Bønnemøte er over. Gå ut!

Det var tidlig på sommeren i år 33 i Eseer kvartalet i Jerusalem. Bønnemøte hadde vart i 10 dager og allerede tidlig på morgenen var 120 kvinner og menn samlet i annen etasje. En gruppe på 11 var ledende i bønnen. De hadde vandret med Jesus i over tre år, mer eller mindre hver dag.

Opprinnelig var de 12, men en var falt fra og hadde gått og hengt seg etter at han hadde forrådt dem alle, spesielt Jesus. Det som var merkelig med dette var at han var døpt i vann og hadde vært med og drive ut demoner og helbrede syke. Men likevel tok han valget og solgte ut Jesus for 30 sølvpenger. Det Jesus hadde sagt stemte på det verste, kjærligheten for penger er roten til alt ondt.

Alle 120 var døpt av Johannes i vann og de 11 var blitt åndet på av Jesus en gang han viste seg for dem etter sin oppstandelse i det han sa: Ta imot Den Hellige Ånd! Senere hadde Peter fått autoritet som leder. De vente på noe som Jesus hadde lovet å sende dem Hjemmefra. Kraft og Ild.

Rett føre kl. 09:00 kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.

De spratt alle opp og bønnemøte var med ett over. De kunne ikke sitte stille lenger. De løp ut og fortsatte go tale i mange forskjellige språk. Utenfor hadde det samlet seg en folkemengde fra mange nasjoner som lurte på hvor den kraftige lyden kom fra. Da Peter så dem begynte han å tale til dem om omvendelse. 3000 tok imot Ordet og ble døpt og Jesus la dem til sin menighet.

Fra den dagen av var det ingen lenger som gjemte seg i annen etasje på et bønnemøte. De kunne ikke sitte stille lenger og all frykt var forsvunnet. De samlet seg i templet og brøt brødet hjemme hos hverandre. De lovet Gud og var velsett av hele folket og hver dag la Herren nye til menigheten.

Men etter en stud kom forfølgelsen, men den ble tatt imot med jubel for å bli funnet verdig til å bli spottet og slått for Jesus navn skyld. Ingen av de 11 falt noen gang fra. De var ikke perfekte og rotet det til flere ganger. De hadde sterke meninger om Ordet og de var ikke alltid enstemmig. Men de ga til slutt alle livet fro Jesus.

De var blitt fylt med det som var lovet. De var født på ny. De var blitt døpt med den Hellige Ånd og Ild. Det var ingen vei tilbake. Bare et løp fremad med forkynnelse av Ordet.

-

Det som gjør HELE forskjellen er å bli døpt med den Hellige Ånd og Ild med Kraft til å gå ut. Før det skjer er det alltid en fare for å kunne falle ifra. Man MÅ bli født på NY. Hele løsningen ligger her i dette med å bli FØDT PÅ NY.

Det som ofte skjer er at mange ikke kommer dit. Det er grunnen til at vi har så få som går ut. Det er noe som er merkelig. Det er flere på bønnemøte enn det er som går ut. Det flere som samles på misjonsmøte og snakker om å gå ut. Det er bare noen skarve prosent i menigheten som går ut. Er man FØDT PÅ NY har mann ikke noe valg. Man MÅ gå ut. Man kan rett og slett ikke sitte stille. Bønnemøte er over. Gå ut.

Det er forskjellige måter å gå ut på. La meg ta et eksempel. Jeg er her i Filippinene, med kone og barn. I Norge er det en broder med kone og barn. Broderen i Norge går ut på brygga og fisker makrell når han ikke jobber inn penger til misjonen. Han gir alt overskudd til bygging av Guds Rike i Filippinene. Jeg er den som bruker de pengen til å reise rundt å forkynne. Han forkynner til de han møter når han er på fisketur og eller går en tur i parken. Vi går begge ut. Det er ingen forskjell. Vi begge refser hyklere og andre frafallene så mye vi orker. Det er den harde og triste jobben. Men vi viker ikke. Det er en del av jobben.