Sal 101:5: Den som hemmelig baktaler sin neste, ham vil jeg utrydde. Den som har stolte øyne og et oppblåst hjerte, ham vil jeg ikke tåle.
Når mye av disse ting kommer opp i menigheten viker de fleste unna. I foregående kapittel berørte vi saken med å komme inn på doktrine og vi har berørt saken i flere kapitler hvor vi kommer inn på denominasjoner. Likeledes det Økumeniske og Verdens Kriken. Se senere kapitler.
De fleste sekulære beskrivelser av ordet sekt går på lange forklaringer med alltid masse negativt i lasten. Mye av det er riktig og mesteparten feil. Ja helt riktig; en salig blanding. Vi vil derimot kort forklare det sekteriske:
Det er å utøver kontroll. Og de baktaler.
Nedenfor stående har flere kjennetegn på sekt. Altså det som ikke er åpenhet og ikke er etter skriften, det som kommer inn under «ikke» (6):
Forkynn evangeliet for fattige - ikke underholde de rike
Gjensidig underordning- ikke hierarki
Tjenerskap – ikke lederskap
Kropp – ikke institusjon
Tjenestegaver – ikke embeter
Dialog – ikke monolog
Bære de svake – ikke dyrke stjernene
Barmhjertighetsarbeid – ikke moralisme
Fellesskap – ikke retorikk
Prøving – ikke knebling
Relasjoner – ikke organisasjon
Gjennomsiktighet – ikke lukkethet
Toleranse – ikke konformitet
Husmenighet – ikke foretaks-kirke
Vi kan legge til:
Ydmykhet – ikke hovmod
Den Hellige Ånd – ikke kontroll av eldste
Åpenhet– ikke baktalelse
Ærlighet – ingen halve sannheter
Stødighet – ingen vaklende kompromisser
osv ...
Det er klart at det er mange begreper her under «ikke» som er en sterk realitet for de fleste menigheter. Er du en pastor, eldste eller leder i en menighet er dette en grei sjekkliste. Kast alt hovmod over bord og lytt til dit hjerte om dere ikke kommer inn under en eller to av disse «ikke». Dersom det er tilfelle er det jo bare en ting å gjøre. Omvende seg.
Vi vil ikke forlate det sekteriske før vi har sagt noe om dette:
Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. Åp 2:6
14 Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn – å ete avgudsoffer og drive hor. 15 Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. 16 Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Åp 2:14-16
20 Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. 21 Jeg gav henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. 22 Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. 23 Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. Åp 2:20-23
Åpenbaringen er vel den boken blant 66 som er mest «debattert», kanskje sammen med Daniel som gå på mye av det samme. Dette derimot går på:
Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, Åp 1:19
Det om de syv lysestaker som er de syv menigheter, som er nå.
Det er derfor at det ikke skal tolkes, men bare tas som det står. Kan ikke huske at noe annet har blitt fortolket på en måte som er så misvisende som disse to kapitler og resten av Åpenbaringsboken. Vel har fortolkninger av brevene blitt forsøkt utlagt som både det ene og det andre og har selvfølgelig blitt gjort til doktriner, men Åpenbaringsboken slår kanskje de fleste når det gjelder å bli misforstått?
Vi vil behandle det som det står. Det handler om at de slipper til det sekteriske i hvertfall tre av syv menigheter. I tillegg det falske som selvfølgelig alltid følger en sekt. Hvis Ånden leder meg til det, senere, vil vi utdype mer om «nikolaittenes lære», men for nå lar vi det være. Det finnes informasjon om dette for de som gidder å fordype seg. Vi vil heller konsentrere oss om følgende av sekt.
Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg. Åp 2:5
Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Åp 2:16
22 Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. 23 Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. Åp 2:22f
Dette er noe vi skal ta ytterst alvorlig. La oss ikke gå i dybden, men konsentrere oss om: «Omvend deg! Omvend deg! Omvend deg! ...
Det er dypt nok!
Vi kan ikke lenger tolerere en holdning fra menighetens eldste om at det er de som bestemmer doktrinen. For det første er det den Hellige Ånd som bestemmer alt. Fra når vi skal samles, hvem som skal preke, hva som skal synges, når, hva og hvordan vi skal be, når vi skal avslutte, ja ALT.
Det finnes mange skrekk eksempler på hva som skjer når eldste skal bestemme doktrinen. Som sikkert nevnt før eller siden så; for det første er de valgt med et sekulært system på en demokratisk måte i et organisert menighetsråd etter at det er drevet valgkamp og diverse lobby virksomhet. Forkastelig. For det andre er de ofte allerede besmittet med en falsk doktrine av en eller annen art og for det tredje så kan de bli valgt av lunkene søsken eller selv vantro med både to og flere agendaer.
I Skriften er det apostler eller pastorer som innsetter eldste. Disse er igjen utvalgt av Jesus. Det er merkelig hvordan vi over tid har latt de verdslige regler og holdninger infiltrere menigheten. Demokrati er ikke fra Herren. Det er Jesus som er Kongenes Konge og Herrenes Herre og Han er Hode for Menigheten og finner seg ikke i annet enn total lydighet, underdanighet og overgivelse. Kongedømme med Jesus som Konge er det eneste tillatte i en menighet og det er slik at Jesus sitter ved Faderens Høyre Hånd og den Hellige Ånd er her som Sjef.
Så når vi har våre menighetsmøter og velger frem det en eller det andre på demokratisk verdslig måte er dette helt forkastelig. Det er den Hellige Ånd som skal spørres og ingen andre. At apostlene under ledelse av Peter kastet lodd i tillegg får de stå for en dag. Det er ikke den eneste merkelige hendelse og avgjørelse vi kan leses om i Apostlenes Gjerninger. Det er ikke dermed sagt at vi skal ta etter dette.
En pastor kom til meg en gang og fortalte at etter en preken kom en eldste bort til ham og ga ham en overhaling for å forkynne som han gjorde. Ikke fordi han var i uttak med Skriften, men fordi den «eldste» mente at han var i utakt med hva hans nabo, som han hadde tatt med seg, trengte å høre og IKKE høre. Dette er heller reglen enn unntaket i en sekt.
Jeg husker en gang den Hellige Ånd ba meg skrive et brev til eldste. Det første jeg ble gjort oppmerksom på da jeg skulle forklare brevet etter ca et halvt år var at jeg nå var blant venner så jeg hadde ikke noe å frykte. Jeg kunne nesten ikke holde latteren tilbake, men lot være å komme med annet enn ett lite smil. For en dårlig samvittighet og en holdning. Skulle vel være unødvendig å komme med slikt når brødre i Kristus Jesus samles. For et hovmod i tillegg. Som å si: «Vi er sjefen her. Mulig du gjør krav på å ha skrevet dette etter instruks fra den Hellige Ånd, men det skal vi avgjøre»
Hvor mange har ikke blitt overkjørt av lignende holdninger. Hvor mange ganger har vi hørt; «vi bestemmer doktrinen her, vi bestemmer om dette er fra den Hellige Ånd». Det er utfallet av det som sies og gjøres som bestemmer om det er fra den Hellige Ånd i tillegg til at det MÅ være innenfor rammen av hva som sår Skrevet. Det vil fort nok vise seg om vi sier og gjør ting etter Herrens vilje.
Detter er kontroll og dermed sekterisk. Som tidlige nevnt er «sitt stille i båten» mentaliteten altoverskyggende og har vært dette lenge, meget lenge. Jeg husker en gang en leder i reiste seg frustrert opp i et menighetsmøte og forlangte at de som ikke var enig med «flertallet» om full støtte og samarbeid med menighetsfakultetet ved start av en høyskole skulle holde kjeft å slutte og protestere. Det ble ganske stille på møte etter det og min venn og jeg så oppgitte på hverandre. Skulle ønske jeg var utrustet med noe av det Herren har vært nådig å gi meg i de senere år. Jeg kommer herved med en advarsel mot lignende der hvor jeg er til stedet da det vil bli tilbakeslått kraftig i Jesus navn.
Det heter seg i kapittelet «i en foretaks-kirke» fordi der hvor den Hellige Ånd råder vil situasjon bli og være en helt annen. Disse eksempler kan forekomme overlat hvor det blir kompromisset, men mest der hvor kriken er blitt en organisasjon. Når det er sagt er det få kirker over 50 medlemmer som ikke er en organisasjon og blir drevet etter sekulære retningslinjer.
Det er klart at når lederskoler, bibelskoler og profetskoler legger opp til markedføring av Ordet i tråd med sekulære markedføringskoler så kommer resultatet deretter. Altså vi bestemmer alt og den Hellige Ånd er prøvet kneblet. Jeg ble «kastet»inn i en lederskole en gang og hadde på forhånd studier i markedføring. Det jeg opplevde var rett og slett en dårlig markedfører skole. Det sier seg selv at jeg sluttet og fikk dermed ingen diplom. Jeg har derimot tolv års diplom fra Søndags skolen så det får holde.
Kontrollen i en foretaks-kirke har nesten ingen ende. Et eksempel er når noen, for eksempel pastor, tar tak i det den Hellige Ånd sier i et møte. For eksempel en spontan oppfordring til kollekt til en bestemt tjeneste og et bestemt formål. Det kommer inn et større beløp og straks er eldste der og tar hånd om gaven og setter en bråte regler for bruk. Enda det er jo klart hva det skal gå til.
Hvis ikke disse regler etterkommes, det kan foreksempel sette begrensninger at så så mye skal gå til det og det og resten skal stå på konto et år, osv, så blir da gaven ikke frigitt til det den var samlet inn for i Jesus Navn. Noen vil svare for dette en dag. Gaven er jo allerede gitt til vedkommende tjeneste til disposisjon og det er dermed Herrens oppnevnte for denne tjenesten som har ansvaret og det jo opp til han og forvalte gaven fra Herren. Detter er ren voldtekt av gaven, av lederen for tjenesten og tjenesten.
Det er klart at det kommer særdeles lite velsignelse ut av en slik kontroll og direkte overgrep. Som sagt listen er lang og skulle vi skrevet om alt som vi vet har foregått ville det bli nok til flere bøker. Det er imidlertid ikke hensikten, men hensikten er å sette ord på dette hovmodet som utøves, av eldste, pastorer og ledere. For å få noen til å reagere slik at vi kan omvende oss.
Likedeles er det hensikten å konfrontere pastorer, eldste og andre ledere med at de lar baktalelser florere. Hvor mange er det ikke som har måte forlate en menighet fordi presse har blitt for stort. Personlig vet jeg at jeg blir grundig baktalt i menigheten. Jeg gjør som jeg er blitt opplært til av Herren og det er å overlate det til Ham. Alle som leser dette må også ta den samme lydigheten i bruk og stole på at vår Rettferdige Far vil orden opp. Men når dette er sagt vil jeg stille et spørsmål til alle ledere om hvorfor dere lar dette florere uten å hverken forkynne om det katastrofale gale i det eller at noen som helst affære i en eneste retning. Det er kanskje for det de har det som hobby?
Vi er her ikke bedre enn verden som i alt annet og det er selvfølgelig en katastrofe av dimensjoner. Hvordan vil noen tro når vi ikke har noe annet å tilby enn det de har ute i verden?
Ikke nok med at vi har kommet inn i den bakevja det er å tro at vi kan vinne verden ved å bli lik verden, men vi har ikke nok innflydelse fra Ånden til å holde oss borte fra verdens oppførsel og aktiviteter. Vi greier ikke å erkjenne at dette er et virkemiddel fra djevelen som vil ha splittelse. Hans navn er «han som skiller» og vi holder på uten blygsel å baktale hverandre? For et hovmod. Jesus hjelp oss.
Likeledes har vi fått noen merkelige «etiske» retningslinjer inn over oss.
Jesus sier:
46 Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem. 47 Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg. 48 Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor! 49 Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. 50 Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere. 51 Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. Luk 9:46-51
Jesus forbyr her (som det står i de fleste studiebibler); det sekteriske, forskjellsbehandling og viser også hvordan vi skal ikke sette oss over hverandre. Det er en kjensgjerning at den som vil bli ledere må først bli slave. Ja sånn er det. Men i dag går vi på lederskoler for å gå rett ut i ledervirke i menigheten. Ingen, absolutt ingen, kan lede i en menighet uten å tjene.
Videre er det en stor uvane i disse sekter og begynne å undervise om at vi skal respektere hverandre. Ja for den respekten de snakker om er når noen gjør noe, sier noe eller lærere noe som er imot Ordet så skal vi sitte stille i båten. Vi skal altså vise respekt for de som kommer med vranglære. Hvor står det i Skriften?
Mange forskjellige varianter om hvordan vi skal oppføre oss i menighetsammenheng kunne bli brukt, men la oss bare til siste nevne en for å understreke hvor snikende ting kan være.
I en internasjonal menighet som har efterhvert blitt sterkt knyttet til en hovedmenighet og dessverre begynt å gå i dennes kjødelige kontroll og sekteriske handlemåte ser vi med triste øyne at man er forført fordi man ikke lenger har fokus på hva Ånden sier til Menigheten. Det er begynt som så mange ganger før i Ånd, men man er i ferd med å kjøre i grøfta takket være kjød og hovmod.
Man har bibelstudie grupper og nekter de som ikke er «medlem» (vi er jo alle med-lemmer) av menigheten å delta. (Opptatt som medlem med hele det falske systemet som dette innebærer.) Når så man påpeker at dette ikke er etter Skriften får man en rekke fordreide uttalelser som man forfekter kommer fra Skriften. Som det da slettes ikke gjør. Slik som: «Vi må ha respekt for hverandres menigheter», «vi kan ikke prosalytte andre menigheter», «vi trenger ro og orden», «de må skifte menighet først», ja endeløst med falskheter. For en skam. For et hovmod.
Vi kunnet holde på i en «evighet» med å «rakke» ned på menigheten, men det er synd og skam så det skal vi ikke. Jeg håper leseren er seg bevist at vi ikke her «rakker» ned på noe som helst som Jesus er Hode for. Men hvis vi ikke nevner noen eksempler på falskhet og kontroll hvordan skal vi da bli «rystet» ut av tilstanden og komme oss over i Ånden igjen? Hvis jeg har gått over «streken» ber jeg om tilgivelse for det i Jesus Navn.
No comments:
Post a Comment