Å ta andre i betraktning

10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Luk 18:10-14

 

Dette er jo ultra hovmod. Å ta andre i betraktning når man betrakter seg selv. Vi gjør det hele tiden. Vi sammenligner oss med andre. Vi skal bare sammenligne oss med Jesus. Det er han vi skal ligne ved hjelp av den Hellige Ånd.

Hvis vi kunne følge Boka når det gjelder å forholde oss til søsken så ville saken vært mye bedre. Men det greier vi ikke fordi vi slipper til ego og ikke den Hellige Ånd. Forakten vil forsvinne når den Hellige Ånd får råde grunnen. Ja forakt kan lett oppstå ikke bare når vi oppfører oss som en fariseer, men også når vi blir fortvilet over de som forkynner falskt og som har en utsvevende livsstil og reiser under falskt flagg. Det er da viktig at vi omgående ber om tilgivelse for enhver form for forakt. Ikke la det slippe til. Det gir rom for selvrettferdighet.

Og aldri, aldri sammenlign deg med andre. Ikke kom i den posisjonene at; «jeg er i alle fall bedre enn han eller hun. De gjør jo det eller går jo dit. De og dem er verre enn meg.» De og dem sier kanskje det samme om deg. Bruk heller aldri andres oppførsel til å rettferdiggjøre noe som helst i ditt eget liv. Som om alt det en bibel lærer gjør er riktig så jeg kan gjøre det også. Pastoren gjør det, så da så. Dette vil ikke komme heldig ut foran Jesus en dag. Omvendelse fra dette omgående er det eneste mulige veien å gå.