Siden Kain og Abel har søsken hatt vanskelig for å samarbeide

Siden Kain og Abel har søsken hatt vanskelig for å samarbeide. Siden Babels tårn har kommunikasjon vært vanskelig. Ikke en gang disiplene til Jesus kunne la være å krangle. Så hva kommer den fra denne uviljen til samarbeide mellom søsken i Kristus? Noen vil kaste seg på og si; "fra djevelen", men så enkelt er det ikke.

Vi vil ikke begynne å gi en drøss med referanser her da vi skriver til de som forfekter å kjenne Skriften meget godt …

Men vi vil si dette så man kan ha dette i minnet når man leser dette:

Johnannes avslutter sitt vitnesbyrd med at Peter ser på ham og spør Jesus; "hva med han?" ...

Så her kommer spørsmålet: Hvem kan vi i følge Skriften samarbeide med. Eller for å ta det ondet ved roten og som Skriften gir referanser til; ”Hvem kan vi IKKE samarbeide med?”

To referanser gis dog som et hoved-utgangspunkt:

2Kor 6:14: Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke?

Mange ser for seg en som hater Gud når vi snakker om vantro, men det er my, mye mer enn det.

Jeg skriver for tiden en bok ved Hjelp av Hjelperen om “ Rebellious unbelief (or harden of heart)”. Dette begrepet kommer fra den nye levende bok oversettelsen på engelsk.

Mark 16:14 (NLT)
New Living Translation (NLT)
Still later he appeared to the eleven disciples as they were eating together. He rebuked them for their stubborn unbelief because they refused to believe those who had seen him after he had been raised from the dead

Samt

Mark 16:14 (NKJV)
New King James Version (NKJV)
Later He appeared to the eleven as they sat at the table; and He rebuked their unbelief and hardness of heart, because they did not believe those who had seen Him after He had risen.

Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og for deres hårde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var oppstått. Mark 16:14 (NB88)

Og fordi trass (stahet) og gjenstridighet (rebelsk) går hand i hånd:

For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge. 1Sam 15:23

Og dette verset blant mange til Timoteus som omhandler hva vi ønsker å snakke om:

Tit 3:10: Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til.

Paulus lot Timoteus bli værende i Efesus nettopp fordi han ville forsikre seg mot at det ble etablert samarbeid med de som farer med fremmed lære (vranglære – falsk lære).

For å skjønne mer av alvoret så sier Jesus til menigheten ettertykkelig i brevene til de syv menigheter at han HATER falsk lære.

Så det er altså ingen tvil; vi må ta dette ytterst alvorlig. Men hvor går grensen?

Jeg mener at vantro må defineres først for å komme frem til Sannheten vedrørende dette. Så kan vi mer se om den definisjonen også stemmer med falsk lære. Vi mener videre at vi kan si dette kort med denne definisjonen;

”Vantro er årsaken til at vi ikke kommer til Jesus eller at vi etter ha kommet velger Ham bort. Likeledes er falsk lære det som driver mennesker bort fra Kristus, Guds Ord og til menneskelærdom”.

For å sette det mer i sammenheng med ovennevnte bok:

Rebelsk vantro og harde hjerter er det å ha en annen agenda en det å lede mennesker til Jesus. Man vet innerst inne at man har en tendens til å gjøre dette, men på grunn av agendaer som; selvhevdelse, bli likt, ønske om en fremtredende stilling innen menighet og fakulteter, ”doktorgrader”, overdreven trang til å bli en del av ”verdensvekkelsen”, grov Økumeni og andre totalt misforståtte fordreininger av sannheten velger sin egen agenda fremfor Herrens.

Dette er da gjort bevist og man er og lever i dette daglig og etter formaninger fra brødre er man ikke villig til å omvende seg. Man lever i synd og er en vantro. Og vi må vende oss bort fra de etter å han behandlet de etter Skriften.

Så hvor går grensen? Den Romersk Katolske Kirke (RKK) er meget enkelt å ta rede på. Den trekker mennesker til Maria istedet for Kristus. Til Paven i stedet for Jesus. De fortvilet prøver å hindre den Hellige Ånds arbeid.

Men vi vil nå gå grundig til verks. Vi vil ta for oss doktriner hos Pinsevenner, Metodister, Baptister og Lutheranere og andre evangeliske og tros menigheter, selv adventister. Vi ser det ikke som noen hensikt å ta opp ting som Mormoner (Siste dagers Hellige) og Jehovas Vitner.

Er det slik at disse ”denominasjoner” (har læren om Gud Far, Gud Sønn og Gud den Hellige Ånd) har noen fremtredende falske lærer som driver mennesker bort fra Jesus og til pastor og eldste. Altså til mennesker. Er det slik at doktrinen i disse menigheter er viktigere en Ordet i den forstand at den, doktrinen, setter Ordet tilside? Vi mener det.

La oss ta en meget grei sak. Dåp av spedbarn. Driver dette mennesker bort fra Jesus til mennesker? Helt klart og spesielt innen Den Norske Kirke (DNK). Her kommer utdrag fra ritualet og liturgien i dette ”sakramentet”. Hele dokumentet ”Dåp i Hovedgudstjeneste” kan lastes ned under www.kirke.no - dokumentet heter: gudst2011_2012_daap_hovedgudstj_bokm.pdf

Til barnet og faddere:

Liturgen ber bønnen før og etter korstegningen med åpen håndflate vendt mot barnet/dåpskandidaten.

L | Gud bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn + til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.

L | NN, etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling døper jeg deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Mens dette sies, øser liturgen med hånden rikelig med vann over hodet til den som døpes, tre ganger.

Liturgen legger (eventuelt sammen med foreldre/foresatte og faddere) hånden på den døptes hode og sier:

L | Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv.

Fred være med deg.

Dåpsbarnet / den som er døpt, kan her presenteres med ordene:

Dette er NN, som er døpt inn i Kristi kirke og vår menighet.

eller

Dette er NN, vår søster/bror i Kristus.

Som vi ser så er man nå frelst til evig tid uansett hva som måtte skje og man går til Himmelen når man dør. Det er mange andre ting i denne liturgien som er direkte i strid med Guds Ord og det er grove vridninger av bruk av Skriftsteder.

Det hele er reinspiket vantro. Det er få som innerst inne ikke vet dette. Men man bare forstetter å samarbeide med MF og lutheranere som har den samme oppfatning. På toppen av dette så driver man mennesker bort fra Kristus i det man går i mot noe de kaller ”gjendåp”. Altså å døpe seg som voksen på Jesus befaling på tro og bekjennelse. Det er ytterst hovmodig at man ikke i hvert fall kan si at dette ikke er noe problem.

Uten å gå inn på Metodisters hellighets doktrine, så kan vi bare stadfeste at de også har dåp av små barn.

At baptister har en form for dåp som er i mer i tråd med skriften hjelper ikke stort så lenge de har følgende; En gang frelst alltid frelst, (altså mer eller mindre det samme som skjer i en dåp i ovennevnte trossamfunn), Kalvinisme (utvelgelse eller forhåndsbestemt lære som går på at vi ikke er skapt med fri vilje), Cessationists, (At apostoliske gaver opphørte (ceased) med de 12 apostler og tror dermed at den hellige Ånd kun fungerte i den ”første” kirke, altså at den Hellige Ånd ikke gir gaver og virker i dag). De har også en falsk lære om nåden. (Saved by grace alone). Ikke alle baptistmenigheter har dette, men mer eller mindre.

Så har vi Pinsevenner da som går i den umåtelige hovmodige felle og forteller Jesus når og hvordan han døper med den Hellige Ånd. Vi sier ikke mer.

For å avslutte med hva vi startet med:

21 Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham?
22 Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!
23 Derfor kom det ordet ut blant brødrene: Denne disippel dør ikke! Men Jesus hadde ikke sagt til ham at han ikke skulle dø. Men han sa: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Joh 21:21-23

Som vi ser Jesus sier klart ifra: Følg du meg! Det er det vi må konsentrere oss om!

Selv dette utsagnet om ”hva angår det deg” ble fordreid over tid som vi ser. Så ta dere i vare fra absolutt alt som ikke er av Ordet. IKKE SAMARBEID MED DEM! For at dere en dag må svare for deres utroskap.

Så for å avslutte. Det er med pastorer, ledere og eldste som bestemmer doktrinen i disse menigheter vi mener vi ikke skal samarbeide. De med en agenda som peker på seg selv (og har en falsk lære) i stedet for Jesus.

Vi sier IKKE at vi IKKE kan og skal samarbeide med med-lemmer av disse menigheter. Tvert imot, samarbeid med alle om å bli til en Enhet som Skriften sier.

Dessverre har både RKK og NKR (Norges Kristen Råd) ”adoptert” John 17:20-23 som sitt ”slogan” for å ha ”enhet” på tross av uenighet. Økumene som det så fint heter. Ikke enighet, men enhet. Hvordan kan du ha enhet uten å være enig? Hvordan kan vi som er ett med hverandre og ett med Jesus bli enige om å fortsette å være uenige. Fordi det er ingen vilje til Enhet. Andre agendaer kommer først. Så vi vil bruke noe som sier det likeså:

²¹ Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. ²² Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? ²³ Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett! Matt 7:21-23