn og jeg så oppgitte på hverandre. Skulle ønske jeg var utrustet med noe av det Herren har vært nådig å gi meg i de senere år. Jeg kommer herved med en advarsel mot lignende der hvor jeg er til stedet da det vil bli tilbakeslått kraftig i Jesus navn.

Det heter seg i kapittelet «i en foretaks-kirke» fordi der hvor den Hellige Ånd råder vil situasjon bli og være en helt annen. Disse eksempler kan forekomme overlat hvor det blir kompromisset, men mest der hvor kriken er blitt en organisasjon. Når det er sagt er det få kirker over 50 medlemmer som ikke er en organisasjon og blir drevet etter sekulære retningslinjer.

Det er klart at når lederskoler, bibelskoler og profetskoler legger opp til markedføring av Ordet i tråd med sekulære markedføringskoler så kommer resultatet deretter. Altså vi bestemmer alt og den Hellige Ånd er prøvet kneblet. Jeg ble «kastet»inn i en lederskole en gang og hadde på forhånd studier i markedføring. Det jeg opplevde var rett og slett en dårlig markedfører skole. Det sier seg selv at jeg sluttet og fikk dermed ingen diplom. Jeg har derimot tolv års diplom fra Søndags skolen så det får holde.

Kontrollen i en foretaks-kirke har nesten ingen ende. Et eksempel er når noen, for eksempel pastor, tar tak i det den Hellige Ånd sier i et møte. For eksempel en spontan oppfordring til kollekt til en bestemt tjeneste og et bestemt formål. Det kommer inn et større beløp og straks er eldste der og tar hånd om gaven og setter en bråte regler for bruk. Enda det er jo klart hva det skal gå til.

Hvis ikke disse regler etterkommes, det kan foreksempel sette begrensninger at så så mye skal gå til det og det og resten skal stå på konto et år, osv, så blir da gaven ikke frigitt til det den var samlet inn for i Jesus Navn. Noen vil svare for dette en dag. Gaven er jo allerede gitt til vedkommende tjeneste til disposisjon og det er dermed Herrens oppnevnte for denne tjenesten som har ansvaret og det jo opp til han og forvalte gaven fra Herren. Detter er ren voldtekt av gaven, av lederen for tjenesten og tjenesten.

Det er klart at det kommer særdeles lite velsignelse ut av en slik kontroll og direkte overgrep. Som sagt listen er lang og skulle vi skrevet om alt som vi vet har foregått ville det bli nok til flere bøker. Det er imidlertid ikke hensikten, men hensikten er å sette ord på dette hovmodet som utøves, av eldste, pastorer og ledere. For å få noen til å reagere slik at vi kan omvende oss.

Likedeles er det hensikten å konfrontere pastorer, eldste og andre ledere med at de lar baktalelser florere. Hvor mange er det ikke som har måte forlate en menighet fordi presse har blitt for stort. Personlig vet jeg at jeg blir grundig baktalt i menigheten. Jeg gjør som jeg er blitt opplært til av Herren og det er å overlate det til Ham. Alle som leser dette må også ta den samme lydigheten i bruk og stole på at vår Rettferdige Far vil orden opp. Men når dette er sagt vil jeg stille et spørsmål til alle ledere om hvorfor dere lar dette florere uten å hverken forkynne om det katastrofale gale i det eller at noen som helst affære i en eneste retning. Det er kanskje for det de har det som hobby?

Vi er her ikke bedre enn verden som i alt annet og det er selvfølgelig en katastrofe av dimensjoner. Hvordan vil noen tro når vi ikke har noe annet å tilby enn det de har ute i verden?

Ikke nok med at vi har kommet inn i den bakevja det er å tro at vi kan vinne verden ved å bli lik verden, men vi har ikke nok innflydelse fra Ånden til å holde oss borte fra verdens oppførsel og aktiviteter. Vi greier ikke å erkjenne at dette er et virkemiddel fra djevelen som vil ha splittelse. Hans navn er «han som skiller» og vi holder på uten blygsel å baktale hverandre? For et hovmod. Jesus hjelp oss.

Likeledes har vi fått noen merkelige «etiske» retningslinjer inn over oss.

Jesus sier:

46 Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem. 47 Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg. 48 Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor! 49 Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. 50 Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere. 51 Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. Luk 9:46-51

Jesus forbyr her (som det står i de fleste studiebibler); det sekteriske, forskjellsbehandling og viser også hvordan vi skal ikke sette oss over hverandre. Det er en kjensgjerning at den som vil bli ledere må først bli slave. Ja sånn er det. Men i dag går vi på lederskoler for å gå rett ut i ledervirke i menigheten. Ingen, absolutt ingen, kan lede i en menighet uten å tjene.

Videre er det en stor uvane i disse sekter og begynne å undervise om at vi skal respektere hverandre. Ja for den respekten de snakker om er når noen gjør noe, sier noe eller lærere noe som er imot Ordet så skal vi sitte stille i båten. Vi skal altså vise respekt for de som kommer med vranglære. Hvor står det i Skriften?

Mange forskjellige varianter om hvordan vi skal oppføre oss i menighetsammenheng kunne bli brukt, men la oss bare til siste nevne en for å understreke hvor snikende ting kan være.

I en internasjonal menighet som har efterhvert blitt sterkt knyttet til en hovedmenighet og dessverre begynt å gå i dennes kjødelige kontroll og sekteriske handlemåte ser vi med triste øyne at man er forført fordi man ikke lenger har fokus på hva Ånden sier til Menigheten. Det er begynt som så mange ganger før i Ånd, men man er i ferd med å kjøre i grøfta takket være kjød og hovmod.

Man har bibelstudie grupper og nekter de som ikke er «medlem» (vi er jo alle med-lemmer) av menigheten å delta. (Opptatt som medlem med hele det falske systemet som dette innebærer.) Når så man påpeker at dette ikke er etter Skriften får man en rekke fordreide uttalelser som man forfekter kommer fra Skriften. Som det da slettes ikke gjør. Slik som: «Vi må ha respekt for hverandres menigheter», «vi kan ikke prosalytte andre menigheter», «vi trenger ro og orden», «de må skifte menighet først», ja endeløst med falskheter. For en skam. For et hovmod.

Vi kunnet holde på i en «evighet» med å «rakke» ned på menigheten, men det er synd og skam så det skal vi ikke. Jeg håper leseren er seg bevist at vi ikke her «rakker» ned på noe som helst som Jesus er Hode for. Men hvis vi ikke nevner noen eksempler på falskhet og kontroll hvordan skal vi da bli «rystet» ut av tilstanden og komme oss over i Ånden igjen? Hvis jeg har gått over «streken» ber jeg om tilgivelse for det i Jesus Navn.

Friday, July 05, 2013

Kapittel 33–Misjon (Fra boka “Hovmod” – om hovmodet i menigheten)

Hva skal vi si når en menighet har ca 20 millioner i Hellige gave? (tiende eller 10 % eller 5 %, brutto netto, før skatt etter skatt) Hvor mye bør gå til misjon?

Jeg spurte en brodere fra Canada og han svarte kontant «til det svir». «Until it hurts». Jeg sa: «Så uten å tenke seg om et øyeblikk skulle i hvertfall 50 % av Hellige gaver gå til misjon? Han sier; «nei mer, til du kjenner det svir, til du må selge bygningen og heller leie lokaler.»

Det vil i dette tilfelle si 10-20 millioner skulle gå til misjon i året. 20 mil. er tross alt ikke mer enn 10 tusen i året for en medlemsmasse på 2000. Hvor mye blir gitt 1 million? 2 millioner? Noe sånt. Hovmod!

Fra: R e v o l u t i o n i n W o R l d M i s s i o n s (13)

“Yet I have discovered that many of them have absolutely no missionary program of any kind. In preaching to one of these churches, I made the following statement: “While you claim to be evangelicals and pour time and life into learning more and more biblical truths, in all honesty, I do not think you believe the Bible.” My listeners were shocked. But I continued. “If you believed the Bible you say you believe, the very knowledge there is a real place called hell — where millions will go and spend eternity if they die without Christ —would make you the most desperate people in the world to give up everything you have to keep missions and reaching the lost as your top priority.” The problem with this congregation, as with many today, is that they did not believe in hell.” - K.P. Yohannan

Det er utsagn her som kan diskuteres, men det er ikke poenget. Poenget er at vi ikke tror på Helvete. For hadde vi gjort det og alt annet som står Skrevet så hadde vi oppført oss annerledes. Våre handlinger eller unnfallenhet om du vil, røper oss som vantro og vil bli behandlet av Herren derefter.

Og videre:

“Ask the average Christian why the Lord destroyed Sodom, and he or she will cite the city’s gross immorality. Ezekiel, however, reveals the real reason in chapter 16, verses 49 and 50:

Behold, this was the iniquity of thy sister Sodom, pride, fullness of bread, and abundance of idleness was in her and in her daughters, neither did she strengthen the hand of the poor and needy. And they were haughty, and committed abomination before me: therefore I took them away as I saw good.”

Sodom refused to aid the needy poor because of pride. We are caught up in a national pride similar to Sodom’s. Yes, selfishness and perversion come from that pride, but we need to see that pride is the real root. Deal with that root and you cut off a multitude of sins before they have a chance to grow.”

49 Se, dette er Sodomas, din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre. Men den elendige og fattige hjalp hun ikke. 50 De opphøyet seg og gjorde det som var en styggedom for mitt åsyn, og jeg drev dem bort, så snart jeg så det. Esek 16:49f
Herren lot altså det gå til Helvete med Sodoma på grunn av hovmod og at de ikke delte delte sitt brød med de fattige. Vi må ikke tro at vi blir spart for den samme handlingen. Herren har ikke forandret seg og Jesus kommer til å Dømme dette en dag.

«Alt» som har foregått i nyere tid har vært stort sett under hovmodets flagg når det gjelder hvordan vi her i vesten har drevet misjon. Vi kan bare gå til Herren å be om tilgivelse og omvende oss.

Jeg ønsker ikke å gå videre inn på disse tingene her men vil heller be leseren laste ned gratis PDF boken eller bestille den gratis i posten fra: http://www.gfa.org/

Det gjør faktisk for vondt å skrive om det. Det er for ille. Det er for hovmodig holding i mange hundre år. Det kommer inn under alt det andre onde som er gjort i Jesus navn som slaveri og kolonialisering av land, utryddelse av folkegrupper, rasisme og alt kommer av hovmod.

Jeg sier IKKE at det ikke finnes lyspunkter oppe i alt dette, men jeg sier at hoveddelen av det arbeidet som er gjort er gjort med egeninteresser, #2 agenda og en ovenfra ned virksomhet som er meget i utakt med Ordet. Ren eventyrlyst har ofte vært drivkraften i de tidligste år og sener er vi bare drevet av en dårlig samvittighet. I tillegg er vi bedre på å bygge kirker, skoler, sykehus og barnehjem i stedt for å reise rundt og forkynne evangeliet.

Well, dette skal vi svare for en dag og jeg anbefaler alle som føler seg «truffet» å ta et oppgjør med seg selv og med den menigheten dere tilhører.

Vi må komme oss bort fra dette hovmodet som det er å tro at vi kan misjon er gode på misjon og er de beste til å gjøre misjon. Jeg sier til alle dere med hvit hud og spisse neser; hold dere hjemme og jobb så svetten renner så pengene kommer inn på konto. Send så alle pengene til en betrodd medarbeider i misjonsmarken slik at han kan støtte opp om de lokale pastorene som er funnet uten en agenda #2 kalt mammon.

Det siste er ikke enkelt, men det lar seg gjøre. I de fleste land i dag hvor ordet ikke har nådd ut til alle stammer er det den lokale pastor som bør gå ut i fjell og jungel. Han trenger all den støtten og opplæringen han kan få på forskjellige områder men stort sett så har han det han trenger allerede gjennom den Hellige Ånd.

Mange steder er falsk lære så igrodd (spesielt i katolske land) at man må konsentrere seg på å lære opp ungdom. En «utskytningsrampe» for evangelister kan da være en løsning. Et internat (de fleste bor jo meget kummerlig) hvor de sover og spiser, jobber og går ut og ved hjemkomst får en time eller to undervising og bønn sammen med kyndige pastor. Resten MÅ vi bare stole på blir ivaretatt av den Hellige Ånd. Greier vi det?

Disse «skoler» også selvfølgelig i samarbeid med lokale krefter. MEN IKKE skoler i den form som finnes i dag. Fokuset må skiftes fra å sitte på skolebenken og studere Paulus til å gå ut å forkynne Jesus. Kun et sted hvor man kan få be sammen med Åndsfylte troende og hvor den Hellige Ånd rår grunnen.

Så nok en gang til dere bedrevitere. Hold dere på jobben og send penger. Selg hytter, eiendommer, båter og konebiler og legg det ned for apostlenes føtter. Men pass på å ha et rent hjerte. Og; gjør det anonymt.

En lørdag mens 30.000 barn dør, mens 80.000 andre dør sitter ledelsen i de fleste menigheter og diskuterer over et til ti glass rødvin «på beste vestkant» om det skal gis tiende av netto eller brutto lønn. Og hvis noen forteller dem at de er hovmodige og bør omvende seg vil snart de som formaner befinne seg baktalt ut i den ytterste kulde innen kort tid.

Ve dere alle sammen som dette gjelder. Gniere og bedrevitere som dere er. Muligens alkoholikere også.

Thursday, July 04, 2013

Kapittel 37 - Faste (fra mat)

Under den nye pakt forbyr Jesus faste, altså å bedrøve og/eller plage sjelen. Altså å sørge. Riktig faste er ikke å avholde seg fra mat.

Det er den riktige fasten som er beskrevet og påbudt av Jesus i den Gamle Pakt Han forbyr. Å bedrøve sjelen ved en bestemte dag som jødene hadde økt til to ganger i uken. Jesus snakker aldri om å avholde seg fra mat i en periode eller fra forskjellig type mat i forskjellige perioder. Og derfor avholdt Han selv heller ikke fra dette. Uten på den dagen Han selv hadde utskrevet for dette, antagelig. Som vi vet så er Han Herre over alt og gjør som Han vil med alt. Han måtte jo lære opp jødene i for eksempel hva Sabbat var.

Noen vil påstå at Jesus fastet og at han avholdt seg fra og spise. Det vil vi uttale oss om senere, men først;

14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men dine disipler faster ikke? 15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. 16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre. 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart. Matt 9:14-17

Og i tillegg har vi lignelsen om nye/gamle vin-sekker og vin samt gamle klær og nye lapper. som vi ikke ser noen grunn til å utlegge da det bør være plenty når Jesus sier; IKKE gjør det. Men vil legge til at Lukas skriver; «de sier den Gamle vinen er god». Ja de gjør faktisk mange i dag også. De vil ikke ha den Nye.

Noen vil komme med utsagnet om at vi IKKE er sammen med brudgommen. Altså bruden er her på Jorden mens brudgommen, Jesus sitter ved Faderens Høyre Hånd i Himmelen så derfor skal vi faste. At brudgommen er tatt fra oss. Eller de vil gå så langt å si at dette gjaldt brugdesvennene ikke bruden. Vel de må bare holde på, men en dag vil det hovmodet forsvinne. DET BER VI OM JESUS NAVN.

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. 17 Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? 18 De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede! 21 Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere sorg nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. 23 Og på den dag skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Joh 16:16-23

Vel her er våre klare råd til de som tror det er slik å forstå; at Jesus er tatt fra oss, altså fraværende. Fast natt og dag i sekk og aske med ansiktet mot jorden i gråt og tenners gnissel. Fordi du er altså ikke engang kommet til tro.

Likeledes så er du antagelig så forvirret at du bør gå til undersøkelse hos dine brødre fordi det er dusinvis med steder som Jesus sier; Jeg skal ikke forlate dere, jeg sender dere en annen talsmann, osv osv. Det er for opplagt at Guds Rike er i inne i oss representert ved den Hellige Ånd, Jesus på jord. Å påstå at vi ikke er ett med Fader, Sønn og Hellige ånd er å påstå om seg selv at man ikke er gjenfødt. Vi bruker ikke mer ord på det.

Bare for hjelpe de enda agnostikere som leser; I de dag med faste som Jesus snakker om er at disiplene vil bedrøve sin sjel fra fredag til søndag. Det er alt. Hvis du ikke tror det var slutt på «fasten» og festen begynte når Jesus plutselig stod midt iblant dem må du tro om igjen. Gi meg noe å spise var ordren.

En annen hendelse som kanskje kommer til din hukommelse er da Jesus må i rettesette disiplene å si; Hvor lenge må jeg være hos denne vrange og vantro slekt? (Fritt oversatt) Og etter at Han drev ut denne vrange ånden fortalte Han dem årsaken til at de ikke kunne gjøre det. Vantro og hovmod selvfølgelig.

19 Da disiplene ble alene med Jesus, gikk de til ham og spurte: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? 20 Han sa til dem: For deres vantros skyld! Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere. 21 Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste. Matt 17:19-21

I forskjellige oversettelser er ikke vers 21 tatt med.

Matthew 17:20-22

New International Version (NIV)

20 He replied, “Because you have so little faith. Truly I tell you, if you have faith as small as a mustard seed, you can say to this mountain, ‘Move from here to there,’ and it will move. Nothing will be impossible for you.”

[21] [a]

22 When they came together in Galilee, he said to them, “The Son of Man is going to be delivered into the hands of men.

Footnotes:

  1. Matthew 17:21 Some manuscripts include here words similar to Mark 9:29. (Som vi ser også i mange overseteseler utelater «and fasting»)

I tillegg er dette kun oversettelsen i Markus mange steder.

(Som det er notert i NKJV – NU omgår «and fasting»)

Mark 9:29

New International Version (NIV)

29 He replied, “This kind can come out only by prayer.[a]”

Footnotes:

  1. Mark 9:29 Some manuscripts «prayer and fasting»

I Lukas nevnes ikke dett med et ord. Men Jesus sier:

Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før din sønn hit. Luk 9:41

Merkelig å tenke på at et så omstridte vers her fører til så mye villfarelse. Versene er ikke med i mange av de tidligere kopier og oversettelser og er svært omdiskutert helt opp til i dag. Vi kunne skrivet en egen bok om versene og det betydning, men vi vil ikke gjøre det. Vi vil bare slå fast at dette er ikke nok til å bygge en doktrine om faste på. Snarer tvert imot.

La oss slå det fast. Faste, det som er å avholde seg fra å spise er ikke nevnt som et påbud.

Den Fasten Jesus snakker om vil alltid bli den utkrevende faste.

Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måned, på den tiende dag* i måneden, skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere. 3M 16:29
* den store forsonings-dagen, Jom Kippur

Så det med at man ikke spiser kommer jo av at man ikke skal gjøre noe arbeid. Så skakt kan det bli. Vil du faste etter dette så kan du ikke gå på jobben, men du må kle deg i sekk og aske og bedrøve dit hjerte. Samtidig må du salve dit hovet og ikke seg sorgfull ut hvis du må gå ut. Og du har ikke lov å snakke om det. I tillegg syntes jeg du skulle la deg omskjære og holde hele loven.

Hvis du snakker om, bare nevner med et ord til noen at du faster er det hovmod. Hvis du ikke sørger for at ingen får vite om det er det hovmod. Likeledes hvis du velger å faste bør du vurdere å gå avsides så du også kan kle deg i sekk og aske. Likeledes bør du holde den fastedagen som er utskrevet i Loven. Likeledes bør du faste som nevnt i flere steder i det GT. Og hvis du vil være ganske så fariseer så fast to ganger i uke. Pass på at det ikke er fra mat, men at du bedrøver og plager sjelen.

Så når Jesus snakker om faste så er det den fasten Han har utskrevet Han snakker om. Faste har med å bedrøve og/eller plage sin sjel. Den norske oversettelsen skulle vært mer forsiktig med saken. I KJV heter det alle disse steder.

And [this] shall be a statute for ever unto you: [that] in the seventh month, on the tenth [day] of the month, ye shall afflict your souls, and do no work at all, [whether it be] one of your own country, or a stranger that sojourneth among you: Lev.16:29
« afflict your souls» - rett oversatt; bedrøve din sjel. Eller plage din sjel.

Strong's H6031 - `anah

Slå opp her så finner du ut mer:

http://www.blueletterbible.org/lang/lexicon/lexicon.cfm?Strongs=H6031&t=KJV

Så det er meget viktig at vi behandler dette korrekt av flere grunner. Hovedgrunnen er selvfølgelig at Jesus sier at det er ingen anledning for brudesvennene (og da selvfølgelig bruden) å faste når de er sammen med brudgommen.

Andre grunner er jo at når man holder på å fortelle troende at de må avholde seg fra mat sånn og sånn, Daniel faste og andre faster i et måltid eller annen vær dag osv osv så er det falskt og det forvirrer alle som tror på det.

Mange snakker om at vi skal avholde oss fra mat ved «åndelige slag». Dette er det heller ikke hold for i Skrifte. Det er faktisk ikke hold for noen av alle disse tingen som er så forkynt nå i over 1500 år. Så hva er så vitsen med faste?

I den nye pakt; ingen. Man blir ikke mer Hellig. Noen tror jo det. Man oppnår faktisk ingen ting annet enn å hykle. Jeg har hørt at en del påstår at det virker. Så klart det virker, det er jo brukt sammen med bønn og vår Far hører bønn og bærer over med vår uvitenhet. Du kan jo prøve å revansjere et bønne svar og så teste om det «virket» med «bare» bønn.

Men når du nå vet at Herren forbyr å faste (i den betydning å bedrøve eller plage sin sjel) vil ikke Jesus lenger bære over med hykleriet som dette er. Og spesielt ikke med det voldsomme hykleriet dette er å pålegge andre å gjøre dette og lære at dette er et pålegg fra Herren. Som at man må faste noen dager før man kan bli døpt!

Akkurat som når brudesvennene ikke kan faste så kan altså bruden eller brudgommen selv. Akkurat som en brud eller brudgom går rundt i sorg kledd i aske og kaster aske opp i luften. Bedrøver sin sjel til de grader. Vi er trolovet med Jesus og vi skal ikke faste. Vi skal juble. Gå ut å fortelle de gode nyheter.

Så klart disiplene fastet. De var jo født under loven og levde under loven. Selv etter denne undervisning fastet de noen ganger fortalt i Apg. Men de gjorde mye annet som var foreskrevet under loven også. Men å «faste» fra mat blir ikke mere riktig av den grunn. Når Jesus sier; «når dere faster» - altså bedrøver deres sjeler – så sier Han ikke annet at de overholder de påbud gjort under Mose Loven. Men som sagt han sier ikke; at de skal faste; Han sier, de som er med brudgommen, (da inkludert bruden), kan ikke faste (altså bedrøve sin sjel eller plage sin sjel)

16 Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn. 17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, 18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. 19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. Matt 6:16-21

Noen har skrevet bøker om «når dere faster» og har dermed lagt ut en falsk doktrine om at «vi er pålagt å faste under den nye pakt». Som nevnt før: Jødene var pålagt og bedrøve og plage sin sjel en gang i året. Dette hadde de da altså utvidet til et par ganger i uken og for sikkerhet skyld lagt til at de ikke skulle spise. Det er forstålig fordi loven sier at når dere plager dere sjel på den store forsonings-dagen skal dere ikke arbeide. Og den som ikke arbeider skal heller ikke ete.

Hvorfor har vi så lite greie på dette. Fordi vi ikke har studert ordet, men kjøpt alt uten å teste. Hvorfor er vi ikke like opptatt av de andre korrekser som Jesus kommer med i bergprekenen, nedskrevet av blant andre Matteus i Kapittel 5-7. Som for eksempel;

15 Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? 17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 23 Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett! 24 Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. 25 Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. 26 Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. 27 Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. 28 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. Matt 7:15-28

Fordi vi finner det svært så praktisk å faste fra mat, og tror dermed at vi kan slå to fugler i en bekk idet vi tilfredsstiller både Herren og kjødet i det vi trenger å gå ned et par kilo. Det kan jo hende at vi også tenker at når jeg avholder meg fra mat så sparer jeg jo penger, men med dette samler vi oss skatter her på jorden, hvis vi da ikke gir alle pengene vi ikke bruket på mat til en som trengte det da. Men vi bruker det vel heller på den siste utgaven av en mobiltelefon selv om den vi har virker aldeles utmerket.

Hvorfor lar vi oss rett og slett ikke omskjære. Jeg er sikker på at hvis Jesus hadde sagt under bergprekenen «når dere kommer og lar deres barn omskjære» osv, så hadde noen kommet opp med en doktrine som sier at vi MÅ omskjæres. Dette kan jo dras ut i det uenderlige. Vær forsiktig når du tar oppvasken at du renser alt etter forskriftene «når dere renser kopper og kar» osv.

Nei vi skal ikke dra det mye lenger, men når jeg står opp om morgenen så takker jeg Jesus for at Hans Rike er i meg ved den Hellige Ånd, så når jeg er ferdig med å studere Ordet og be så spiser jeg frokost. Og når jeg spiser frokost så drikker jeg altså ikke blod eller noe offer til avguder, men koker egget akkurat som jeg vil ha det. I Jesus navn. Så går jeg ut å forkynner de Gode Nyheter og prøver å ikke bli for mye plaget og bedrøve sjelen av alt det onde jeg ser og over alle de mennesker som tydelig vis trenger å korriger sin vei en smule da deres livsførsel ikke akkurat vitner om et liv i Tro og Helliggjørelse.

Nå vil jo noen si at at det står «når dere gir almisser» og «når dere ber» og dermed påpeke at vi kanskje heller ikke trenger å be og gi tiende. Vel, jeg tror ikke vi trenger å kommentere mye dette. Det eneste som vi trenger å si er følgende. Når dere er samme med brudgommen kan dere ikke sørge. Langt mindre oppføre seg hyklersk i det å ikke spise å forfekte av vi med dette Ærer Ham.

Vær sammen med brudgommen så vil han minne dere på at Han har byttet ut fasten (plage sin sjel) for lenge siden med at vi skal ut å fortell og gjøre de God Nyheter. Og når du gjør dette skal vi gjøre som den første menighet.

41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. 42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. 43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. 44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold. 47 De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten. Apg 2:41-47

Om Jesus fastet? Vel det er nå slik at Han er Herre over sabbaten og også Herre over det å bedrøve sin sjel. Noen forfektet at han fastet fra mat i ørkenen siden det er brukt et ord som faste i diverse oversettesler. I Markus er det derimot ikke nevnt i det hele tatt og Lukas skriver at «han ikke spiste». Så det tyder på at Matteus som har et ganske så «Jødisk-vinklet» fortelling bruker ett ord han ikke skulle bruke som rett og slett betyr «å ikke spise».

Vi vet jo nå at den fasten som gjeler er å bedrøve sin sjel og jeg tviler på at Jesus gikk inn i ørkenen drevet av den Hellige Ånd for å faste i den betydning vi har i dag. Han gikk inn for å bli fristet av djevelen. Han tok rett og slett ikke med seg hverken skreppe eller noe annet. Kan noen fortelle meg hvordan Han skulle tatt med seg proviant for førti dager?

Som nevnt så er det helt klart at Jesus ikke avhold seg fra hverken mat eller drikke da han ble kalt både fråtser og alkoholikker. MEN en ting er sikkert. Da Jesus levde her på jorden levede Han som han forkynte. Selv om vårt liv spriker i liv og lære så har det aldri gjort det for Jesus. Det kunne kanskje en del bedrevitere konsentrere seg om i stedet for å lage noen falske regler om å avholde seg fra mat.

Husk; en løgn blir ikke sannhet over tid. Ikker over 1000 år og ikke over 2000 år – aldri. Og heller ikke blir den en sannhet hvis den blir fortalt mange nok ganger.

Jeg lurer på; når vi faster så påberoper vi oss i etterkant å ha fått bønne svar. Burde vi ikke heller si faste-svar? Hva er det Jesus lærer oss om dette. Jo det er på grunn av vantro at vi ikke får svar. Det er ikke fordi vi fastet for lite eller lignende. Vi er så hovmodige at vi aldri vil innrømme vantro. Det er et nederlag som svir. Men vi bør heller rope som en annen hedning; «Jeg tror, hjelp min vantro». Ikke prøve å tvinge frem et svar gjennom en hyklersk handling som å stå over et måltid mat.

Vi kan ikke forlate dette uten å gå tilbake og minne om hva Herren mener med å ta konsekvensen av å bedrøve og plage vår sjel.

1 Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder! 2 Meg spør de dag for dag, de krever å få vite mine veier. Som om de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av meg rettferdige dommer. De vil at Gud skal komme nær til dem. 3 Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? – Se, på den dag dere faster, gjør dere som dere lyster og utbytter deres arbeidsfolk. 4 Se, for å trette og strides faster dere, for å slå med ugudelighets neve. Dere faster ikke slik nå at deres røst kan bli hørt i det høye. 5 Er dette den faste jeg finner behag i, en dag når et menneske plager sin sjel? At en bøyer sitt hode som et siv og rer sin seng i sekk og aske – kaller du det en faste og en dag som behager Herren? 6 Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? 7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? 8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. 9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt, 10 når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen. 11 Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter. 12 Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veier i stand, så folk kan bo i landet. 13 Når du holder din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk – 14 da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets høyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv. For Herrens munn har talt. Jes 58:1-14

Det er altså ca 2700 år siden Jesus fortalte hvordan menigheten skulle faste. Igjen ser vi at det ikke dreier seg om å avholde seg fra mat. Det er heller at; ...du bryter ditt brød til den som sulter ...

Vil du faste? Vel åpne ditt hjem for de hjemløse og inviter de fattige på middag og kle dem opp med dine beste klær i samme slengen. Men hva gjør vi. Jo vi faster fra en type mat og skritter over den fattige både inn og ut av menigheten. For et hykleri, for en bespottelse for et ultra super hovmod.

Så hvis vi faster på denne måten, at du hjelper de som er i nød, ja da skal vi faste hver dag.

For å avslutte med noe velkjent, men allikevel ukjent:

1 Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. Jes 61:1-3

Dette kjenner vi godt til og dette refereres hyppig. Ofte fordi Jesus leser fra dette når Han kommer tilbake fra ørkenen og har vært fristet av satan.

Men det stoppe med et komma i vers to. Men la oss forsette til punktum å få med oss «til Hans Ære»

Vi må igjen minne om at når Jesus snakker om «faste» så snakker han alltid om å plage eller bedrøve vår sjel. Altså ha medlidenhet med at vi og andre ikke er i stand til å holde Hans bud og elske Ham. Ikke om å ikke spise.

Derfor står det her at vi skal ikke lenger bedrøve og plage vår sjel med å kle oss i sekk og aske. Vi skal i stedet for sekk ha lovprisning drakt og i stedet for aske ha kroner på hode og i stedet for sorg og en plaget sjel; glede i den Hellige Ånd og selvfølgelig mest av alt; DA skal vi kalles store rettferdige trær som er plantet til Hans ære.

Allerede her er det gjort slutt på «faste» når vår Frelser kommer. Når Brudgommen kommer. Og igjen til dere alle som er gjenstridig. Ring meg så skal jeg gjerne bytte ut deres sekker og aske og tomme matpakker med det levende Brød. Ordet. Åpne Skriften og studer før du kaster deg ned med forsettende «faste» i sekk og aske. Du ærer ikke Herren med den type handlinger. Spesielt hvis du lærer bort at man må faste for å bli døpt. Det blir gjort i dag og en dag vil noen måtte svarer for dette. Ja hvis du lærer bort at man må avholde seg fra mat av noen som helst grunn vil du en dag ha et problem.

Det er faktisk ganske ille å lære bort at Jesus måtte dø og så må vi faste for at noen skal skje. Mange går i dag rundt med en følelse av at de ikke «får det til» på grunn av en mengde falske forkynnelse. Som at vi må faste. Dette kan føre troende ut i en slags utilstrekkelighet og senere frafallenhet. Det er også en annen side ved dette med fasten. Det er så innsauset at det vil ta en porsjon ydmykhet å innrømme at vi har forkynt feil i så mange år. Men nå tok det jo også for noen nesten hundre år å gi kvinner adgang til eldste, og noen har jo ikke forstått det enda.

Det er skrevet MYE bøker om faste. I Skriften derimot er det veldig lite om faste. En av de verste bøker jeg har kommet over har tittelen «Fasting» og har undertekst: «Nøkkelen til å frigjøre Guds Kraft i dit liv». Forfatteren sier innledningsvis:

«En tapt nøkkelen til vellykket kristen liv, som finnes i hele Bibelen, har blitt satt til side og forlagt av kirken av i dag. Denne nøkkelen er faste. Faste, som jeg ville definere det, er "frivillig avståelse fra mat for åndelige formål." Noen ganger faster folk, ikke bare fra mat, men også fra vann, men dette er imidlertid et unntaket snarere enn en regelen.»

Han fortsetter å si at: « Faste er også en akseptert del av de fleste andre største religioner, slik som Hinduisme, Buddhisme og Islam».

Som kanskje leseren skjønner så leste jeg ikke mye etter dette. Trengs det å kommenteres? Nei. Alle skjønner at kraften i et kristent liv er Jesus ved den Hellige Ånd. De andre feil i denne korte undertittel og innledning er også grove, men alt faller på dette.

Dette sluker troende rått og bruker dette i sin forklaring på hvorfor de faster. Det er en ganske kjent forfatter og tjeneste som står bak.

Ve til dere alle som lærer at «Jesus møtte dø og vi må la være å spise, så vil ting skje»