”The Sinner's Prayer”

The ultimate unbelief and haughty practice concerning - a “The Sinners prayer” – “Salvation Prayer” in the Christian churches.

To really, fully understand what is happening we need to get into the core of the concept of a “salvation prayer” and the haughtiness and unbelief required to subscribe to such theology, which is very sinful.

Everybody is extremely haughty in the period when the Holy Spirit is convicting us regarding sin and urging us to repent so that we can take the first steps on the Narrow Path of righteousness. It is the Love of God the Father that draws us to Jesus and to the finished work at the cross, His resurrection and His exaltation. We have no other alternative but to let His Blood cleanse us from every sin and worldly desires and from the hard grip our old friend our ego has on us.

It is also the Blood of Jesus which cleanses us from haughtiness. The Blood cleanses all, if we allow it to. So at that moment we repent and totally come under willingness to obey, provided we mean to in our heart, asking forgiveness of sins, especially the haughtiness. Then haughtiness will start to disappear more and more in our lives. Christ will enter in and make us “new beings” and we will have a renewed mind and get born again. This can happen in any sequence as the Lord sees fit. After all, the Lord’s ways are mysterious. This will of course bring faith and the unbelief has to go.

This does not happen too often in the congregation in the western world, because a true, pure and simple Gospel is not preached. Everything else is preached instead.

Gal 1

8 But even if we, or an angel from heaven, preach any other gospel to you than what we have preached to you, let him be accursed.

9 As we have said before, so now I say again, if anyone preaches any other gospel to you than what you have received, let him be accursed.

Whatever we preach, provided we end up with the concept of a “Salvation prayer”, we come under the above passage. That is if we deliberately do it after knowing the truth.

The “invention" of an “alter call” and a “salvation prayer” (“sinner's prayer") is very old stuff. If one is extremely studious, one can argue that it goes back to the Gnostic and the Nicolaitans, which Jesus hates. (Rev.2:6)

Certainly, this is seen in the period after Luther and of course increasingly from the times of Charles Finney (1792 - 1875) and Dwight Moody (1837-1899). We talk about time and definitely not the person, even if they started taking those called by the Lord into the "back room" and serve them there.

There is no evidence, to the contrary, that these brethren adopted what we now call the altar call and then a salvation prayer. But the foundation was laid when the concept of "back room" was changed with water baptism and water baptism did not always occur. It was only at the beginning of 1900 that the altar call and especially the “sinner’s prayer” was introduced on a large scale by Billy Sunday and at mass meetings held by Billy Graham. In recent times it is Reinhard Bonnke whom most people associate with this, but also evangelists in large.

Alter call and prayer room (backroom) should of course be replaced with a pool of water or the nearest lake or beach, or a bucket of water for that matter. If the willingness remains to baptise believers, an opportunity for baptism will always be there. If you are in the Sahara then bless sand as water. What also should be noted here is that it is sad that Luther did not take argument also against "infant baptism". He lacked at least two or three "theses".

We know that evangelists, (me included) sometimes leave the water baptism to the local pastor, agreed upon at pastoral conferences before the meetings. That is a practice that we sometimes can accept. But not even that is according to the description in the First Church. 3000 were baptised on Pentecostal Day.

We really, really hope that a Godly form of “safety control” is the practice if such a practice is used, if not the evangelists for sure have to return to do the job themselves, which I had to do more than once. So because of that I have more or less stopped leaving it to the local pastor.

Acts 2

37 Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Men and brethren, what shall we do?"

38Then Peter said to them, "Repent, and let every one of you be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins; and you shall receive the gift of the Holy Spirit.

We do not pinpoint some of these men of God and evangelists who really surely lead and are leading many thousands on the path to Heaven. But we will here explain the point of that haughtiness in this particular "phenomenon"; "salvation prayer".

Many of these also in their preaching concentrate on rebirth which is what we need to concentrate on. But they also have what should not be there, namely the declaration that "now you are saved". And we're not talking about saved out of this world. We are talking about that being established that when you die you will go to Heaven.

The same thing applies when we speak of "eternal security", which will come back to. When we mention names, it is just to get the time period and the order in which it has occurred within this period. We put our finger on the haughtiness that occurs even in men of God who have “big” names in history. We want get the “how long and how widely this has been going on” into the open.

We would also like to mention that there are studies showing that the number of backsliders after a “salvation prayer” and an “altar call” are around 84 to 97%.

Paul Washer revealed on a video that Billy Graham would be “happy” if just 5% of those who come to an alter call are actually “saved”. What he forgot to mention was that 95 % then get lost, probably. Let’s pray and hope for something better. Let’s hope and pray the all will be saved one day. The problem is, many of them have been told they are “saved”

What we do is that we exalt ourselves to decide who goes to heaven. It is not only the haughtiness in this which we shall deal with in this chapter. it is also unbelief, in more than one way. There are books today that deal with this “prayer of salvation” and a few examples are; "Ten indictments Against the Modern Church" by Paul Washer and especially "The Sinner's Prayer - Fact Or Fiction?" by Andrew Strom. Even a search online provides millions of hits and Wikipedia have even come up with an article in the latest entry.

2Co 5

7 For we walk by faith, not by sight.

8 We are confident, yes, well pleased rather to be absent from the body and to be present with the Lord.

9 Therefore we make it our aim, whether present or absent, to be well pleasing to Him.

10 For we must all appear before the judgment seat of Christ, that each one may receive the things done in the body, according to what he has done, whether good or bad.

Rev 20:15

And anyone not found written in the Book of Life was cast into the lake of fire.

So it's Jesus who will execute judgment. He will one day let you know who goes where. It is the fact that we have taken on that role, which is the disaster. This is the arrogance, the haughtiness, the pride and the unbelief, adding disobedience of course.

Every priest and pastor in every funeral has taken the role of Jesus and is judging the dead and those in sorrow into Heaven.

We can recite the many scriptures about the promises and explanations, but there's no denying:

John 3

5 Jesus answered, "Most assuredly, I say to you, unless one is born of water and the Spirit, he cannot enter the kingdom of God.

6 That which is born of the flesh is flesh, and that which is born of the Spirit is spirit.

7 Do not marvel that I said to you, 'You must be born again.'

8 The wind blows where it wishes, and you hear the sound of it, but cannot tell where it comes from and where it goes. So is everyone who is born of the Spirit."

Likewise;

John 4

23 But the hour is coming, and now is, when the true worshipers will worship the Father in spirit and truth; for the Father is seeking such to worship Him.

24 God is Spirit, and those who worship Him must worship in spirit and truth."

These passages deal with the same thing. If not, there would be contradictions in Scripture, and in fact there are not. This would also be arrogance if we think there could contradiction in the Scriptures. We have to be humble enough and accept that we do not know everything yet.

Can anyone tell me how we are to worship in spirit and truth without being in spirit and truth? And since it is Jesus who baptizes in the Holy Spirit we most leave it up to Him when He does this. This is also the great mistake we make when we tell others the time when they were baptised in the Holy Spirit and Fire by Jesus. What we actually do is to tell Jesus when He baptises someone in the Holy Spirit.

It is Jesus who baptises, so how can we proclaim something like that in another believer’s life? Some claim there is proof of this like speaking in tongues. But they are wrong simply because they should leave it to Jesus when He does these wonderful tings. There is no such biblical truth either. You don’t find it in the Scriptures for the same reason. Leave it to the Lord!

The preaching of repentance, baptism, remission of sins and Spirit baptism has long been shelved for a while. This is the fatal mistake that came after finger-pointing preaching also by famous evangelists. It is strange that we cannot manage to keep ourselves in the middle of the road, in the centre of the well-lit area for more than a few years. Even the "Azusa Street" revival faded pretty fast, also because of arrogance and unbelief.

The moment we say; "Now you are saved and go to Heaven when you die", then we exalt ourselves. Many believers are not aware of this, but it is definitely the case.

Mat 10:22 And you will be hated by all for My name's sake. But he who endures to the end will be saved.

It's that simple. It is Jesus who decides. No matter what some others might think. We must humble ourselves to let Him decide who goes to Heaven and who goes to Hell, one day. It is of course a disaster also to tell someone to go to Hell or to think of them as deserving to go to Hell. Both suggestions are similar errors. Both statements are judgmental. If only we could be so humble and admit that Jesus decides. Yes, we have the promises, and the promises cannot fail, but still we must not tell God Almighty what He can and cannot do.

The fact is this: when you are born again, you do not need to constantly be reminded that "now you're saved”. We thank Jesus 24/7 for our rebirth. What we talk with Him about is one thing, but what we proclaim in the lives of others is another thing. We cannot proclaim the saving faith in the heart. It's the Holy Spirit who does that. He is the Only One who can do that. And when given a guarantee from the Holy Spirit we do not need to hear it from others.

It is the same people who criticize both the one and the other who pray a quick salvation prayer with people and send them out into the world with a pat on the back and a good luck to follow. Just as if God Almighty is dependent on luck! It is most arrogant and full of disbelief.

These same people are also the ones who assume the following, as an explanation to justify “salvation prayer” and to give references in the Scriptures of this "phenomenon".. Let us try to explain the phenomenon that is being used for verification that a salvation prayer has been a success. They are looking for gifts from the Holy Spirit, and when it is seen by one in his or her life, it is used to verify the success in those who have prayed this prayer. It is also sad to note that invitation to baptism is often omitted.

Gal 5:22 But the fruit of the Spirit is love, joy, peace, longsuffering, kindness, goodness, faithfulness,

For with this saying, they claim that they have produced something. They forget that it is the Holy Spirit who produces this, and it is His gift in one’s life.

But when Jesus talks about fruit it is something quite different:

John 4:36 And he that reapeth receiveth wages, and gathereth fruit unto life eternal: that both he that soweth and he that reapeth may rejoice together.

NLT says: “… the fruit they harvest is people brought to eternal life…”

Further:

Mat 12:33 "Either make the tree good and its fruit good, or else make the tree bad and its fruit bad; for a tree is known by its fruit.

Mat 13:8-9 But others fell on good ground and yielded a crop: some a hundredfold, some sixty, some thirty. He who has ears to hear, let him hear!"

Mat 13:23 But he who received seed on the good ground is he who hears the word and understands it, who indeed bears fruit and produces: some a hundredfold, some sixty, some thirty."

But they forget (like many others) and make the big mistake (like many others), they take things out of context. Therefore the verses of the fruit of the Spirit can’t be used alone as they do. The sum of God's Word is the Truth:

Gal 5

1 Stand fast therefore in the liberty by which Christ has made us free, and do not be entangled again with a yoke of bondage.

2 Indeed I, Paul, say to you that if you become circumcised, Christ will profit you nothing.

3 And I testify again to every man who becomes circumcised that he is a debtor to keep the whole law.

4 You have become estranged from Christ, you who attempt to be justified by law; you have fallen from grace.

5 For we through the Spirit eagerly wait for the hope of righteousness by faith.

6 For in Christ Jesus neither circumcision nor uncircumcision avails anything, but faith working through love.

7 You ran well. Who hindered you from obeying the truth?

8 This persuasion does not come from Him who calls you.

9 A little leaven leavens the whole lump.

10 I have confidence in you, in the Lord, that you will have no other mind; but he who troubles you shall bear his judgment, whoever he is.

11 And I, brethren, if I still preach circumcision, why do I still suffer persecution? Then the offense of the cross has ceased.

12 I could wish that those who trouble you would even cut themselves off!

13 For you, brethren, have been called to liberty; only do not use liberty as an opportunity for the flesh, but through love serve one another.

14 For all the law is fulfilled in one word, even in this: "YOU SHALL LOVE YOUR NEIGHBOR AS YOURSELF."

15 But if you bite and devour one another, beware lest you be consumed by one another!

16 I say then: Walk in the Spirit, and you shall not fulfill the lust of the flesh.

17 For the flesh lusts against the Spirit, and the Spirit against the flesh; and these are contrary to one another, so that you do not do the things that you wish.

18 But if you are led by the Spirit, you are not under the law.

19 Now the works of the flesh are evident, which are: adultery, fornication, uncleanness, lewdness,

20 idolatry, sorcery, hatred, contentions, jealousies, outbursts of wrath, selfish ambitions, dissensions, heresies,

21 envy, murders, drunkenness, revelries, and the like; of which I tell you beforehand, just as I also told you in time past, that those who practice such things will not inherit the kingdom of God.

22 But the fruit of the Spirit is love, joy, peace, longsuffering, kindness, goodness, faithfulness,

23 gentleness, self-control. Against such there is no law.

24 And those who are Christ's have crucified the flesh with its passions and desires.

25 If we live in the Spirit, let us also walk in the Spirit.

26 Let us not become conceited, provoking one another, envying one another.

(A chapter is the minimum of what we have to deal with if we are to provide a solid reference for things that are very difficult).

Psa 119:160 The entirety of Your word is truth, And every one of Your righteous judgments endures forever.

So when someone then tries frantically to find scriptures that support a "salvation prayer" that they fall short because it is more than the fruit of the Spirit. It is also very largely fruit of the harvest. But to take it further and use Gal. 5:22 to say that when one has prayed a "salvation prayer" with someone, it is simply to look for the Fruit of the Spirit., Furthermore, if you find any of this, then everything is in order. Similarly, we say that if one has one of the errors in Gal. 5:19-21, then you are not "saved". Both these statements are nonsense and arrogance of course.

I can assure you that you might find many gangsters who will claim they have one or more of these things present in their lives; love, joy, peace, longsuffering, kindness, goodness, faithfulness, gentleness, self-control.

The world can give these things in a worldly fleshy way. And many are mistaken.

We can assure you that we are therefore not looking to point out errors or defects in the preaching of anyone, but to “highlight” names among the "pillars" because what has been practised is something that we would call arrogance. We are all proud in some way and these “famous” preachers have, with the help of the Holy Spirit, perhaps led millions to Jesus. But that's not the point. The point is that we must understand that even the most "trusted" pillars fall under this haughtiness and unbelief.

For it is so that “easy” and “nice” “actions” have taken over, meaning to say that it seems to be the easiest thing in the world to get a free ride to Heaven. It is not so.

Who says that it should be so easy to get into Heaven? It has now reached such a stage that we do not need to believe in order to get into Heaven. God's grace is enough. Well this is a massive lie.

Not everyone will go to Heaven:

Rev 22

15 But outside are dogs and sorcerers and sexually immoral and murderers and idolaters, and whoever loves and practices a lie.

16 "I, Jesus, have sent My angel to testify to you these things in the churches. I am the Root and the Offspring of David, the Bright and Morning Star."

So in addition to this we have all the parables of Jesus and a number of statements.

Mat 7

"Enter by the narrow gate; for wide is the gate and broad is the way that leads to destruction, and there are many who go in by it.

14 Because narrow is the gate and difficult is the way which leads to life, and there are few who find it.

15 "Beware of false prophets, who come to you in sheep's clothing, but inwardly they are ravenous wolves.

16 You will know them by their fruits. Do men gather grapes from thornbushes or figs from thistles?

17 Even so, every good tree bears good fruit, but a bad tree bears bad fruit.

18 A good tree cannot bear bad fruit, nor can a bad tree bear good fruit.

19 Every tree that does not bear good fruit is cut down and thrown into the fire.

20 Therefore by their fruits you will know them.

21 "Not everyone who says to Me, 'Lord, Lord,' shall enter the kingdom of heaven, but he who does the will of My Father in heaven.

22 Many will say to Me in that day, 'Lord, Lord, have we not prophesied in Your name, cast out demons in Your name, and done many wonders in Your name?'

23 And then I will declare to them, 'I never knew you; depart from Me, you who practice lawlessness!' (underline added)

Luk 13

23 Then one said to Him, "Lord, are there few who are saved?" And He said to them,

24 "Strive to enter through the narrow gate, for many, I say to you, will seek to enter and will not be able. (underline added)

As we see, it's not just the Gate who is narrow, but Way too. When we are going to understand and accept this? Today people think that the road to Heaven is so wide that it is almost impossible to go astray. Maybe we will refer to it sooner or later, but read the second most read book in England after the Bible, namely The Pilgrim's Progress by John Bunyan. Read at same time how he came to write the book (and in prison). Try a "Google Search"

We do not need to give more references. Read the Scriptures carefully and you will find that the seductive, “easy and nice”, convenient teaching which now characterizes the preaching, is not found in Scripture. Take for instance a couple of examples from Luke.

We just want to remind you that what is impossible with men is clearly possible with God and that all need to be born again.

So we conclude this chapter by saying in short:

We must be humble enough to trust the Lord to give us assurance of Eternal Life.

Humility is courageous confidence in a God who keeps promises. We can have 100% confidence in Him. Humility is to have confidence in the Father. Humility is to entrust all things to Him. Humility is to Fear God.

So now gradually we begin to understand the tip of the iceberg when it comes to arrogance in unbelief. Eventually, we will also take a little look at what is beneath the water and then leave it to the reader to assess whether pride and unbelief is important to get rid of it from everyone's life. This also applies to those who are born again. The flesh is after all fighting the Spirit. Constantly!

It is of course leaders, pastors and elders who must take the main blame for the current state of the church. That is because the few who come to faith are subjected to this hilarious, outrageous, false "salvation prayer", but having said that, each member has not done his or her job to test everything. When we really analyse the “salvation prayer” and make claims that could be hard for many to swallow. We should go into prayer and ask the Holy Spirit to reveal to us only the truth, and whether it is according to Scripture or not.

There must now be an end to the lukewarm-ness, which is why today we may not have more than about 2% of those who claim to be born again who is in fact truly born gain. This is because of one thing:

Unbelief / haughtiness.

What is required rather, than a simple salvation prayer, is the Gospel of total surrender. When Jesus can see in your heart that a total surrender has taken place, the Holy Spirit will do the rest. That's what promises are. It's this that is calling Jesus; Lord.

Joh 1

12 But as many as received Him, to them He gave the right to become children of God, to those who believe in His name:

13 who were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.

14 And the Word became flesh and dwelt among us, and we beheld His glory, the glory as of the only begotten of the Father, full of grace and truth.

It is this that we need to take to our hearts. It is this that we need to believe, that we need to be born of God. Born Again!

Heb 11:1 Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.

This definition of faith implies total surrender; nothing less..

When a figure like 2% of the congregation being born again is mentioned, we do not want to go into detail about it, but the reader can begin to figure it out for himself, and begin to test this claim.

Leonard Ravenhill goes this far in his claim, and we agree with this. He says, among other things, to put it very simply, "The Prayer of Salvation has led more people to hell than all the bars in America combined."

When someone says "pray after me" and ends with "now you are saved" they preach a false gospel.

Finally in this Chapter, we should mention something about "God TV" (not the specific channel of that name; it is used in the generic sense) and certain websites. These media are experts in declaring that: "Pray after me so that you will go to Heaven when you die." But they have got it ALL wrong. For example, who will baptize those who "accept" a false "salvation prayer"? Never have I heard anyone tell the viewer to ask a local Bible-believing church to baptize him.. I have asked some friends and they can verify that this has very seldom happened. "God TV" therefore has a major problem. Or in fact, a double major problem that they have to answer for one day. And this is arrogance or haughtiness, as well as unbelief.

Even the devil believes in Jesus. Hitler believed in God. Muslims and Hindus believe in Jesus. There are many who believe in Jesus. How is it with you? Do you believe in Jesus? Well, that is no guarantee of not spending eternity in Hell. Hell would one day then be full of people who have declared that they believe in God. They claim to know about Jesus. But Jesus actually says You must be born again. -

Joh 4:24 God is Spirit, and those who worship Him must worship in spirit and truth."

What is worth noting here is that those who think that saying "I believe in Jesus" provides guaranteed admitance into Heaven, always supporting this with Paul's letters. Why on earth can they not see that these letters were written precisely to remove this lie of the diluted, "Lite" gospel? Over three tearful years, night and day, Paul had to exhort these churches. And this is what they refer to, in order to support their claims? I do not know whether to laugh or cry!

To explain how wrong and diabolical this is, here is a teaching from a website:

QUOTE:

How to become a Christian:

You can do this by praying a simple prayer:

“God, thank you for sending Jesus Christ and showing us who you are. Thank you that Jesus died and rose again for everyone and for me. Let me be your child and live the rest of my life as a follower of yours.

Thank you”.

UNQUOTE

Not only do they compromise their own doctrines of course, but furthermore is all blasphemy against God's Word.

It is sad, so unspeakably sad - Such huge degree of haughtiness unbelief, and they are in for a big fall.

At the moment I have just bought and gone through a new "Spirit-Filled Life" "study Bible" 2002 edition that came in the mail yesterday. I was careful to buy a new one when we were in Norway, since Amazon is very quick on delivery of books there. The previous edition that I had, I gave away at Manila International Airport.

Yes, you should always be entitled to give away the Word of God. Freely, we have received it and freely, we give. When you come to talk to someone who needs a Bible, especially in this case as it was a lady who was travelling alone to a Muslim country, we should be ultra quick to respond, no matter how many yellow, blue, green and red personal underlines that we have in our “own favourite bible" …

This new Bible, however, is almost an exact copy of the old one, and has been attributed to various extra material at the end that was not in the old version. A number of quite well known evangelists and others have come up with some "To assist you" material as well. This one is, after all a "study Bible" so should this should be included.. But in one of they have written, something that has been added called "How to lead a person to salvation," and it is what I would call a particularly sad idea.

I browsed quite quickly as one does with new things sometimes, and somehow my eyes fell on a section where it says:

"... you can now be sure that you will have eternal life in Heaven "-" When you pray after me, He will forgive you of sin and He will give you eternal life. "

So then the book suggests a fairly well known salvation prayer that contains the words, "I ask you to give me eternal life"

So they have managed to sneak this extremely dangerous forgery into Bibles through the back door. The publisher boasts on the cover “over 2 million sold”. So what should have been a joyful message is now a less joyful message. How many millions of people have learned this lie in churches, libraries, schools, bible schools? We can only weep!

Yet again, rebirth is sadly not mentioned. Yet again, water baptism and Spirit baptism go unmentioned. Yet again, you are given an assurance that, "Pray with me and you will go to Heaven when you die." What arrogance! What haughtiness! Those responsible are in for a big fall.

I should like to add that I’ve just been reading the “Heavenly Man” for the second time. If you have not already done so read it! Yun, the man who got this nickname from his guards and the authorities, is deeply troubled how far the western countries have defiled the Gospel by making it into something different. He, as many other Chinese, cannot recognise it when they hear it. Neither can I.

The cruel master, money

Then entered Satan into Judas surnamed Iscariot, being of the number of the twelve. Luke 22:3

How could this happen? How can Satan just enter into a man like that? He was even one of the twelve.

It is a very simple question to that; he was serving him. When you serve someone and are obedient to them you recognise them as lord.

He serves Satan in the way that he had a love for money. The love of money is the root of all evil. The love of money is to say “I have Satan as my lord”

Why do you think Jesus use some much time talking about money? Because it is the evil if you love it. And looking at the world today I find out. It is everywhere and because of the false watered down gospel, and the prosperity gospel may be most in the churches.

Yes we can deny, but our actions put us away as liars. Because the lifestyle we have is shining out that we love money. We think about money, we talk about money and we dream about money, much money.

³⁴ And take heed to yourselves, lest at any time your hearts be overcharged with surfeiting, and drunkenness, and cares of this life, and [so] that day come upon you unawares. ³⁵ For as a snare shall it come on all them that dwell on the face of the whole earth. ³⁶ Watch ye therefore, and pray always, that ye may be accounted worthy to escape all these things that shall come to pass, and to stand before the Son of man. Luke 21:34-36

⁶ But godliness with contentment is great gain. ⁷ For we brought nothing into [this] world, [and it is] certain we can carry nothing out. ⁸ And having food and raiment let us be therewith content. ⁹ But they that will be rich fall into temptation and a snare, and [into] many foolish and hurtful lusts, which drown men in destruction and perdition. ¹⁰ For the love of money is the root of all evil: which while some coveted after, they have erred from the faith, and pierced themselves through with many sorrows. ¹¹ But thou, O man of God, flee these things; and follow after righteousness, godliness, faith, love, patience, meekness. ¹² Fight the good fight of faith, lay hold on eternal life, whereunto thou art also called, and hast professed a good profession before many witnesses. 1 Tim.6:6-12

What about you? Are you content with what you have? When you give, do you give like this?

¹ And he looked up, and saw the rich men casting their gifts into the treasury. ² And he saw also a certain poor widow casting in thither two mites. ³ And he said, Of a truth I say unto you, that this poor widow hath cast in more than they all: ⁴ For all these have of their abundance cast in unto the offerings of God: but she of her penury hath cast in all the living that she had. Luke 21:1-4

I think we all have to repent!

Get yourself a haughtiness check.

What is very popular today in most churches with more than 200 member is to, from time to time, have a ”health check”. The taught are good it is just that it should be called a check for haughtiness. And it is not the members who should be tested but the leaders.

The apostles are a dying race and the prophets prophesy for money. The evangelist pray a quick “prayer of salvation” and the preacher preach prosperity lite gospel. Watered down to the unrecognised. The teachers are teaching their own doctrines of men to satisfy their own ego and to be praised.

“No one” make disciples any more. Because, if everybody would have done that, the effect will be a changed, true believing planet, and the return of Jesus.

So what is wrong? Unbelief! We treat unbelief as if it was to be pitied instead of the afoul sin it is. It is a sickness who has entered the church. Some even say doubt and unbelief is a part of our faith. This smart liars and doctrine makers have even more in the ugly storage room.

They say that repentance and forgiveness of sin on a daily bases is not necessary. Even some say repentance is not necessary at all! Woe to them all those who preach another Gospel. They are accursed and have to repent.

46 And said unto them, Thus it is written, and thus it behoved Christ to suffer, and to rise from the dead the third day:
47 And that repentance and remission of sins should be preached in his name among all nations, beginning at Jerusalem.

Luke 24:46f

Gi også din kosedrikking til Jesus

Alkohol (Utdrag fra boken “Hovmod” – en bok om hovmodet i menigheten)

Det eneste som vil fungere hos dagens troende i dagens samfunn er totalavhold. I Norge, Spania, Nord eller Syd-Amerika, Antarktis eller Filippinene. Den eneste som har tatt seg et glass vin og ikke syndet er Jesus. Og slik kommer det til å være.

Det samme som jeg hører om røyken hører jeg om vinen. «Den vil jeg ha, den skal ingen få ta fra meg». De skjønner ikke at med dette har de kommet inn under en meget, meget verre ting enn en til to flasker rødvin på lørdagskvelden. Nemlig hovmod.

Jeg skulle gjerne se de sitte i en samtale med Jesus og forfekte det samme. Og det er jo det de ofte gjør. De går rundt med en falsk forkynnelse om at vi er født inn i en frihet hvor alt er lov. Altså vi er ikke under loven, men under nåden. Den type fortrenginger som er så populært forkynt i så mange år. Det man ikke greier å ydmyke seg under er:

41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. 42 Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre! Matt 13:41-43

21 Det er godt å la være å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som er til anstøt for din bror. 22 Har du tro? Ha den for deg selv, for Guds åsyn! Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger. 23 Men den som tviler, er dømt dersom han eter, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke er av tro, er synd. Rom 14:21-23

Hvis man er så opptatt av vinglasset sitt, og ikke kan la være å ta det på julaften så man kan kjøre sin egen mor hjem, så har vel dette ene vinglasset blitt til anstøt for hans mor. Vi skal jo hedre vår mor eller hva?

Mange andre eksempler kan tas. Mange andre. Endeløst med mange andre. Men hvorfor gjøre det. Skriften er også fylt opp av advarsler mot dette med å drikke. At vi ikke tar det alvorlig er fordi vi ikke kan greier å bekjenne at alle som ikke kan ligge unna er alkoholikere. Det sier seg jo selv. Kan du ikke ligge unna noe som Skriften sier så klart i fra om at vi bør ligge unna så er vi alkoholikere.

Derfor er mange ledere og eldste i dag alkoholikere. Men det vil de selvfølgelig nekte for. Så hvor går grensen. Et glass, to glass, fire glass, en flaske eller en halv lett øl? Eller kanskje det er verre med en Red Bull? Eller fire kopper kaffe? Hvem vet? Ja vi drar det ut i vanvidd fordi det er ikke her det ligger. Det ligger i det hovmodet det er å ikke være villig til å la noe stå så lenge det vekker anstøt.

Det ligger selvfølgelig også en masse opp på dette. Men det er dette som er det vi må ta tak i. Vi lurer ofte på hva er dagens avgudsoffer. Dette som de i for eksempel Korint var så redde for å få kjøpt på markedet når de var ute og handlet kjøtt. At Paulus må bruke mye tid og mye av innholdet i flere brev for å belyse saken. Jeg skjønner faktisk dette. Jeg tror at hvis det var meg ville jeg ikke kjøpt kjøtt på markedet i det hele tatt. Slik er det også i dag. Hvis vi er i tvil så kan vi ikke ta det. Og de fleste ER i tvil, om ikke en aldri så liten, når det gjelder å drikke og da spesielt hvor sterkt og hvor mye det kan være. Alle lager seg noen egne regler som de mener passer for dem. Men det de ikke regner med er at både naboer og søsken tar anstøt. Derfor:

21 Du som altså lærer en annen, lærer du deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 Du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? Du som har avsky for avgudene, raner du deres templer? 23 Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! 24 For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene, slik det står skrevet. Rom 2:21-24

Vel skriver Paulus her til jødene i en bestemt sammenheng, men vi vet jo at det er de som er jøder på hjerte som er ekte jøder. Altså de som er rettferdiggjort av tro. Og alle de som mener seg å være hevet over loven for da å bruke dette som en klarsignal for det de kaller sin frihet vil komme inn under dette speilbildet i sin vranghet og falskhet. De har ikke loven skrevet i sitt hjerte og derfor ikke rettferdiggjort av tro. For alle som er rettferdiggjort av tro har loven skrevet i sitt hjerte og sinn.

Dette gjelder selvfølgelig så mye mer en alkohol, men nå havnet det her. Så hvorfor ikke slutte mens leken er god. Gi også din kosedrikking til Jesus.

The Gopsel According to Jesus

We find it appropriate to address a special sad issue in these days. The name of our Lord Jesus Christ is being, twisted, abused, removed for deity, used in vain and left out. All this is done by the church, the Body. Where He is the Head. And also done by those who call themselves church, ecclesia, but by their doctrine, easily can be proven they are not. It is not only sad. It is hurting, but also a reminder and warning that He is coming back soon.

In especially two sermons we can read in the New Testament (NT) two brothers who address this issue. It is Peter in Acts 2, and Steven in Acts 7.

What they did not was to start from the very beginning. If they have done so they would probably been stoned and not be able to preach the Gospel at all. But we can start from the very beginning. Because if you want to preach the Gospel it is from the very beginning you have to start;

1 In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
2 The same was in the beginning with God.
3 All things were made by him; and without him was not any thing made that was made.
John 1:1-3

So let’s start:

First of all Jesus is the Creator

Secondly;

He visited Abraham

He was in the bush and talked to Moses

He was in the oven with the friends of Daniel

- And so on and so forth

So when we preach the Gospel we have to start with the very beginning;

He is the God the Son the Creator of all things together with God the Father and God the Holy Spirit. He created us in His image and likeness. Holy with a free will like Him. We rebelled and sin came into the world.

He is the Creator of Lucifer the fallen angel. He personally kicked that rebellious angel out of Heaven.

When we preach the Gospel we have to include the above and go on further with this;

And the Word was made flesh, and dwelt among us, (and we beheld his glory, the glory as of the only begotten of the Father,) full of grace and truth. John 1:14

So Jesus came into this world and was starting his ministry with these Words;

14 Now after that John was put in prison, Jesus came into Galilee, preaching the gospel of the kingdom of God,
15 And saying, The time is fulfilled, and the kingdom of God is at hand: repent ye, and believe the gospel.
Mark 1:14f

His teaching, miracles and death is followed by these Words. Likewise His resurrection, ascending to Heaven, outpouring of the Holy Sprit, Baptism in the Holy Spirit and Fire, His Holy Commission and promises of His return including all what is promised from tribulation to rule with Him in 1000 years and the Eternity with Him in Heaven.

ALL have to be preached. If we don’t preach All we preach another Gospel. We can not leave anything out. Especially the result of not believing; eternal Hell. Especially not the concept of repentance and forgiveness.

We always have to speak of Him as if He was present and don’t forget to speak about others inclusive Peter, Paul and Mary, as dead as they are. So we always say; Jesus SAY, but i.e. Paul said. Do not sin against this. Meaning to say don’t be unbelieving about this. It is that start of all compromising to take this lightly. It is haughtiness to take this lightly.

So to end this short (actually too short) remainder in these deceitful and difficult days with so much false teaching.

The Holy Spirit have to be our source for all preaching. If we can’t just at any notice stand up in front of people and be a witness and preach this Gospel we are not lead 100 % by Him. We have pride and arrogance in your life and have to repent.

Repent also means to be set free from slavery of sin. Sin first of all not to believe. So let us;

Looking unto Jesus the author and finisher of [our] faith; who for the joy that was set before him endured the cross, despising the shame, and is set down at the right hand of the throne of God. Heb.12:2

Jesus blesses you, your family and your ministry.

This is a fact in church now; what is the reason for this?

We must understand that Jesus died for our sins. Not so we should continue to sin, but to repent from sin. Today’s preaching are very clear; “It is OK to continue to sin. Jesus will understand that.” That is a lie.

 

1 This know also, that in the last days perilous times shall come.
2 For men shall be lovers of their own selves, covetous, boasters, proud, blasphemers, disobedient to parents, unthankful, unholy,
3 Without natural affection, trucebreakers, false accusers, incontinent, fierce, despisers of those that are good,
4 Traitors, heady, highminded, lovers of pleasures more than lovers of God;
5 Having a form of godliness, but denying the power thereof: from such turn away.
2 Tim.3:1-5

It is because repentance has not being preached for a very long time;

This is the result of a search in biblegateway.com:
Search results: repent
Matthew to Revelation Results 56

This is the message and will always be:

Luke 24:46-49 (NKJV)

46 Then He said to them, “Thus it is written, and thus it was necessary for the Christ to suffer and to rise[a] from the dead the third day, 47 and that repentance and remission of sins should be preached in His name to all nations, beginning at Jerusalem. 48 And you are witnesses of these things. 49 Behold, I send the Promise of My Father upon you; but tarry in the city of Jerusalem[b] until you are endued with power from on high.”

The evidence of the false teaching; the lack of preaching repentance, is the result we see in today’s churches. It is no other explanation.

Dere har samlet skatter i de siste dager!

1 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere!
2 Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste. 3 Deres gull
og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den
skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager! 4 Se,
lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres,
roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører.
5 Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres
hjerter på slaktedagen. Jak 5:1-5

For de som mener, at det JESUS mener, når han snakker om å selge alt
å gi det til de fattige, er at «når vi tok imot og kom til tro så ga vi alt»,
og at det vi «eier» i dag er vår velsignelse, så det skal vi ha, så kan
dere dra så langt ut på landet og inn i deres hytter med deres
konebiler, og 55 tommers TV apparater at dere blir borte for en stund.

Eller kjør deres en million kroners bil til deres 10 millioners seilbåt og
bli borte til dere har kommet til fornuft. Eller enda bedre; at den
Hellige Ånd har talt til dere og dere har omvendt dere.

Å ta andre i betraktning

10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Luk 18:10-14

 

Dette er jo ultra hovmod. Å ta andre i betraktning når man betrakter seg selv. Vi gjør det hele tiden. Vi sammenligner oss med andre. Vi skal bare sammenligne oss med Jesus. Det er han vi skal ligne ved hjelp av den Hellige Ånd.

Hvis vi kunne følge Boka når det gjelder å forholde oss til søsken så ville saken vært mye bedre. Men det greier vi ikke fordi vi slipper til ego og ikke den Hellige Ånd. Forakten vil forsvinne når den Hellige Ånd får råde grunnen. Ja forakt kan lett oppstå ikke bare når vi oppfører oss som en fariseer, men også når vi blir fortvilet over de som forkynner falskt og som har en utsvevende livsstil og reiser under falskt flagg. Det er da viktig at vi omgående ber om tilgivelse for enhver form for forakt. Ikke la det slippe til. Det gir rom for selvrettferdighet.

Og aldri, aldri sammenlign deg med andre. Ikke kom i den posisjonene at; «jeg er i alle fall bedre enn han eller hun. De gjør jo det eller går jo dit. De og dem er verre enn meg.» De og dem sier kanskje det samme om deg. Bruk heller aldri andres oppførsel til å rettferdiggjøre noe som helst i ditt eget liv. Som om alt det en bibel lærer gjør er riktig så jeg kan gjøre det også. Pastoren gjør det, så da så. Dette vil ikke komme heldig ut foran Jesus en dag. Omvendelse fra dette omgående er det eneste mulige veien å gå.

Our willingness to compromise the Word makes us easily seduced.

Now when we get into this confusion is because we want to satisfy our own ego and other people instead of Jesus. In this process, the Spirit will withdraw Himself, and we are going in the flesh when we try to exercise and perform already supplied Spiritual gifts in our service.

In this state we do not walk by the Spirit, and we will get condemnation. We ignore that because we believe that we are in Christ (operate in Christ), and therefore no condemnation. So the condemnation we will get we believe are attacks from satan and we just walks on and things are getting worse and worse.

No one who is willing to compromise on the word will get some revelation of the Word. When we are all more or less willing to compromise the Word, we understand more the condition of the church.

Unfortunately, this is most prevalent in the so-called "prophetic" service. We are more than willing to give people "good future prospects" than rebuke from the Lord for unwillingness to repent from sin.

When we, on top of this, does not have anyone to relate to, the errors accelerate and we soon find ourselves in a state of a lot of errors. This is hard to get out of if we do not realize that we always must be humble. All of us are more or less caught in this trick of the devil.

If we are humble and realize our pride so that the Holy Spirit will judge us for our mistakes, we will get back on track. However, if we keep up being proud we are caught in a lot of small mistakes that can, over time, lead to destruction.

The best way to get out of this is to always have someone to relate to. Some brothers who are more than willing to correct you if you make mistakes.

Unfortunately they are few.

Konvertert eller ikke?

Det er et tema som er altoverskyggende viktig og det er;

«Hvordan kan vi være sikre på at vi en dag blir bedt om å gå inn til Evigheten sammen med Jesus».

Uten å gi en enste referanse til skriften denne gangen vil vi prøve å få den enkelte til å tenke i andre baner. Selv Johannes som hadde bevitnet; «dette er Guds Lam» ble i tvil om enkelte ting. Men tvil er fra djevelen og det skal vi ikke ha. De vi skal ha er hva så mange kaller «frelses visshet». Men hva er nå det?

Utrykk som «evig sikkerhet», «forut-bestemthet», «kan ikke miste frelsen» «Gud angrer ikke sine gaver» osv er hyppig brukt blant de som mener at alle som har bedt en «frelses-bønn» vil en dag arve Riket.

Vi kunne snakket om det også og vi kunne snakket om hva Skriften sier i Hebreer brevet 6 og 10 bl.a., men vi vil heller ikke det.

Det vi ønsker er å stille deg et enkelt spørsmål; «har Han som har All Makt i Himmel og på Jord, den eneste som har Makt til å Skrive deg inn i Livets Bok også Makt til å stryke deg ut?»

Det er dette spørsmålet alle må stille seg. Og svaret er gitt; Hvis Han ikke har det så har Han ikke Allmakt og er dermed ikke Gud. Det betyr igjen at vårt hovmodige ønske om å ha absolutt «frelses visshet» i den form som visse «lykke» predikanter sier at vi skal ha vil forsvinne.

Saken er nemlig den at det er den Hellige Ånd som legger ned visshet om arverett i et gjenfødt hjerte. Ikke disse «lykke» predikanter og TV pastorer verden over. De har gjort oss til slaver av deres programmer fordi så mange av oss ikke har denne vissheten innlagt av Ånden og trenger derfor å høre at «jo det er i orden med deg». Dette er fra satan og ikke fra Jesus.

Studer Ordet. Slutt å kompromisse det. Bli døpt i vann på din tro og bekjennelse. Be Jesus om å døpe deg i den Hellige Ånd. Søk fellesskap med de som har et ønske og det er å gi sitt legeme som et Hellig offer til Jesus. Daglig. Vær et vitne i hverdagen. Så vil du oppleve at den Hellige Ånd legger ned en visshet i ditt hjerte om at en dag skal du arve Riket sammen med Jesus. En dag skal du stå brud der oppe i Himmelen. En dag skal du dømme alt ondt nedom og til Helvete sammen med Jesus.

Vil du lese mer om dette og andre ting som høre Guds Rike til i forbindelse med at vi må ta livet av vårt ego, vårt hovmod, så gå til nedlasting av gratis e-bok «Hovmod» - En bok om hovmodet i menigheten som lanseres i dag på: http://www.digos.serena.no/hovmod.html

Jesus rike velsignelse til deg og din familie.

Boka “Hovmod” – en bok om hovmodet i menigheten lanseres idag 1. august som GRATIS e-bok.

Hvis du tror du ikke har noe hovmod i ditt liv kan det være beste for deg å være uvitende bare for en stund til. Så din arroganse kan vokse seg enda større og bli åpenbart for alle.

Men hvis du er ydmyk og lydig så be Jesus om å hjelpe deg med å drepe ditt ego. Det handler ikke om deg. Det handler om Jesus og din nabo.

Det kan også være til hjelp å lese "Hovmod" som lanseres offentlig i dag 1. august som GRATIS e-bok.
Men som sagt, hvis du ikke har det eneste spor av hovmod så er dette ikke av interesse for deg. Heller ikke hvis du ikke tror hovmodet florerer i menigheten.

1 Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss. 2 Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag vil han oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn. 3 Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden. Hos 6:1-3

Kapittel 34 - Å leve i synd, falle og snuble.

16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. 17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. 18 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud! 1Kor 6:16-20

Et typisk eksempel på å leve i synd er å være samboende. For en troende er dette ytterst hovmodig. Eller om man, mot bedre vitenen, lever sitt liv i konstant ulydighet mot Ordet.

Vi har vel tre begreper og holde oss etter; vi snubber i så mangt, vi er hovmodige og faller, eller vi velger å leve i synd for å tilfredsstille våre lyster. Som er det ytterste form av hovmod.

Dette greier ikke menigheten å skille på. Det er selvfølgelig meget trist da det går hardt ut over de som det berører. Her som i andre kapitler ønsker jeg å gi eksempler fra eget liv. Når man som alkoholikker møter den totale utslått-het etter mange og lange år med drikking og innleggelse med forgiftning og ca 5 i promille så er det klart man trenger hjelp. Og hjelpen kom. Total frigjøring i Jesus Blod.

At man kan snuble og til og med falle i løpet av de nærmeste årene er noen ganger en naturlig del av tilfriskning prosessen. For mange. For noen er det sikker slik at man blir satt fri, helbredet, og aldri mer rører en dråpe, men for de fleste kan det bli en prosess. På grunn av hovmod. Etter at jeg ble ånds-døpt har jeg falt tre ganger i synd av dette slaget og havnet på sykehus med forgifting alle ganger. Det gikk slik til:

Jesus satte meg fri og jeg hadde overhode ikke behov for rus lenger. Mer enn det jeg avskydde rus. Det var bare ikke aktuelt. Det er ikke dermed sagt at satan slipper en ut av sitt grep uten kamp. Når jeg ble kalt inn i tjeneste i starten av 2003 ble dette så sterkt for meg at jeg måtte straks bekjenne gamle synder (beskrevet et annet sted i boka) da jeg følte at kallet var Hellig. Min venn og disippelgjører på det tidspunktet sa klart ifra at det var intet problem at jeg akkurat var kommet meg etter ett fall. Eller ramlet ned fra vannvogna som det så populært kalles.

Jeg hadde fått meg en lekse, men greide allikevel å fortsette og drikke lett-øl de neste tre årene. Noe som var medvirkende til nok et fall. Å ikke ta avstand fra alt som skummer var hovmod og egne lyster og ledet til en daglig snubling. Så når det kom en ultra vanskelig situasjon både, åndelig og sjelelig ble veien ikke lang til å falle for fristelsen. Jeg husker hvor utkjørt og sliten jeg var når en stemme fortalte meg at jeg trengte en pils. Jeg kunne knapt stå oppreist så sliten var jeg og hodet var som bomull, så fallet kom.

Det ledet meg etter noen uker inn på sykehus med forgiftning igjen. Da dette skjedde ble jeg bedt om å ta en pause fra tjenesten. Noe jeg var enig i. Det tredje og siste fallet i tjeneste kom da jeg var på reise i Filippinene i 2008. Jeg hadde enda ikke gitt opp å drikke lettøl og var ikke enda kommet meg ut av hovmodet. Uansett hvor sliten man er og hvor nedbrutt man er blir de valgene man tar til konsekvensen av handlingen.

Jeg husker jeg stod i et hotellrom straks etter ankomst til Manila og åpnet minibaren. Cola eller øl? Ingen lettøl i Manila. Der er klart. Og bare en pils, så jeg får slappet av. Det ble nok en gang et opphold på sykehus og enda verre jeg fortsatte når jeg kom hjem til Norge og etter kort tid rett inn på sykehus her også. Da fikk jeg sparken og hadde ikke lenger en tjeneste.

Men Herren Jesus Kristus min frelser sparket meg ikke og jeg fikk beskjed om å reise til en pastor-venn i Italia. Som nevnt tidligere.

Etter oppholdet i Italia tok jeg rett og slett en beslutning om total avhold, altså ligge unna alt som skummer. Ikke engang alkoholfritt øl vil komme over mine lepper. Dermed ble jeg satt fri nok en gang og brukte nå friheten på rett måte.

Jeg forteller dette fordi jeg har intet å skule. Hele mitt liv ligger vidt åpent for alle som vil se. Men også fordi at man må skjønne at det er forskjell på å falle og å leve i synd. Hadde jeg ikke omvendt meg og sluttet så hadde jeg vel fått flere fall. Men siden jeg til slutt tok en total konsekvens av mine svakheter, ja for de ble brukt som det av djevelen, og besluttet noe som var avgjørende, så er jeg i dag velsignet med kone og barn og ny tjeneste.

Det som skjedde var at jeg trodde at Herren hadde satt meg fri fra alkohol for at jeg skulle ha anledning til å drikke som vanlige folk, altså bli satt fri fra alkohol for å fortsette å drikke. Ta et glass i ny og ned til maten osv. Dette er ikke tilfelle. Jesus setter mennesker fri for at de skal fortsette å være fri. Men som vi så ofte gjør; vi bruker friheten til å fortsette og synde. Hovmod.

Historien forteller at i same periode så var det garanter mange som hadde en tjeneste og som levde i synd. Altså det var mer eller mindre synlig og etter ledelsens menig; og mer eller mindre viktig. Men det er ikke så «farlig» så lenge det ikke er for åpenbart. Man kan altså ikke skille på konseptet, snubling, fall og totalt hovmod. Man trenger ikke være hovmodig for å snuble, vi snubler jo daglig i så mangt i følge Guds Standard, men hovmod kommer før et fall. Det som derimot er verre er det super hovmodet som finnes da man nekter å omvende seg og slutte med å leve i synd. Dette blir ofte oversett i en menighet i dag. Man feier det under teppe. Mens en synlig snubling blir behandlet som den største katastrofen.

Vi må huske på og lære av Skriften. Om for eksempel forskjellen på Saul og David. Mens Saul fikk beskjed om følgende;

For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge. 1Sam 15:23

Mens David selv om Han var en morder og horebukk ble kalt en mann etter Guds hjerte. Hva kan det komme av? Fordi at han var mer enn villig til å omvende seg når profeten fortalte ham sannheten. Det er nemlig ikke slik at Herren vektlegger våre fall. Men Han vektlegger vår uvilje til omvendelse. Å leve i synd mot bedre vitende og ikke være villig til å omvende seg er å være rebell. Så altså på lik linje med trolldoms-synd og avgudsdyrkelse.

Men dette tar ikke menigheten høyde for. På toppen av det hele er de unnfallende da de ikke engang konfronterer eller advarer. Ikke så mye som en liten advarsel blant brødre. De er mer opptatt av at noen kanskje snubler i å si noe eller gjøre noe som vedkommende ikke engang er klar over er feil. Så lenge det er synlig. Derfor er de også kommet under å feile på den advarsel som Jesus er viktig på: døm rettferdig.

Noe som er også er meget viktig for menigheten er jo at man må følge de bibelske forskrifter her. For en som er advart tre ganger og ikke omvender seg skal han være en hedning. Dette er altså for den som velger å leve i synd. Drikke seg beruset hver helg for eksempel. Som jo flere innen ledelse og eldste gjør i flere menigheter i dag. Som å leve samboende eller med en kjæreste og ha sex med eller uten samleie hver helg eller oftere.

Eller for eksempel å vrake kona for en annen og leve i synd på den måten.

Men hvis man skulle komme i fare for å snuble så blir dette samtaleemne #1 og kritikken kommer som regel ikke bare fra ledelsen men også fra baktalelsen. Som for eksempel en nyfrelst som ikke skjønner at han bør slute å røyke. Som foreksempel en livat kvinne som har noe for korte skjørt eller for dyp utringing. Å være slave av tobakk er selvfølgelig synd og å kle seg utfordrende like dann.

Men dette er hva vi kaller snubling hvis man, når noen kommer å forklarer det for vedkommende, ender opp med omvendelse.

15 Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. 17 Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Matt 18:15-17

Veldig klar tale. Men dette blir ikke fulgt. Man velger heller en verdslig løsning som vi ikke bør være kjent med. I tillegg kommer selvfølgelig at man har partier. Det gjør det hele enda mer innfløkt. Og på toppen av dette igjen vil man ikke innrømme at i visse sammenhenger bør man påberope seg inhabilitet når kjødelig familie skal behandles.

Det kan ikke være slik at barn av lederskapet kan slippe unna med noe som ikke andre i menigheten slipper unna med. Det blir jo som å være mindre kjærlige mot sine egen enn andre ... fordi man ikke konfronterer og advarer og tar et oppgjør med synden.

Det må altså tas et oppgjør med dette hovmodet som det er å ikke behandle all synd etter skriften.

For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. 1Joh 5:3

Kapittel 21 - Uviljen til konfrontering (Fra “Hovmod”–en bok om hovmodet i menigheten)

En gang kom jeg i «skade» for å kommentere til noen religiøse personer om at jeg har en konfronterende tjeneste. At den tjenesten jeg står i er og blir at jeg er nødt til å være konfronterende ganske så ofte. Jeg fikk høre; «hvor står det om i bibelen? At man kan ha en konfronterende tjeneste?» - Vel jeg kan fortelle leseren og alle andre at hvis din tjeneste for Herren Jesus Kristus ikke er konfronterende så har du ingen tjeneste i det hele tatt.

11 For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. 15 Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg. Tit 2:11-15

2 Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. 4 De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. 2Tim 4:2-5

Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle! 1Tess 5:14

Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. 1Tim 5:20

En klok sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. Ord 13:1

Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult. Ord 27:5

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mer velvilje enn den som smigrer med sin tunge. Ord 28:23

Kanskje de som påstår at man ikke skal konfronter og irettesette kan holde kjeft etter å ha lest dette. Stoppe opp med sin hovmodige holdning og omvende seg. De er noen feiginger som ikke eier kjærlighet fordi hvis du ikke konfrontere, irettesetter og formaner din bror etter skriften så har du ingen brødre! For et hovmod.

Det er ikke nødvendig å komme med denne alltid etterslengende «frasen» om at vi skal gjøre alt i kjærlighet. En som babler om dette hele tiden er hyklersk og hovmodig. Han skjønner ikke alvoret og har ingen forståelse av at selv en far bruker sønner til å holde datter stille selv om hun hyler aldri så mye når et sandkorn fra øyet må fjernes.

Vi er noen pinglete feiginger som er unnfallende i å advare de som er på vei utfor stupet.

Shared from Why Revival Tarries (1959) av Leonard Ravenhill:

Could a mariner sit idle if he heard the drowning cry? Could a doctor sit in comfort and just let his patients die? Could a fireman sit idle, let men burn and give no hand? Can you sit at ease in Zion with the world around you DAMNED?

(Kan en sjømann sitte inaktiv hvis han hørte en som var i ferd med å drukne gråte? Kan en lege sitte komfortabel og bare la sine pasienter dø? Kan en brannmann sitte inaktiv, la menn brenne og uten å gi en hånd? Kan du sitte rolig i Sion med verden rundt deg fordømt?)

Vi spør; er det formålstjenlig å advare en gang for lite eller en gang for mye? Det sier seg jo selv. Men i menigheten i dag er det slik at vi blir advart mot å advare. Det kan jo hende vi tar feil, er feilinformert eller at det ikke er så ille som det ser ut til. For noe sludder. Rop ut heller en å ti stille. Tar du feil; ingen skade skjedd. Men hvis du ikke gjør det og det stemmer kan resultatet være verre en døden ...

En meget viktig sak som må konfronteres i denne sammenheng er familie klaner i store og små menigheter. Familien, den kjødelige, kommer alltid foran Guds ord. Merkelige greier. At vi ikke kan begripe at det er å gå i en dyp farlig felle:

For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. Joh 12:43

De vil heller holde seg inne med sin kjødelige familie enn med Gud.

Jeg konfrontere en gang en eldste med at hans bror (i kjødet) levde i synd og samtidig hadde en ganske så ledende rolle og ble sett ganske så opp til i menigheten. Spesielt av de yngre. Jeg spurte hvorfor er det ingen som tar affære. (Jeg hadde da gjort dette og advart broderen). Jeg fikk til svar at man greide ikke fordi det var og ble for sårt. Er det kjærlighet? I min egen familie har vi måtte gjennomgå mye fordi min avdøde far var av den oppfatning at hvis vi ikke advarte så var vi faktisk ultra ukjærlige.

For hva skjer? Jo den som er på vei til Helvete blir ikke advart og vi som er på vei til Himmelen forandrer retning på grunn av unnfallenhet. Som sikker nevnte før i et annet kapittel; det kan skrives en bok om unnfallenhet i menighetene. Det er rett og slett en tilstand som er blottet for kjærlighet og hvis vi ikke begynner å advarer vil mange ha et stort problem en dag. For IKKE å hatt kjærlighet.

Hvor kommer all denne feigheten og likegyldigheten fra. Jesus er jo soleklar om hvordan vi skal oppføre os. Vi er fortalt i sterke ordlag at vi skal advare. Likeledes under den gamle pakt:

17 Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. 18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø! – og du ikke advarer ham, ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

19 Men når du har advart den ugudelige, og han ikke omvender seg fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. 20 Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtsstein i hans vei – han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd. De rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 21 Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot seg advare. Og du har reddet din sjel. Esek 3:17-21

Vi anbefaler også leseren til å lese Esek 33: -

Herren taler om Esekiels kall til å være vekter for Israel, 1-9. Den som vil omvende seg, skal leve. Men den som gjør urett, skal dø, 10-20. Profeten får høre at Jerusalem er tatt. De som ennå bor blant ruinene, blir minnet om å leve etter det ord de hører fra profeten, 21-33.

1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.

4 Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. 5 Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. 6 For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. 7 Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? 8 Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.

9 Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? 10 For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt. 12 Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!

13 La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet. 14 Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. 16 Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat. 17 Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse.

18 For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, 19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, bad om at det ikke måtte bli talt mer til dem. 20 For de kunne ikke utholde den befaling som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines! 21 Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver.

22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, 23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. 26 Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. 27 Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. 28 Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild. Heb 12:1-29

Vi bommer i dag totalt på begrepet ondskap. Fordi vi reagerer, beregner, dømmer og sammenligner etter kjødet. Hvis vi ikke advarer og formaner et søsken og samtidig kaller oss Guds Barn er vi rett og slett onde.

Du må ikke tro at alt det som verden regner som ondt; voldtekt, mord, ran, osv er noe som helst ondt i forhold til å lure et søsken til Helvete. Ja for det er det vi gjør hvis vi skjønner at noen er på vei ut for stupet og vi overbeviser dem om at alt er OK. I stedet for å advare, konfrontere de med sin vandring og oppfordre de til å vende om.

Hvis vi skal legge de Åndelige realiteter på dette blir vi nødt til å legge det under dette;

19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud. Joh 3:19-21

og

Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? Luk 6:46

Så når vi da tar inn over oss at dette er realiteten hvis vi ikke konfronterer en som er i ferd med å gå fortapt, men heller forsikrer han om at han er OK, så blir det å komme under at vi hater lyset. Og hater vi lyset så kan vi jo selv regne ut hva vi elsker.

Kapittel 20 - Uvaner (synd) i menigheten (Fra “Hovmod” - en bok om hovmodet i menigheten)

Dette skjer på grunn av hovmod.

La os ta opp det som ingen tør eller vil ta opp. La oss ta et oppgjør med det en gang for alle. Vi som er så dyktige på å lage doktriner. La oss sjekke om det ikke finnes Skriftsteder som kan tolkes for en gan skyld i riktig retning når det gjelder dette.

Bare for å ha sagt det så ingen skal misforstå. Det foregår ting i menigheten som er bra. Det er ikke slik at menigheten er lik verden i den forstand at Jesus har forsvunnet ut og ikke er hode lenger. Jesus har full kontroll på alle ting og det blir feil å si at menigheten er blitt lik verden. Men noen gang kan det helt klart se ut som det.

Det foregår ting i menigheten akkurat som det gjør utenfor menigheten.

Selvmord, abort, skilsmisser, mobbing, baktalelser, kleskoder, kameraderi, partier, politikk, røyking, drikking, festing, ungdomskultur, «klikker», dop, pillemisbruk, utukt, hor, økonomisk svindel, løgn og bedrag, osv.

Saken er den at det er noe forskjellig hva vi oppfatter av to grunner. Vi er uvitende og tolerante og vi skyver det under teppe. Hovmod.

Vi er feige å tørr ikke ta det opp. Hovmod og unnfallenhet. Dette i si seg selv er den «verste synden» - å ikke ta et oppgjør med synd og «uvaner» i menigheten. En av de verste uvanene i en større menighet er selvfølgelig at vi ikke gidder å knytte kontakt med de som er søkende for vennskap. Vi klikker oss sammen og er ultra uvillig til å slippe inn i vår krets.

I en større menighet la oss si ca 2000 med-lemmer og ca 500-800 på møtene kan du antagelig komme å gå «usett» i 10 år. Hallooo vi snakker om at en av Jesus minste blir oversett i 10 år. Jeg er skyldig, du er skyldig og alle er skyldige fra pastorer til eldste og andre «ledere». For hvis det er slik leder vi IKKE lenger.

Vi higer etter å se at menigheten vokser, men gidder ikke gå bort å si hei til et ukjent ansikt etter møte.

For å ta kanskje det verste først. Baktalelsene. Utad er vi så fromme at vi ikke engang kan neven et navn uten at vi mener å ha kommet i skade for å baktale. Vi virker så ytterst fromme at det er til å spy av. Men sannheten er at når vi kommer inn i vår innerste sikkerhetssone, med ektefeller og svært gode venner så varer ikke dette lenger. Jeg sier ikke at vi ikke skal kunne samtale i tjenesten om de vi har fått på hjerte av Herren og som vi betjener og at mann og kone ikke skal kunne ha samtaler om andre i menigheten, men jeg snakker om det som kan bli til skade for vedkommende dersom det begynner å bli et rykte i menigheten om noe som er en løgn. De som har startet dette ligger dårlig an for å si det sånn.

I Filippinene er dette så utbredt at det er nærmest helt vanlig å bruke hele dagen til å sitte sammen og baktale andre. Det kalles «chismiss» og det er hobby på lik linje med TV titting, drikking og slåssing. Her kommer en historie om hvor galt det kan end etter at det har gått et par runder fra munn til munn.

En av flere ganger var vi først på stedet etter en motorsykkel ulykke uten hjelm. Sykehusene her er fulle av slike skader. Vedkommende lå med ansiktet ned i en blodpøl og etterhvert kom det mange skuelystne, men ingen hjalp. Vi fikk lagt han over i mer eller mindre stabilt sideleie og bestilt ambulanse. At vi ba om helbredelse skulle være unødvendig å tilføye, men like vel; vi gjordet det. Med fornuften og i Ånden. Det er vel derfor han lever i dag tror vi. All ære til Jesus.

Alkohol var selvfølgelig med i bildet og situasjonen var kritisk da de dro avgårde med ham i ambulansen. Vi fortsatte imidlertid å be, med stor tro. Det viste seg at dette var en venn av en broder, en av våre entreprenører for CubeX Housing Corp., også han var virkelig glad for at vi var kommet til stedet. Også han mente at det var Jesus som hadde reddet hans venn den dagen. Alltid all ære til Jesus. AMEN.

Men, etter to dager fikk vi vite av naboene at han var død. Jeg trodde ikke noe på det og sjekket med vår broder. Han sa at det er løgn fordi vedkommende levde, men var i koma. Vi ble enige om å fortsette å be. To dager etter det fikk vi vite enda en gang av naboer at nå var han virkelig død. Vi sjekket igjen og fikk vite at nå var han ute av koma og til observasjon. Han ble utskrevet ikke lenge etter og vår broder ga sin venn ettertrykkelig beskjed om at han var i livet på grunn av Jesus. At han hadde troende som ba for ham. Han sa seg enig og lovet å komme på besøk i kirken.

Har ikke sett ham, men vi er jo vant til at de fleste ikke er villige til å komme tilbake å gi Jesus Ære. Vi har derimot blitt fortalt av naboen at han stadig kjører rundt full på en motorsykkel uten hjelm. Det tror vi derimot på. Far vi ber i Jesus navn om at han ikke må dø i sin synd.

Som vi ser så skal man ikke tro på noe av det man hører og bare halvparten av det man ser. Ja uten å sjekke om det er i Skriften. For å være sikker.

Vel det er selvfølgelig noe drøyt, men man må forholde seg til Skriften når man hører historier. Vi synder alle på dette området og det er unnfallenhet som er på sitt verste.

19 Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. 20 Men dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær, for at også de øvrige må frykte. 21 Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. 22 Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! 1Tim 5:19-22
videre:

20 For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer – og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden. 21 Jeg frykter for at min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal måtte sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og skamløshet de har drevet på med. 2Kor 12:20f
Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. Jak 4:11

Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. 1Kor 5:11

og mange, mange andre steder står dette meget klart.

La oss avslutte med noe som eksisterer i dag og som har alltid eksistert i menigheten. Om dette går under synd eller ikke for den enkelte gjøre seg opp en mening om, men en ting er sikkert, bra er det ikke.

Vi har en tendens til å følge verden i den kleskoder og språkbruk. Om dette er å bli tilsølt av verden for også den enkelte gjøre seg opp en mening om. Jeg vet også at jeg er i ferd med å dra på meg et rykte om å være «lovisk», men det bryr jeg meg ikke noe om . Så vidt jeg vet så har jeg rykter som «lovisk», radikal, fundamentalistisk, konfronterende, spisse albuer og andre ting i sekken allerede. Jeg vil bare minne om at å være «lovisk» er å tro at man blir rettferdiggjort av å holde loven. Enhver kan jo gjøre seg opp en mening om forfatterer etter å ha lest boka og hvis noen har noe klage på så send klagen videre til Hovedforfatter.

Hvis vi ikke kan være radikal, holde på fundamentet, være konfronterende for Jesus så for vi heller la være, men en dag vil vi få spørsmålet hvorfor vi lot være. Akkurat som Vår Herren og Mester, Jesus Kristus, ikke hadde en konfronterende tjeneste. Den var så konfronterende at det kostet Ham livet.

Så tilbake til «verdens kleskoder og språkbruk»

Det er helt klart at spesielt i ungdomsmiljøet og også spesielt i «ungdomsmiljøet konfrontert av senior miljøet» er det mye som skurrer. De eldre skal ikke være så opptatt av tingene som de er og ungdommen skal ikke ta så lett på tingene som de gjør. La oss forklare.

Når utringning av blusen er så stor at så fort sangerinnen lener seg frem 20 cm så faller nesten hele puppen ut så er det klart at selv noen i ungdomsmiljøet vil reagere. At de eldre reagerer må ungdommen forstå. At derimot pastoren ikke reagerer kan derimot ingen forstå . Det kan hende at vedkommende er i familie. Dette eksempel bør sette nok fokus på problemet rundt dette uten at vi trenger å nærme inn på hvert eneste eksempel som forekommer. Det vil imidlertid vil gjøre er å gi de graverende eksempler på hva som forgår og ikke foregår.

Tidlige troende:

Kristendom i dag:

Villige til å selge alt de hadde for fremgang for evangeliet

Kjøper et flott hus til mange millioner og en bil til en million og går i en klubb kalt kirke

Slått, pisket, myrdet, undertrykket, fengslet for evangeliet

Står i koselige kirkebygninger og holder på med all mulig aktiviteter å håper noen vil komme

Forkynte sunn sann lære og mediterte på Ordet for å bli mer kjent med Jesus

Vanner ut evangeliet så det til slutt ikke har noe å gjøre med Skriften

Troende ivrige etter å lære alt om Jesus

Såkalte troende kan et par vers som tilfredsstiller deres ego

Villige til å ta opp sitt kors hver dag

Ikke villig til å gjøre noe som helst

Lys i verden, levde et uselvisk liv til etterfølgelse

Ønsker å skli inn i verdsligheten å gjøre som vantro

Tjeneste for andre

Bare om meg, meg, meg, meg

Messias gjør fred mellom man og Gud

Blir korrupt og «tror» på Jesus for å få en billett til Himmelen

Blir født på ny

Trenger ingen endring uansett ...

Listen kunne vært lang. Meget lang.

Som skjønner er det mer enn bare uvaner vi vil til livs. Vi vil til livs en livsstil som er kommet inn i menigheten. Som gjenspeiler seg i alt og alle. Dette er hovmod og det må bort skal menigheten igjen bli et sted som mennesker blir tiltrukket av.

Det er ikke slik at mennesker blir tiltrukket av en dårlig kopi av noe de allerede har. Vi vinner ikke verden ved å bli lik verden. Vi med kunne tilby noe som verden ikke har. Vi må kunne tilby noe som verden lengter etter. Det heter kjærlighet, fred og glede som er Åndens frukt, en frukt av gjenfødelse.

Så får det heller være at man blir mobbet for alt fra kleskoder og språkbruk. Så får vi si nei til tatoveringer og røyken. Så får vi si nei takk til rødvin og joint. Noe må vi vel klare å gjøre/la være å gjøre for Jesus. Skulle det være vanskelig å ta på en annen bluse hvis noen tar anstøt? Hvis et eldre ektepar mener at vi skulle kle oss pent og komme tidsnok til møte skulle da ungdommen gi dem rett? Eller være i opposisjon som verden og komme slentrende 20 minutter for sent i halvsøvne med skrukkete møkkete klær med halve ræven ute?

Jeg foreslo en gang om vi skulle begynne møte en gagn en time tidligere (fra 11 til 10) siden alle så ut til å slik hastverk med å komme seg hjem til poteter og middag. Men da fikk jeg til svar at; «nei heller en time senere for hvis vi flytter det til 10 kommer det hvertfall ingen ungdommer».

Snakk om å være giddaløse for Jesus. Vi må altså ha flere møter på en søndag fordi ungdom har festet for mye om lørdagen til å gidde, orke eller må bli kvitt fyllesyke for å gå på møte. Så derfor er det hos de fleste store menigheter gitt opp og være en fler kulturell, fler-generasjons menighet.

Og mens vi snakker om kulturell. Jeg var vitne og tilhører en gang på et menighetsmøte at vår søstre og brødre i Jesus Kristus ble titulert «de derre». Og det av en som ikke engang var født norsk. Ikke det at det gjør det noe verre eller bedre, men det viser i alle fall et ultra hovmod av verdensklasse.

Jeg hørte en pastor si en gang med tårer i øynene at han hadde vært Time Square Church i NY og hvor begeistret han var av å se alle hudfarger, mennesketyper (ex hallikker og ex prostituerte og godtfolk) og alle aldre samlet under en gudstjeneste. Vel det skulle jo være det naturlige ikke ikke det unaturlige. (Som det antagelig er i den kirken).

Så langt har vi nemlig kommet at det naturlige her blitt det unaturlige og vise versa. Som Jesus advarer mot i Matteus 24 og Lukas 21, samt Paul beskriver i Romerbrevet første kapittel og som også andre som Peter nevner i sine brev.

1 Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. 5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. 2Tim 3:1-5

Så vi spør, kan det være mulig at vi kan ydmyke oss et par hakk for å komme dette til livs. Det er tross alt bare verden som har sneket seg inn i menigheten. Det er jo slik at de som sniker seg inn i menighet skal bli forvandlet når de ser hvilken Jesus vi tilber. Det er blitt kompromisser over lang tid og vi må være villige til å ta et oppgjør med hovmodet.

Det er jo selvfølgelig forskjellige arter av grov falsk handlemåte i menigheten. Her er en.

Det inviteres til nattverd og man kommer med følgende invitasjon:

«For dere som ikke har gjort dette før og som ønsker å invitere Jesus inn i deres liv så er det bare å komme å drikke å spise så vil det bli tatt som et tegn på at dere er et Guds barn». (Se egen omtale under det eldgamle falske.)

Hvor innmari ille falskt kan det bli. Vi har i et annet Kapittel snakket om det falske med en «frelses- bønn», men dette overgår jo all fantasi. Dette er fordi man ikke vil støte noen. Så man følger ikke den gamle tradisjonen om å komme frem og bøye kne. Man har ikke frimodighet nok til en gang å spørre om noen vil omvende seg å få tilgivelse for synder ved handsopprekking.

Og her kommer vi jo til en annen del av uvaner og synd i menigheten. «Alter kallet» eller hva vi ønsker å bruke av navn på en invitasjon til å bli ledet til å bekjenne synder og få tilgivelse og bli rettledet til å bli regnet blant dem som har fått arvedel gjennom å bli helliget gjennom troen på Jesus. Det er ikke eksisterende lenger. Det skulle jo aldri være et møte uten en oppfordring til å komme inn for Herren å bekjenne synder. Til og med sier Skriften:

Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. Jak 5:16

Omvendelse er en daglig sak. Eller er det ikke lenger nødvendig med dette?

Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. Luk 9:23

Har vi blitt så hovmodige at vi tror at dette ikke lenger er nødvendig? At vi etter Guds Allmektige Standard ikke synder selv en eneste dag? Jeg er sikker på at hvis Han som er den eneste som kan se inn i mitt hjerte brettet det ut for meg i fult Hellig lys ville jeg kastet med ned å søkt tilflukt under et teppe. Jeg ville antagelig ha vanskelig for å komme over en slik «fornedrelse».

Kan vi huske på at vi ikke kan se vårt eget ego slik Jesus ser det. Og andre ting som vi ikke er villige til å gjøre er sette:

13 Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad til sinns? La ham lovsynge! 14 Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. 16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. 17 Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. 18 Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde. 19 Mine brødre! Dersom noen iblant dere har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, 20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder. Jak 5:13-20

Vi kjenner så godt til disse skriftsteder, men vi er ikke villige til å underordne oss. Det er endeløst med ting vi ikke ønsker å underordne oss i menigheten. Vi snakker om endeløst. Tror vi at vi har blitt bedre eller verre med tiden? Tror vi at vi er bedre enn Korint, eller Roma eller alle de andre byene med en lysestake. Tror vi virkelig at hvis Jesus skulle skrive et brev i dag til menigheten i LA, NY, Oslo, London, Tokyo eller Sidney eller Reykjavik eller Rio at det hadde vært rose brev på rosa sider?

Det er så mye å rette opp at det nesten ikke er mulig å se enden. Det som er saken er dette:

13 Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon. 14 Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham. 15 Og han sa til dem: Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne. 16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt. 17 Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort. 18 Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor. Luk 16:13-18

1 Da talte Jesus til folket og til sine disipler 2 og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke. 4 De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. 5 Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store. 6 De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste seter i synagogene, 7 få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. 8 Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. 9 Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. 10 La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. 11 Men den største blant dere skal være tjener for de andre.

12 Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. 13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. 14 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom. 15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! 16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. 17 Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? 18 Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. 19 Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven?

20 Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. 21 Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. 22 Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. 23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen! 25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. 26 Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. 28 Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som bygger profetenes gravsteder og pryder minnesmerkene over de rettferdige, 30 og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! 31 Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. 32 Så fyll da opp deres fedres mål! 33 Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? 34 Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by. 35 Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarias, Barakias' sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret. 36 Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt! 37 Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. 38 Se, huset deres skal bli liggende øde! 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Matt 23:1-39

Ja dette sier alt. Det er her vi må starte. Vi må forstå at dette angår oss alle. Da vil vi kanskje ydmyke oss til å ta en helse sjekk som det så morsomt heter. Det er selvfølgelig ikke en helse sjekk som trengs men en hovmod sjekk.

Altså ikke en «helsesjekk» for å fine ut om alle er fornøyd, men en hovmod-sjekk for å finne ut om Jesus er fornøyd. Ikke en helsesjekk på kjødet men, en hovmod-sjekk på hjerte.

Vi kan ikke al være å nevne dette, så kan jo alle og enhver sjekke seg selv å gi rapport til Herren om de trenger å omvende seg å få tilgivelse:

1 Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn, 2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. 3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.

7 Gjør derfor ikke felles sak med dem! 8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! 9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. 10 Prøv da hva som er til behag for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. 13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbaret, er lys. 14 Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.

15 Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 16 så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. 17 Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! 18 Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, 19 så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, 20 og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. 21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. Ef 5:1-21

Kapittel 5 - Tilgivelse og utviskelse – (Fra boken “Hovmod” – om hovmodet i menigheten)

En anen type hovmod som er fremtredende i menigheten er doktrinen om tilgivelse. Vi tror vist at det er eldste som bestemmer når vi skal gi og be om tilgivelse. La os være krystallklare på området; tilgivelse skal gis omgående og uten «men», «fordi», «dersom» og alt det andre tillegg som vi presterer i sammenhengen. Det samme med å be om tilgivelse både til Jesus og til nesten.

På et bønnemøte greide en pastor å undervise om at det ikke er nødvendig og tilgi med en gang. Skriften er helt klar:

14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. Matt 6:14f

til og med mer:

Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. Mark 11:25
og mer:

22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre! Matt 5:22-26

Under tilgivelse hører også "utviskelse". Vi trenger hjelp av den Hellige Ånd til begge deler. Noen forfekter at tilgivelse er en ting mens tillit må bygges. Begge deler er derimot definitivt et valg. Saken er jo helt klar. Vi kan ikke ha noe imot noe vi ikke husker. Slik er vår Far og slik er vi ment å være. Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Ønsker vi tilgivelse? Ønsker vi utviskelse. JA! vel ... Guds Fred.

Heb 8:12: For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu.

De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu. Jer 31:34

På toppen av dette la oss snakke litt om barmhjertighet. Ja la oss snakke litt om kjærlighet. Agape kjærlighet.

1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. 4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1Kor 13:1-13

Hvis du ikke finner at vi skal glemme her så må du nok studere dette om igjen. Likeledes;

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. 23 Mot slike er loven ikke. 24 De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. 25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! Gal 5:22-25

Det er helt klart at vi må glemme. Om dette blir det ikke forkynt. Jeg vil driste meg til å si at det ikke er tilgivelse i noe vi absolutt ikke vil glemme fordi vi ønsker å ha det som en huskelapp for ikke å bli såret igjen eller for ikke å bli lurt igjen eller ... osv. Vi kjenner alle utrykket; «la os ikke glemme» og det går som regel på Lenins utryddelse, Holocaust, Røde Khmer, Balkan, 9/11 og lignende. Jeg sier det er derfor det ikke er fred. Fordi vi ikke er villig til å glemme.

La oss ta konsepter med at tillit må bygges. Når det gjelder oss selv er vi ikke enig i det. Vi har begått en feil, vi ber om tilgivelse, vi omvender oss skikkelig og fullstendig og vet at vi er forandret og dermed ønsker vi en ny sjanse. Dette er ALLTID tilfelle med Jesus. Han gjør det hver dag med alle som har denne holdningen. Men vi som kaller oss hans brødre og søster er ikke villige til å gjøre det samme.

Jeg vil ikke bli såret igjen. Hallo, hvor mange ganger daglig sårer vi Herren. Alle troende til sammen? Millioner av ganger hver dag. Får vi en ny sjanse? JA Får vi rene ark hver gang? JA! Er Jesus redd for å bli såret igjen. NEI. Skal vi lide med Ham? JA Osv. Man kan ikke forkynne tilgivelse uten å forkynne utviskelse.

Jeg minnes svakt en gang en som stod meg særdeles nær muligens var såret over noe, eller skuffet over meg, eller rett og slett frustrert og kom med en særdeles sårende bemerkning. Det eneste jeg kan oppdrive av minner og etter at jeg er ferdig med denne boka er jeg sikker på at jeg må lese den selv for engang å bli minnet på at jeg ikke husker. Fordi; Jeg fant det så sårende at jeg straks ba Herren om å fjerne det fra min hukommelse. Noe han gjorde. Jeg tilgav dirket og høyt der og da og da jeg var blitt alene ba jeg om dette. Selv om jeg har prøvet å husk hva det dreide seg om er det umulig for meg. Takk Jesus.

Og en annen ting. Etter 9/11 har holdning om at vi ikke trenger å tilgi bare ugjerningen er stor nok forsterket seg kraftig i den «kristne» verden. Forsterket seg enorm vil jeg si. Ting var på vei inn i glemmeboka, men nei vi går i fella til djevelen og mener at det er ingen tilgivelse for den type handlinger. Hva med Jesus som henger på korset. Skaperen blir naglet til korset av skapelse. Mens han henger etter armene og Hans ben blir spikret roper han:

Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem. Luk 23:34

Selv når Jesus ble forrådt av Judas i Getsemane:

Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. Matt 26:50

Men vi sletter en Facebook venn bare for et ord som vi ikke liker, Selv om det skulle være et Guds Ord. Hovmod, Jeg sier igjen; dette er ytterste konsekvens av hovmod som er rebelsk-het.

Vi mener vi har rett til å huske. Hovmod. Gjennom hele boka vil Herren Jesus minne oss på ved sin Hellige Ånd at vi ikke har rett på noe som helst. Vel har Jesus gitt oss noen rettigheter som hvis vi tror på Ham så vi blir vi gitt retten eller kraften (KJV) til å bli Guds Barn, men det er noe annet som vi vil belyse senere under delingen vedrørende nåde.

Alt er mulig for dem som tror. Noen sier at det er bare de med stenhjerte som kan glemme. Hvor feil går det an å ta. Akkurat som Jesus har stenhjerte.

24 Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter. 25 Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans hustru og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen! 27 Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og ettergav ham gjelden. 28 Men da tjeneren kom ut, møtte han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! 29 Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg! 30 Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte. 31 Men da hans medtjenere så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd. 32 Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg, fordi du bad meg. 33 Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? 34 Og hans herre ble vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. 35 Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror. Matt 18:24-35

I dag er forkynnelsen blitt så falsk at man mange steder forkynner at man ikke trenger å få eller gi tilgivelse for å komme inn i Guds Rike. Vel, man må bli født på ny for å komme inn der. Så hvis noen som leser denne boka tror at Jesus døper noen i den Hellige Ånd som har hjerte fult av en bitterhetens ånd så må de vel muligens tro om igjen. Vi skal selvfølgelig overlate dette til Jesus, men den Hellige Ånd deler ikke rom med bitterhetens ånd.

18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: 19 Gi også meg denne makt, at den jeg legger mine hender på, må få Den Hellige Ånd! 20 Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! 21 Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. 22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! 23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. 24 Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg! Apg 8:18-24

Det er her faren ligger; i at man ved å ikke tilgi åpner for at bitterhet får rotfeste i oss. Denne bitterheten vil etterhvert gå over i fysiske sykdommer og all velsignelse som vi måtte ønske oss og all fremgang og suksess vil forsvinne som dugg for solen. Mange som i dag går rundt med fysiske lidelser har en mulighet til å bli helbredet fra dette ved å kunne gi slipp på hovmodet, som bitterhet er. Dette starter altså med uviljen til å gi og ta imot tilgivelse. Eller skal vi si; det starter med hovmod.

Jesus sier:

Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Luk 6:31

Her er sjekklisten:

1. Ønsker du å bli tilgitt?

2. Vil du at mennesker skal glemme det dårlige du har gjort?

3. Vil du at de skal stole på deg igjen?

4. Vil du at de ikke skal baksnakke deg?

Trenger vi å si mer?

Kapittel 10 - Kontroll og det sekteriske i en foretaks kirke.

Sal 101:5: Den som hemmelig baktaler sin neste, ham vil jeg utrydde. Den som har stolte øyne og et oppblåst hjerte, ham vil jeg ikke tåle.

Når mye av disse ting kommer opp i menigheten viker de fleste unna. I foregående kapittel berørte vi saken med å komme inn på doktrine og vi har berørt saken i flere kapitler hvor vi kommer inn på denominasjoner. Likeledes det Økumeniske og Verdens Kriken. Se senere kapitler.

De fleste sekulære beskrivelser av ordet sekt går på lange forklaringer med alltid masse negativt i lasten. Mye av det er riktig og mesteparten feil. Ja helt riktig; en salig blanding. Vi vil derimot kort forklare det sekteriske:

Det er å utøver kontroll. Og de baktaler.

Nedenfor stående har flere kjennetegn på sekt. Altså det som ikke er åpenhet og ikke er etter skriften, det som kommer inn under «ikke» (6):

Forkynn evangeliet for fattige - ikke underholde de rike
Gjensidig underordning- ikke hierarki
Tjenerskap – ikke lederskap
Kropp – ikke institusjon
Tjenestegaver – ikke embeter
Dialog – ikke monolog
Bære de svake – ikke dyrke stjernene
Barmhjertighetsarbeid – ikke moralisme
Fellesskap – ikke retorikk
Prøving – ikke knebling
Relasjoner – ikke organisasjon
Gjennomsiktighet – ikke lukkethet
Toleranse – ikke konformitet
Husmenighet – ikke foretaks-kirke

Vi kan legge til:

Ydmykhet – ikke hovmod

Den Hellige Ånd – ikke kontroll av eldste

Åpenhet– ikke baktalelse

Ærlighet – ingen halve sannheter

Stødighet – ingen vaklende kompromisser

osv ...

Det er klart at det er mange begreper her under «ikke» som er en sterk realitet for de fleste menigheter. Er du en pastor, eldste eller leder i en menighet er dette en grei sjekkliste. Kast alt hovmod over bord og lytt til dit hjerte om dere ikke kommer inn under en eller to av disse «ikke». Dersom det er tilfelle er det jo bare en ting å gjøre. Omvende seg.

Vi vil ikke forlate det sekteriske før vi har sagt noe om dette:

Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. Åp 2:6

14 Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn – å ete avgudsoffer og drive hor. 15 Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. 16 Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Åp 2:14-16

20 Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. 21 Jeg gav henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv. 22 Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. 23 Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. Åp 2:20-23

Åpenbaringen er vel den boken blant 66 som er mest «debattert», kanskje sammen med Daniel som gå på mye av det samme. Dette derimot går på:

Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, Åp 1:19
Det om de syv lysestaker som er de syv menigheter, som er nå.

Det er derfor at det ikke skal tolkes, men bare tas som det står. Kan ikke huske at noe annet har blitt fortolket på en måte som er så misvisende som disse to kapitler og resten av Åpenbaringsboken. Vel har fortolkninger av brevene blitt forsøkt utlagt som både det ene og det andre og har selvfølgelig blitt gjort til doktriner, men Åpenbaringsboken slår kanskje de fleste når det gjelder å bli misforstått?

Vi vil behandle det som det står. Det handler om at de slipper til det sekteriske i hvertfall tre av syv menigheter. I tillegg det falske som selvfølgelig alltid følger en sekt. Hvis Ånden leder meg til det, senere, vil vi utdype mer om «nikolaittenes lære», men for nå lar vi det være. Det finnes informasjon om dette for de som gidder å fordype seg. Vi vil heller konsentrere oss om følgende av sekt.

Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg. Åp 2:5
Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd. Åp 2:16
22 Se, jeg kaster henne på sykeseng. Og de som driver hor med henne, skal komme i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. 23 Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger. Åp 2:22f

Dette er noe vi skal ta ytterst alvorlig. La oss ikke gå i dybden, men konsentrere oss om: «Omvend deg! Omvend deg! Omvend deg! ...

Det er dypt nok!

Vi kan ikke lenger tolerere en holdning fra menighetens eldste om at det er de som bestemmer doktrinen. For det første er det den Hellige Ånd som bestemmer alt. Fra når vi skal samles, hvem som skal preke, hva som skal synges, når, hva og hvordan vi skal be, når vi skal avslutte, ja ALT.

Det finnes mange skrekk eksempler på hva som skjer når eldste skal bestemme doktrinen. Som sikkert nevnt før eller siden så; for det første er de valgt med et sekulært system på en demokratisk måte i et organisert menighetsråd etter at det er drevet valgkamp og diverse lobby virksomhet. Forkastelig. For det andre er de ofte allerede besmittet med en falsk doktrine av en eller annen art og for det tredje så kan de bli valgt av lunkene søsken eller selv vantro med både to og flere agendaer.

I Skriften er det apostler eller pastorer som innsetter eldste. Disse er igjen utvalgt av Jesus. Det er merkelig hvordan vi over tid har latt de verdslige regler og holdninger infiltrere menigheten. Demokrati er ikke fra Herren. Det er Jesus som er Kongenes Konge og Herrenes Herre og Han er Hode for Menigheten og finner seg ikke i annet enn total lydighet, underdanighet og overgivelse. Kongedømme med Jesus som Konge er det eneste tillatte i en menighet og det er slik at Jesus sitter ved Faderens Høyre Hånd og den Hellige Ånd er her som Sjef.

Så når vi har våre menighetsmøter og velger frem det en eller det andre på demokratisk verdslig måte er dette helt forkastelig. Det er den Hellige Ånd som skal spørres og ingen andre. At apostlene under ledelse av Peter kastet lodd i tillegg får de stå for en dag. Det er ikke den eneste merkelige hendelse og avgjørelse vi kan leses om i Apostlenes Gjerninger. Det er ikke dermed sagt at vi skal ta etter dette.

En pastor kom til meg en gang og fortalte at etter en preken kom en eldste bort til ham og ga ham en overhaling for å forkynne som han gjorde. Ikke fordi han var i uttak med Skriften, men fordi den «eldste» mente at han var i utakt med hva hans nabo, som han hadde tatt med seg, trengte å høre og IKKE høre. Dette er heller reglen enn unntaket i en sekt.

Jeg husker en gang den Hellige Ånd ba meg skrive et brev til eldste. Det første jeg ble gjort oppmerksom på da jeg skulle forklare brevet etter ca et halvt år var at jeg nå var blant venner så jeg hadde ikke noe å frykte. Jeg kunne nesten ikke holde latteren tilbake, men lot være å komme med annet enn ett lite smil. For en dårlig samvittighet og en holdning. Skulle vel være unødvendig å komme med slikt når brødre i Kristus Jesus samles. For et hovmod i tillegg. Som å si: «Vi er sjefen her. Mulig du gjør krav på å ha skrevet dette etter instruks fra den Hellige Ånd, men det skal vi avgjøre»

Hvor mange har ikke blitt overkjørt av lignende holdninger. Hvor mange ganger har vi hørt; «vi bestemmer doktrinen her, vi bestemmer om dette er fra den Hellige Ånd». Det er utfallet av det som sies og gjøres som bestemmer om det er fra den Hellige Ånd i tillegg til at det MÅ være innenfor rammen av hva som sår Skrevet. Det vil fort nok vise seg om vi sier og gjør ting etter Herrens vilje.

Detter er kontroll og dermed sekterisk. Som tidlige nevnt er «sitt stille i båten» mentaliteten altoverskyggende og har vært dette lenge, meget lenge. Jeg husker en gang en leder i reiste seg frustrert opp i et menighetsmøte og forlangte at de som ikke var enig med «flertallet» om full støtte og samarbeid med menighetsfakultetet ved start av en høyskole skulle holde kjeft å slutte og protestere. Det ble ganske stille på møte etter det og min venn og jeg så oppgitte på hverandre. Skulle ønske jeg var utrustet med noe av det Herren har vært nådig å gi meg i de senere år. Jeg kommer herved med en advarsel mot lignende der hvor jeg er til stedet da det vil bli tilbakeslått kraftig i Jesus navn.

Det heter seg i kapittelet «i en foretaks-kirke» fordi der hvor den Hellige Ånd råder vil situasjon bli og være en helt annen. Disse eksempler kan forekomme overlat hvor det blir kompromisset, men mest der hvor kriken er blitt en organisasjon. Når det er sagt er det få kirker over 50 medlemmer som ikke er en organisasjon og blir drevet etter sekulære retningslinjer.

Det er klart at når lederskoler, bibelskoler og profetskoler legger opp til markedføring av Ordet i tråd med sekulære markedføringskoler så kommer resultatet deretter. Altså vi bestemmer alt og den Hellige Ånd er prøvet kneblet. Jeg ble «kastet»inn i en lederskole en gang og hadde på forhånd studier i markedføring. Det jeg opplevde var rett og slett en dårlig markedfører skole. Det sier seg selv at jeg sluttet og fikk dermed ingen diplom. Jeg har derimot tolv års diplom fra Søndags skolen så det får holde.

Kontrollen i en foretaks-kirke har nesten ingen ende. Et eksempel er når noen, for eksempel pastor, tar tak i det den Hellige Ånd sier i et møte. For eksempel en spontan oppfordring til kollekt til en bestemt tjeneste og et bestemt formål. Det kommer inn et større beløp og straks er eldste der og tar hånd om gaven og setter en bråte regler for bruk. Enda det er jo klart hva det skal gå til.

Hvis ikke disse regler etterkommes, det kan foreksempel sette begrensninger at så så mye skal gå til det og det og resten skal stå på konto et år, osv, så blir da gaven ikke frigitt til det den var samlet inn for i Jesus Navn. Noen vil svare for dette en dag. Gaven er jo allerede gitt til vedkommende tjeneste til disposisjon og det er dermed Herrens oppnevnte for denne tjenesten som har ansvaret og det jo opp til han og forvalte gaven fra Herren. Detter er ren voldtekt av gaven, av lederen for tjenesten og tjenesten.

Det er klart at det kommer særdeles lite velsignelse ut av en slik kontroll og direkte overgrep. Som sagt listen er lang og skulle vi skrevet om alt som vi vet har foregått ville det bli nok til flere bøker. Det er imidlertid ikke hensikten, men hensikten er å sette ord på dette hovmodet som utøves, av eldste, pastorer og ledere. For å få noen til å reagere slik at vi kan omvende oss.

Likedeles er det hensikten å konfrontere pastorer, eldste og andre ledere med at de lar baktalelser florere. Hvor mange er det ikke som har måte forlate en menighet fordi presse har blitt for stort. Personlig vet jeg at jeg blir grundig baktalt i menigheten. Jeg gjør som jeg er blitt opplært til av Herren og det er å overlate det til Ham. Alle som leser dette må også ta den samme lydigheten i bruk og stole på at vår Rettferdige Far vil orden opp. Men når dette er sagt vil jeg stille et spørsmål til alle ledere om hvorfor dere lar dette florere uten å hverken forkynne om det katastrofale gale i det eller at noen som helst affære i en eneste retning. Det er kanskje for det de har det som hobby?

Vi er her ikke bedre enn verden som i alt annet og det er selvfølgelig en katastrofe av dimensjoner. Hvordan vil noen tro når vi ikke har noe annet å tilby enn det de har ute i verden?

Ikke nok med at vi har kommet inn i den bakevja det er å tro at vi kan vinne verden ved å bli lik verden, men vi har ikke nok innflydelse fra Ånden til å holde oss borte fra verdens oppførsel og aktiviteter. Vi greier ikke å erkjenne at dette er et virkemiddel fra djevelen som vil ha splittelse. Hans navn er «han som skiller» og vi holder på uten blygsel å baktale hverandre? For et hovmod. Jesus hjelp oss.

Likeledes har vi fått noen merkelige «etiske» retningslinjer inn over oss.

Jesus sier:

46 Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem. 47 Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg. 48 Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor! 49 Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. 50 Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere. 51 Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. Luk 9:46-51

Jesus forbyr her (som det står i de fleste studiebibler); det sekteriske, forskjellsbehandling og viser også hvordan vi skal ikke sette oss over hverandre. Det er en kjensgjerning at den som vil bli ledere må først bli slave. Ja sånn er det. Men i dag går vi på lederskoler for å gå rett ut i ledervirke i menigheten. Ingen, absolutt ingen, kan lede i en menighet uten å tjene.

Videre er det en stor uvane i disse sekter og begynne å undervise om at vi skal respektere hverandre. Ja for den respekten de snakker om er når noen gjør noe, sier noe eller lærere noe som er imot Ordet så skal vi sitte stille i båten. Vi skal altså vise respekt for de som kommer med vranglære. Hvor står det i Skriften?

Mange forskjellige varianter om hvordan vi skal oppføre oss i menighetsammenheng kunne bli brukt, men la oss bare til siste nevne en for å understreke hvor snikende ting kan være.

I en internasjonal menighet som har efterhvert blitt sterkt knyttet til en hovedmenighet og dessverre begynt å gå i dennes kjødelige kontroll og sekteriske handlemåte ser vi med triste øyne at man er forført fordi man ikke lenger har fokus på hva Ånden sier til Menigheten. Det er begynt som så mange ganger før i Ånd, men man er i ferd med å kjøre i grøfta takket være kjød og hovmod.

Man har bibelstudie grupper og nekter de som ikke er «medlem» (vi er jo alle med-lemmer) av menigheten å delta. (Opptatt som medlem med hele det falske systemet som dette innebærer.) Når så man påpeker at dette ikke er etter Skriften får man en rekke fordreide uttalelser som man forfekter kommer fra Skriften. Som det da slettes ikke gjør. Slik som: «Vi må ha respekt for hverandres menigheter», «vi kan ikke prosalytte andre menigheter», «vi trenger ro og orden», «de må skifte menighet først», ja endeløst med falskheter. For en skam. For et hovmod.

Vi kunnet holde på i en «evighet» med å «rakke» ned på menigheten, men det er synd og skam så det skal vi ikke. Jeg håper leseren er seg bevist at vi ikke her «rakker» ned på noe som helst som Jesus er Hode for. Men hvis vi ikke nevner noen eksempler på falskhet og kontroll hvordan skal vi da bli «rystet» ut av tilstanden og komme oss over i Ånden igjen? Hvis jeg har gått over «streken» ber jeg om tilgivelse for det i Jesus Navn.