16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. 17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. 18 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud! 1Kor 6:16-20
Et typisk eksempel på å leve i synd er å være samboende. For en troende er dette ytterst hovmodig. Eller om man, mot bedre vitenen, lever sitt liv i konstant ulydighet mot Ordet.
Vi har vel tre begreper og holde oss etter; vi snubber i så mangt, vi er hovmodige og faller, eller vi velger å leve i synd for å tilfredsstille våre lyster. Som er det ytterste form av hovmod.
Dette greier ikke menigheten å skille på. Det er selvfølgelig meget trist da det går hardt ut over de som det berører. Her som i andre kapitler ønsker jeg å gi eksempler fra eget liv. Når man som alkoholikker møter den totale utslått-het etter mange og lange år med drikking og innleggelse med forgiftning og ca 5 i promille så er det klart man trenger hjelp. Og hjelpen kom. Total frigjøring i Jesus Blod.
At man kan snuble og til og med falle i løpet av de nærmeste årene er noen ganger en naturlig del av tilfriskning prosessen. For mange. For noen er det sikker slik at man blir satt fri, helbredet, og aldri mer rører en dråpe, men for de fleste kan det bli en prosess. På grunn av hovmod. Etter at jeg ble ånds-døpt har jeg falt tre ganger i synd av dette slaget og havnet på sykehus med forgifting alle ganger. Det gikk slik til:
Jesus satte meg fri og jeg hadde overhode ikke behov for rus lenger. Mer enn det jeg avskydde rus. Det var bare ikke aktuelt. Det er ikke dermed sagt at satan slipper en ut av sitt grep uten kamp. Når jeg ble kalt inn i tjeneste i starten av 2003 ble dette så sterkt for meg at jeg måtte straks bekjenne gamle synder (beskrevet et annet sted i boka) da jeg følte at kallet var Hellig. Min venn og disippelgjører på det tidspunktet sa klart ifra at det var intet problem at jeg akkurat var kommet meg etter ett fall. Eller ramlet ned fra vannvogna som det så populært kalles.
Jeg hadde fått meg en lekse, men greide allikevel å fortsette og drikke lett-øl de neste tre årene. Noe som var medvirkende til nok et fall. Å ikke ta avstand fra alt som skummer var hovmod og egne lyster og ledet til en daglig snubling. Så når det kom en ultra vanskelig situasjon både, åndelig og sjelelig ble veien ikke lang til å falle for fristelsen. Jeg husker hvor utkjørt og sliten jeg var når en stemme fortalte meg at jeg trengte en pils. Jeg kunne knapt stå oppreist så sliten var jeg og hodet var som bomull, så fallet kom.
Det ledet meg etter noen uker inn på sykehus med forgiftning igjen. Da dette skjedde ble jeg bedt om å ta en pause fra tjenesten. Noe jeg var enig i. Det tredje og siste fallet i tjeneste kom da jeg var på reise i Filippinene i 2008. Jeg hadde enda ikke gitt opp å drikke lettøl og var ikke enda kommet meg ut av hovmodet. Uansett hvor sliten man er og hvor nedbrutt man er blir de valgene man tar til konsekvensen av handlingen.
Jeg husker jeg stod i et hotellrom straks etter ankomst til Manila og åpnet minibaren. Cola eller øl? Ingen lettøl i Manila. Der er klart. Og bare en pils, så jeg får slappet av. Det ble nok en gang et opphold på sykehus og enda verre jeg fortsatte når jeg kom hjem til Norge og etter kort tid rett inn på sykehus her også. Da fikk jeg sparken og hadde ikke lenger en tjeneste.
Men Herren Jesus Kristus min frelser sparket meg ikke og jeg fikk beskjed om å reise til en pastor-venn i Italia. Som nevnt tidligere.
Etter oppholdet i Italia tok jeg rett og slett en beslutning om total avhold, altså ligge unna alt som skummer. Ikke engang alkoholfritt øl vil komme over mine lepper. Dermed ble jeg satt fri nok en gang og brukte nå friheten på rett måte.
Jeg forteller dette fordi jeg har intet å skule. Hele mitt liv ligger vidt åpent for alle som vil se. Men også fordi at man må skjønne at det er forskjell på å falle og å leve i synd. Hadde jeg ikke omvendt meg og sluttet så hadde jeg vel fått flere fall. Men siden jeg til slutt tok en total konsekvens av mine svakheter, ja for de ble brukt som det av djevelen, og besluttet noe som var avgjørende, så er jeg i dag velsignet med kone og barn og ny tjeneste.
Det som skjedde var at jeg trodde at Herren hadde satt meg fri fra alkohol for at jeg skulle ha anledning til å drikke som vanlige folk, altså bli satt fri fra alkohol for å fortsette å drikke. Ta et glass i ny og ned til maten osv. Dette er ikke tilfelle. Jesus setter mennesker fri for at de skal fortsette å være fri. Men som vi så ofte gjør; vi bruker friheten til å fortsette og synde. Hovmod.
Historien forteller at i same periode så var det garanter mange som hadde en tjeneste og som levde i synd. Altså det var mer eller mindre synlig og etter ledelsens menig; og mer eller mindre viktig. Men det er ikke så «farlig» så lenge det ikke er for åpenbart. Man kan altså ikke skille på konseptet, snubling, fall og totalt hovmod. Man trenger ikke være hovmodig for å snuble, vi snubler jo daglig i så mangt i følge Guds Standard, men hovmod kommer før et fall. Det som derimot er verre er det super hovmodet som finnes da man nekter å omvende seg og slutte med å leve i synd. Dette blir ofte oversett i en menighet i dag. Man feier det under teppe. Mens en synlig snubling blir behandlet som den største katastrofen.
Vi må huske på og lære av Skriften. Om for eksempel forskjellen på Saul og David. Mens Saul fikk beskjed om følgende;
For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge. 1Sam 15:23
Mens David selv om Han var en morder og horebukk ble kalt en mann etter Guds hjerte. Hva kan det komme av? Fordi at han var mer enn villig til å omvende seg når profeten fortalte ham sannheten. Det er nemlig ikke slik at Herren vektlegger våre fall. Men Han vektlegger vår uvilje til omvendelse. Å leve i synd mot bedre vitende og ikke være villig til å omvende seg er å være rebell. Så altså på lik linje med trolldoms-synd og avgudsdyrkelse.
Men dette tar ikke menigheten høyde for. På toppen av det hele er de unnfallende da de ikke engang konfronterer eller advarer. Ikke så mye som en liten advarsel blant brødre. De er mer opptatt av at noen kanskje snubler i å si noe eller gjøre noe som vedkommende ikke engang er klar over er feil. Så lenge det er synlig. Derfor er de også kommet under å feile på den advarsel som Jesus er viktig på: døm rettferdig.
Noe som er også er meget viktig for menigheten er jo at man må følge de bibelske forskrifter her. For en som er advart tre ganger og ikke omvender seg skal han være en hedning. Dette er altså for den som velger å leve i synd. Drikke seg beruset hver helg for eksempel. Som jo flere innen ledelse og eldste gjør i flere menigheter i dag. Som å leve samboende eller med en kjæreste og ha sex med eller uten samleie hver helg eller oftere.
Eller for eksempel å vrake kona for en annen og leve i synd på den måten.
Men hvis man skulle komme i fare for å snuble så blir dette samtaleemne #1 og kritikken kommer som regel ikke bare fra ledelsen men også fra baktalelsen. Som for eksempel en nyfrelst som ikke skjønner at han bør slute å røyke. Som foreksempel en livat kvinne som har noe for korte skjørt eller for dyp utringing. Å være slave av tobakk er selvfølgelig synd og å kle seg utfordrende like dann.
Men dette er hva vi kaller snubling hvis man, når noen kommer å forklarer det for vedkommende, ender opp med omvendelse.
15 Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. 17 Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Matt 18:15-17
Veldig klar tale. Men dette blir ikke fulgt. Man velger heller en verdslig løsning som vi ikke bør være kjent med. I tillegg kommer selvfølgelig at man har partier. Det gjør det hele enda mer innfløkt. Og på toppen av dette igjen vil man ikke innrømme at i visse sammenhenger bør man påberope seg inhabilitet når kjødelig familie skal behandles.
Det kan ikke være slik at barn av lederskapet kan slippe unna med noe som ikke andre i menigheten slipper unna med. Det blir jo som å være mindre kjærlige mot sine egen enn andre ... fordi man ikke konfronterer og advarer og tar et oppgjør med synden.
Det må altså tas et oppgjør med dette hovmodet som det er å ikke behandle all synd etter skriften.
For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. 1Joh 5:3
No comments:
Post a Comment