Please visit

Please visit
Timeout Café And Ministry Ass, Inc.

Wednesday, January 18, 2017

Fra boka HOVMOD


Kapittel 31 - Vanndåpen
Dåp i vann og dåp i Ånd I forbindelse med Thomas Ball Barratt (12)

Den 7. oktober 1906 «kom han gjennom» og ble Åndsdøpt, men hadde ikke
fått tungetalen. Han oppleve vekkelsen som skulle få så stor betydning for
resten av hans liv. I selvbiografien Erindringer, forteller Barratt om sine
opplevelser den 15. november 1906 da han mottok dåpen i Den Hellige Ånd og
ild med tungetale.

Bruddet med metodistene
Barratt var metodistprest frem til 1907, men da han kom tilbake fra USA etter
sin "pinseopplevelse", gikk han ikke inn i metodistkirkens tjeneste igjen. Han
sa fra seg ledelsen av Kristiania Bymisjon og begynte å holde sine egne møter.
Etter en tid meldte både han og Laura seg ut av metodistkirken. Den viktigste
årsaken var at han ikke lengre delte deres syn på Åndsdåpen med tunger som
tegn (tungetale). Senere kom også dåpssynet opp som tema
(troendedåp/voksendåp).

Dåpen
Barratt lot seg ikke døpe med «vanndåpen» før i 1913. Barratt mente at det
var ikke noe krav om at man skulle vært døpt med troende dåp, for å være
med i en pinsemenighet. Men etter grundige studier av Bibelen, endret han
oppfatning og lot seg døpe. Den 15. september 1913, ble både han og hans
kone, Laura, døpt av pastor Lewi Pethrus. Dette skjedde i Filadelfiamenigheten
i Stockholm.

Side 148

Tilbake til Barratt sener i kapitlet.
Det ser ikke ut til at «noen» er klar over hva dåpen i vann betyr. Og for en
«pinsemann» virker det som om å tale i tunger er mer viktig.
Altså der er mer viktig å få gaver fra Herren enn å adlyde Herren. Dette er en
generell holdning hos de fleste karismatikere og det er selvfølgelig en
hovmodig holdning.

Det virker som om vi er villige til å gå på kompromiss med noe så viktig som
dåp. Både i vann og i Ånd. Vanndåpen er en pakt med Jesus og den kan kun
inngåes med først å bekjenne at du tror i ditt hjerte at Han er Guds Sønn.
Det er en Hellig Pakt og den er en del av å bli født på ny.
det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse
av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi
oppstandelse, 1Pet 3:21

Bestemte ting går igjen og igjen i Apostlenes Gjerninger; Forkynnelse,
omvendelse og tilgivelse, vanndåp, håndspåleggelse og Åndsdåp. Vann dåp
skjedde bestandig, eller med få unntak, straks etter omvendelsen og
tilgivelsen.

Jeg kan anbefale en bok i denne sammenhengen uten å gå for alt som står
der:

THE SINNER'S PRAYER - FACT or FICTION? - How to get Saved the Bible Way
av Andrew Strom

Jeg vil ikke her gi flere referanser til Skriften, men det kan være på sin plass
og legge fra seg denne boka og lese hele Apostlenes gjerninger. I alle fall; 2, 4,
6, 8, 9, 10, 16, 18 og 19.

Det er ikke tvil om at vanndåp er noe som skjer straks man bekjenner Jesus.
Det kunne bli en hel bok om utleggelse av dette, men det er ikke poenget her.
Poenget her er å belyse hovmodet og det sataniske i forførelsen rundt
«konseptet» å forkynne at man ikke trenger å la seg døpe i vann på sin tro og
bekjennelse. Samt det djevelske forførende å forkynne vanndåp av spedbarn.

Vi må spørre os selv; hvordan oppstod denne forførelsen? Hvilken antikristelig
holdning og menneske var det som kom på denne forførelse med dåp av
spedbarn? Og dermed igjen ingen dåp på tro og bekjennelse.

Det er vanskelig å spore denne falske doktrinen tilbake til en bestemt mann,
men det er ganske enkelt via de tidlige historikere å spore det helt tilbake til
den først, andre og selvfølgelig tredje århundre. I begynnelsen av år 300 fikk
vi jo oppleve et supertriks av Satan i det det ble forbudt og ikke være kristen,
vi fikk statskirken og alt det som fulgte.

Side 149

Vi skal heller ikke gå videre om hvor satanisk dåp av spedbarn er, men slå fast
at den fører mennesker på vei til helvete.

Det vil skal derimot belyse er hvorfor dette er et så hett tema og et så
uforsonlig standpunkt i den religiøse verden. Vi skal få frem den hovmodige
holdningen til de som nekter å ta i betraktning at det er riktig å la seg døpe på
Jesus befaling og sin tro og bekjennelse.

Det ser ut som om dåp i vann betyr mer for muslimer og hinduer enn for en
som påberoper seg å kjenne Jesus. Det er nemlig når noen lar seg døpe at de
regnes som konvertert fra andre religioner for de religioner det blir konvertert
fra. Det er da man blir drept for å si det sånn. Det er da man blir forfulgt, det
er da man blir kastet ut av familien.

Dette skjer også der hvor Katolisismen er en sterk og dyp tro. Det er når de
blir døpt som vokse at katolikker regner som konvertert. I Filippinene er det
slik at når vi forkynner ordet på Videregående Skole (13- 18 år) og de tar et
standpunkt for Jesus så er dette ok, men når vi forteller at de må fortelle
foreldre og bli døpt kommer frykten og tårene.

De er derimot tøffe, bekjenner for foreldre, men sier ingen ting om at de har
latt seg døpe. De vil heller ikke spørre på forhånd fordi da blir det forsøkt
stoppet. De velger heller å la seg døpe i «hjemlighet» og tar «smellen» når
dette blir oppdaget. Foreldre har da den holdningen at; «ja ja, det er for sent å
gjøre noe nå, det er jo allerede skjedd.» Ungdommen slipper dermed
«billigere» unna. Takk Jesus.

Hvis vi bare forstod hvor mye beskyttelse det ligger i den troshandling,
lydighet handling som det å inngå en vanndåp i Faderen, Sønnen og den
Hellige Ånds navn, ville vi antagelig latt os døpe hver gang vi tok nattverd.
Vanndåpen på sin tro og bekjennelse er et «must». Ikke det at vannet frelser
eller renser, det er det Jesus blod som gjør, Men den ulydigheten det er å IKKE
la seg døpe når man har fått grundig undervising om hva Skriften sier er IKKE
frelses bringende. Den leder ut på hovmodets glattis og vil ende med fall.

Det er ulydigheten som gjør at vi ikke lar oss døpe som er det katastrofale.
Derfor kommanderer Peter de Åndsdøpte ned i vannet. De har faktisk intet
valg. Dersom de vil beholde troen og ikke bli en frafallen der og da. Sammen
med Åndsdåpen utgjør vanndåpen konseptet «født på ny».

Tilbake til Barratt:
Det tok altså tidligere Metodist prest Barratt 7 år med Bibelstudie for å komme
ut av villfarelsen og forvirringen det er å bli barnedøpt og å tro på den
doktrinen. Særlig da å lære andre denne doktrinene og falske praksis og
forkynnelse.

Han skrev boken "Den kristne dåp", og tar for seg betydningen av vanndåpen.

Side 150

Han sier:
«INNLEDNING
For mange av mine venner kom det meget overraskende at jeg lot meg døpe,
da de visstnok ikke trodde at jeg helte til den kant i minste måte. Mange sier
de er blitt «skuffet» derover, mens andre jubler og takker Gud. Noen er blitt
forarget, mens andre har fått sitt hjertes innerste tanke stadfestet derved.
Når jeg nå ganske rolig setter meg til bordet og skriver disse linjer, så er det
ikke for å ta opp kampen med annerledes tenkende om saken, men nærmest
for å fremstille mitt nåværende syn på den kristne dåp.

Det er meget mulig at jeg vil komme til å skrive ting som andre ikke synes om,
men jeg gjør det uten spor av partiskhet eller lyst til å «krangle».
Det skal bli, uten noen ond vilje eller bitterhet, en ærlig manns
begrunnelse av et av de viktigste skritt han har tatt i sitt liv. Herren
dertil være min hjelper!

Eders i Ånden, vannet og blodet forb. Broder. Thomas Ball Barratt»
Side 11 i boken som kan lastes ned på: http://kristenbloggen.net/
 en ærlig manns begrunnelse av et av de viktigste skritt han har tatt i sitt
liv. Herren dertil være min hjelper! -

Hvis man ikke har klart for seg hvem Thomas Ball Barratt var så bør man sette
seg inn i saken. Han var en Guds Mann med en antagelig meget stor varig
frukt. Han er blitt testet og prøvet på de fleste områder og har vært en av de
tjenere som har ført «Azusa» vekkelsen videre fra NY til Europa. Det er ikke
mange som kan si noe negativt om ham og Norge bør takke ham for hans
velvilje og lydighet kanskje på lik linje med Hans Nielsen Hauge. Kanskje den
viktigste mann i Norges historie.

Når en mann av hans kaliber bruker 7 år med bønn og studier for å komme ut
av villfarelsen så skjønner vi at den er stor og kraftig. Selv om noen til og med
har skrevet «spesial» avhandlinger med hjelp av andre «doktorer» som prøver
å sverte viktigheten og den Bibelske retningslinje for den troende dåp.

Det er dette vi vil frem til her. Satan har lagt en felle for oss når det gjelder
den troendes dåp. Han har på flere måter fått oss inn i forskjellige blindveier.
Det er dette at det er så stor uenighet som gjør det så viktig. At man absolutt
ikke kan gi slipp på sitt syn. Det er dette som er det djevelske med det. Begge
sider kan ikke har rett. Og dette er en plattform vi ikke kan dele. Her kan det
ikke inngåes kompromiss. Det er hardheten i det som gjør at det ikke kan
forenes.

Så man må ta stilling. Enten så døper man barn. Eller så døper man på tro og
bekjennelse. Dåp av spedbarn er oppfunnet av djevelen for å hindre den
troende i å la seg døpe på sin tro og bekjennelse. Det er dette som er poenget.

Side 151

Hvis det ikke hadde vært slik så hadde det aldri vært et problem og først bli
døpt som spedbarn og så senere bli døpt på sin tro og bekjennelse. Men det er
her problemet ligger. Man kan altså ikke døpe seg som «voksen» hvis man er
døpt som barn. Da konverterer man enten fra Luthersk, metodist, katolikk eller
noe annet til noe annet.

Hva er problemet? En som ikke er døpt som spedbarn går jo ikke automatisk til
Helvete. Ingen tør å si det. Det er jo å opphøye seg til Gud å si det. Og det er
jo ikke mulig å bli «barnedøpt» når man er voksen. Så det er umulig for en
som ikke er «barnedøpt» og få det gjort som voksen. Ingen sier vel heller at
du er ikke «barnedøpt», bare voksen døpt så du er ikke frelst. Så man kan jo
trekke den konklusjon at det skulle overhode ikke være noen hindring for å la
seg døpe som voksen selv om man er blitt døpt som spedbarn.

Men det som er merkelig er at noen mener at det ikke er mulig for en som er
«døpt» som barn å la seg døpe som voksen på tro og bekjennelse. Mister man
frelsen hvis man gjør det. Nei, «ingen» vil tørre å påstå det. Så hva er da
problemet. Kan man ikke la tvilen «komme Skriften tilgode» og la seg døpe
som voksen selv om man er døpt som barn. Selv om man mener at det ikke er
nødvendig. Det er her hovmodet kommer inn. Man er nedsunket i en uforstand
og hovmodighet som ikke er fra Gud.

Hvis man hadde vært ydmyk ville man sagt at man ikke er sikker og dermed
latt «tvilen» komme Skriften, Jesus, til gode og latt seg døpe også som
voksen, om ikke for annet enn å vise at man er ydmyk i forhold til konflikten.
Altså det er den barnedøpte som må være ydmyk i forhold til den voksendøpte
for den voksendøpte kan ikke «barnedøpes» etter voksendåp, men den
«barnedøpte» kan voksendøpes etter «barnedåp».

Skriften sier ikke at man ikke man bli døpt to ganger hvis det er det man er
redd for. Snarer tvert i mot. De som var døpt av Johannes, ble også døpt av
apostlene på Jesus befaling.

1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han
hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler, 2 og han
spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham:
Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. 3 Han spurte: Hva ble dere
da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. 4 Da sa Paulus: Johannes døpte med
omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham,
det er på Jesus. 5 Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de
talte med tunger og profetiske ord. Apg 19:1-6

Poenget er at hvis man kunne ta bort det mest sataniske fra «barnedåpen»,
nemlig erklæringen om at man får automatisk evige sikkerhet om å gå til
Himmelen når man dør, så ville det gjenstå bare en ubetydelig forvirring om
tidspunkt for dåp og om man trengte å tro først. Dette kunne blitt
overkommelig hvis det ikke hadde vært for de gjenstridige som absolutt må
holde på sine doktriner. Dermed ser vi at selv om man noen steder har frafalt

Side 152

denne «sikkerhets erklæring» ikke er villig til å innordne seg å søke også en
voksendåp slik at djevelen stadig får fritt forvirring-spillerom i hovmodets
kjølevann.

Det som ligger til grunn for denne fullstendige vranghet og hovmodighet mot å
ydmyke seg til å forenes i dåpspørsmålet går nemlig meget dypt og har sitt
utspring i doktrinen om «arvesynden». Før man kvitter seg med den løgnen
om at barn er født «syndige», (så hvis de dør uten å være døpt så går de til
Helvete) vil det ikke kunne bli forening. Så la oss ta et oppgjør med doktrinen
om «arvesynden». Og det vil vi gjøre i siste kapittel.

Satan her latt det djevelske få grobunn ved at teologer har kommet med sine
avhandlinger og doktriner og forstyrret og forfulgt og forhindret og forvirret
den søkende. Ve til alle som går imot den troendes dåp i vann.

Det ligger sterkt på mitt hjerte. Forstå viktigheten av troende dåpen i vann.
Vi kunne legge ut om de forskjellige aspektene med viktigheten og referer til
Skriften, men det overlater vi til den Hellige Ånd som vil opplyse den enkelte
som er ydmyk nok til å be en bønn om forståelse.

For å avrunde med noe som kan falle tungt for mange, men som likevel er
tilfelle og kan være en sjokkerende sannhet for de som praktiserer dåp av
spedbarn.

Jødedommen, Islam, Ahmadiyya, Bahá’í, Hinduismen, Buddhismen, ja alle
«store» religioner samt kanskje de to «største» ateister og agnostikere tror på
Jesus og er bundet til Jesus mer eller mindre. Historisk eller religiøst. Altså
hele kloden har ett forhold til Jesus.

Likeledes katolikker, diverse andre sekter, metodister, lutheranere og andre
denominasjoner. Samtlige (med få unntak) har et problem med dåp i vann (og
ånd, men det er ikke poenget her) på tro og bekjennelse som voksen.
Hør, de tror på Jesus, men vil IKKE døpes på tro å bekjennelse. Det samme
gjør satan.

27 For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. 28 Her
er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne.
For dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, da er dere
Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet. Gal 3:27-29
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans
død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom
Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre
i et nytt liv. 5 For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død,
så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Rom
6:3-5

11 I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort
med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, 12 idet
dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham,
ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde. Kol 2:11f