Unnfallenhet og oppfordring til unnfallenhet

Angående unnfallenhet, eller rettere oppfordring til unnfallenhet, med beskyldninger og lære som at man ikke er bra nok eller har fullmakt eller er hellig nok eller andre vinklinger til å irettesette en bror om nødvendig. Altså en foretakskirke med ”sitt stille i båten politikk” som gjør dem sekteriske i det de elsker å utøve kontroll.

Også det hovmodige i at søsken til nød kan godta en refs fra en pastor eller eldste eller annen ”hellig” eller ”verdi” bror, mens en bror som tilsynelatende ikke vandrer helt etter menighetens mål og meninger bør man ikke akseptere en refs fra eller man i beste fall misliker det.

Alle disse negative former og hovmodige former er synd og det må man omvende seg fra. Det trengs en oppvask i menigheten angående dette og all Ære til Jesus, med en takk til min bror som minnet om dette.

Denne broder postet en påminnelse om hovmodet i menigheten når det kom til unnfallenhet og der igjen hierarkiet og der igjennom også ”verdien” og/eller skal vi si myndigheten til den enkelte bror eller søster til å formane og eventuelt refse sine søsken.

Spesielt hvis da et søsken skulle være så frimodig å refse en av høyere ”verdighet” og/eller at den som refser skulle være av da lav ”verdighet”. Som alle skjønner så er dette ikke bare vanskelig å sette ord på, men også vanskelig å håndtere. Det florer i menigheten og alt på grunn av hovmod.

Det jeg vil prøve på ved hjelp av Hjelperen er å sette ord på dette ved å bruke de riktige referanser i Skriften samt uten å dømme det vi ikke skal dømme om, hvem som er født på ny, altså hvem Jesus har døpt i den Hellige Ånd, eller hvem som en dag går hvor.

Vi kan derimot dømme om hvem som går på den smale eller den brede vei. Det er blitt gitt klare retningslinjer for dette og Ånden vil alltid komme oss til hjelp i dette. Vi har blitt bedt om å teste alt og alt er stadig alt. Også om noen går på veien eller ikke. Alt er ikke det som bare Jesus kan; dømme noen angående Himmel eller Helvete.

Kort referert så har vi alle blitt tilbudt gaven om å prøve åndene, men dessverre så er dette som så mange andre gaver ikke i bruk i menigheten. Så la oss starte med å be om alle de nådegaver som finnes for å kunne betjen hverandre best mulig.

Lunkenhet er en synd som man må omvende seg fra. Likeledes vantro, unnfallenhet, hovmod, rebelsk og trass og mange, mange andre ikke så synlige synder i samme ”bås”. Dette skal det ikke være vanskeligere å dømme om enn, hor, drukkenskap og løgn og mord hvis vi er trent i å lytte til hva Ånden har å si til menigheten.

Vi skal kjennes på frukten og på kjærligheten til våre søsken og til nesten. Vi kan ikke erklære at vi elsker Jesus hvis vi ikke elsker vår neste som oss selv. Dette er selvfølgelig nytteløst i kjødet, men Ånden vil komme oss til hjelp. Et faktum er at vi ikke elsker Jesus mer en den nesten vi elsker minst.

Mange mener at det er bare å bekjenne Jesus som Guds Sønn, men vi skal huske på at demoner omtalt i Skriften gjør det. Det ligger mer i Skriften enn å ta disse vers ut av sammenhengen og si at vel han bekjenner Jesus og menigheten har treenighetslære. Da kan vi inneslutte 1,2 milliarder katolikker ført på avveien og det kan vi bare ikke uten videre. Ikke alle sekter som også, selv om deres lære er klart falsk, vil bekjenn Jesus som Guds Sønn.

Så det hele blir ganske så vanskelig hvis vi skal bedømme hvem som er en bror ut i fra lunkenhet, bekjennelse eller ikke, og alle de andre synder som nevnt over finnes eller ikke i ens liv. Vi blir nødt til å erklære at man trenger å bli født på ny og Jesus er Han som ordner den saken.

Selvfølgelig er det ting som gjør at vi kan kunne si at en som kaller seg en bror ikke går på den smale vei. Hvis han mot bedre vitende og etter gjentatte formaninger og advarsler ikke har et ønske om å omvende seg sier Skriften klart ifra at han går på den brede vei som vil føre til fortapelse. Det er nettopp her det ligger; noen kaller seg et søsken.

Jeg vil ta eksempler fra eget liv. Jeg er en forhenværende alkoholiker og jeg trengte tid til å skjønne en del saker og ting rundt det å bli satt fri. Jeg falt to ganger etter at jeg var født på ny. Det er ikke slik at jeg ikke var en bror til resten av menigheten i den perioden. Det er ikke slik at hvis jeg skulle være så ”frekk” å formane og irettesette andre i den perioden så ville jeg gå ut av mitt myndighetsområde fordi jeg enda ikke var fri for alkohol og hadde falt.

Jeg hadde en klar vilje til å omvende meg og skjønte ethvert hva som trengtes etter at den hellige Ånd gjennom andre og direkte hadde opplyst meg. Jeg ble dessverre behandlet feil av menigheten da de mente at jeg ikke hadde myndighet til noe som helst og at jeg skulle ”sitte stille i båten”. Detter er ren kontroll og at det blir brukt en brors svakheter i angrepet vil noen svar for en dag. Hvis de ikke omvender seg.

Så dette med hierarki, hvem som har myndighet eller ikke, og hvordan vi skal reagere når et søsken kommer med formaning og refs og irettesettelse har nesten 100 % med ydmykhet å gjøre uansett hvem det måtte komme fra. Jeg ønsker ikke å gå inn på unntakene her, vil bare understreke at det nesten alltid finnes unntak som bekrefter regelen.

Så de som lever i den formening at de er hevet over enkeltes formaninger fordi vedkommende ikke skulle ha myndighet (ifølge dem) ikke være hellig nok (ifølge dem) eller av andre grunner må omvende seg. La oss til slutt ta for oss hva Skriften sier.

3 Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.

4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

5 Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.

6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.

8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.

10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.

11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld.

12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.

Matt 5:3-12

1 Han sa til sine disipler: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra!

2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små.

3 Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham!

4 Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham.

Luk 17:1-4

Det er selvfølgelig mange andre skriftsteder som kan legges til grunn, men vi vil kun avslutte med:

1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,

3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.

4 Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.

5 De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem.

6 Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.

7 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.

8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.

9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham.

10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.

12 Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.

13 Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.

14 Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.

15 Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.

16 Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

17 I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden.

18 Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

19 Vi elsker fordi han elsket oss først.

20 Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?

21 Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.

1Joh 4:1-21

La oss huske på at unnfallenhet og oppfordring til unnfallenhet og falsk lære om helliggjørelse samt utøvelse av kontroll og hierarki skal svares for en dag!

Jesus rike velsignelse.