Hat det onde og elsk det gode

Amos 5:15 Hat det onde og elsk det gode, og la retten stå fast på tinget! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest.

La oss først slå det klinkende klart fast; I følge Skriften kan man ikke være en etterfølger av Jesus Kristus uten å hate det onde og elske det gode. Men er det slik i dag at vi ikke skal hate ondt? Er det blitt slik at det kun dreier seg om «All you need is love»? Har dagens eldre kristne generasjon fått så lite undervisning om rett og galt at neste generasjon er i ferd med å bli totalt ødelagt? Er det ikke lenger lov å hate det onde? Skal man ikke hate det Jesus Kristus hater? Hvorfor har dagens eldre generasjon så få referansepunkter i Skriften om rett og galt? Har ondt blitt godt og godt blitt ondt? Er vi tilbake i Noahs dager? Så da kan man spør: hvor er det blitt av Gudsfrykten i menighetene i dag, for Gudsfrykt er å hate det onde. (Ord 8:13)

La meg prøve å illustrere dette med en pågående «krangel» som har forflytte seg til store deler av enkelte miljøer. Det har i lenger tid pågått en strid mellom visse bloggere/personer og noen bloggere/ansvarlige for et par grupper på Facebook. Vi vil her belyse problematikken for om mulig å klargjøre hva som er den store forskjellen på de som kaller seg kristen i dag og de som virkelig er Bibeltro etterfølgere av Jesus Kristus og som mange vil kalle fundamentalister (FUN) eller konservative (KON). Den andre parten kan vi kalle liberale (LIB) og/eller de økumeniske. Man har kommet dit at de konservative blir kalt «hatere» og de liberale/økumeniske tenker på seg selv som «elskere», de gode, de som bare vil godt og som bare vil ha fellesskap med alt og alle på tros av uenigheter. Ikke bare på tross av uenigheter om mindre viktige ting, men med mennesker og forsamlinger som forkynner et annet evangelium, en annen Kristus og som derfor også kommer i og med en annen ånd. Man står igjen på en høyslette (minste felles multiplum: kjærligheten) i Babylon og ønsker å reise et nytt babels tårn.

Forskjellen går i store trekk ut på at om man aksepterer at Reformasjonen (REF) er fra Jesus Kristus eller ikke.  Det er også andre kjennetegn som innvirker sterkt i saken og det er forholdet til den Romersk Katolske Kirke/Institusjon (RKI). Det sier seg selv siden reformasjonen handlet for det meste om dette. Vi kan trekke opp en del punkter som utgjør forskjellen. Andre forskjeller kan være ting som LGBTQ problematikken og abort. Selv om det finnes noen liberale som kan være mot både fri abort og likekjønnet ekteskap så er de i mindretall.

De konservative vil fremholde at reformasjonen er fra Jesus Kristus og ikke kan reverseres.  De liberale vil gjerne hevder at splittelsen, som de kaller reformasjonen, var fra satan (Se Kenneth Copelands invitasjons tale til Kairos 2017).

https://www.youtube.com/watch?v=iWJM-tP90Zo&t=97s

Kenneth Copeland kaller reformasjonen, som de konservative mener var helt nødvendig adskillelse fra en kirke som var korrupt, som «kirkesplittelsenes kirkesplitt» Han kaller også det som var opphavet til reformasjonen «den viktigste ånd av splittelse» og gjennom det arbeidet som ble kalt «Evangeliske og katolikker i sammen», der katolske og evangeliske kristne, i 1999, skrev under en felleserklæring for rettferdiggjørelsen, ble denne «ånd av splittelse revet ned», ifølge Copeland. Hans læregutt, Todd White, hevder også at det nå er på tide at vi blir igjen ett med den katolske kirke.

https://www.youtube.com/watch?v=X95Me2bHMqE&t=9s

Vi tar forøvrig ikke stilling til det andre som blir sagt i denne videoen. Det som er viktig her er at man hører Todd White hevde dette ved to anledninger.

Noen liberale vil stadig holde fast på at reformasjonen var fra Jesus, men at den katolske kirke nå har forandret seg så vi bør igjen bli en kirke. De har feilaktig tatt i bruk et slagord sammen med RKI og det er; «la oss alle være ett» - som da er blitt det offisielle slagordet til de økumeniske og Roma. Paven elsker å bruke denne frasen sammen med alle de liberale protestanter. De konservative lar seg derimot ikke lure av RKI og de økumeniske, liberale protestanter, men påpeker at det er bare etiketten på flaska som er byttet ut hos RKI, men innholdet er det sammen og nekter derfor et hvert samarbeid, siden de hevder at Skriften forbyr samarbeid med det antikristlige. Paven derimot, med flere ultra liberale, sier at de som nekter for at splittelsen var fra djevelen tilhøre da ham; satan. De som jobber mot dagens økumeniske sak blir sett på som om de er fra satan er de fleste liberales klare budskap.

Disse PROTESTANTER (PRO) vil bli mobbet og kalt HATERE. De har mistet sin rett til å tolke Skriften på samme måte som reformatorene. Det har gjennom flere store internasjonale konferanser blitt slått fast at slike som ikke vil innordne seg – PROTESTANTER – må det tas avstand fra. Vi andre skal nå elske hverandre og bli ett.

De konservative vil fremheve at hvis det var snakk om en splittelse så var det ifølge Rom. 16:17.

Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem!

De konservative vil enten fremholde dette og legge dette til grunn for splittelsen, at læren i RKI er satanisk og en fremmeds røst (Joh 10), mens de liberale stryker som regel teksten «imot den lære som dere har lært» og bruker det samme verset om at de begikk en forferdelig feil de som vender seg fra «menigheten».

De fleste konservative vil dog hevde at man egentlig ikke trenger å bruke noe bibelsitat fordi RKI på den tiden i 1517 allerede var en «kirke» styrt av Antikrist og var derfor ingen «kirke» å gå ut av, men en satanisk institusjon slik at man trengte på nytt å bygge Guds Forsamling. Et annet vers som brukes i denne sammenhengen og som er viktig for de konservative er dette;

Åp 18:4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!

Det er en total/STOR enighet blant de konservative at skjøgen beskrevet i Åpenbaringen 17 er Roma – Paveveldet mens de liberale derimot benekter dette og selvfølgelig RKI selv benekter dette. De liberale sier kort at dette verset trenger de ikke å forholde seg til. Noen legger til at hvis man har reformatorenes forståelse av dette verset så kan man ikke stå for sin tro, det vil si at man regnes da utenfor den sanne troen av disse liberale.

Dette er hovedgrunnen til striden. Dette er også hovedgrunnen til at vi fikk reformasjonen.

I Norge fikk man et skille i 2006 da man skrotet frikirkerådet til fordel for en sammenslåing med Norges Kristne Råd (NKR). Dette ble det nye NKR. Her er som kjent RKI ett av medlemmene og det betyr igjen at basisreglene for NKR er preget av dette. De liberale har ingen problemer med dette, mens de konservative ser på dette som en total katastrofe. Kjernen blant de konservative, de som er meget fundamentalistiske, vil hevde at man ikke trenger noe slik råd over hode, og da ikke engang blant frikirkene. Man er imot såkalte kirkesamfunn og mener at man kun har en Guds Forsamling. Noe som da er etter Skriften. Det finnes som kjent igjen forskjellig kirkesamfunn i Himmelen, kun Guds Barn.

Det må også nevnes at disputten, om man kan kalle den det, har delvis stått om en annonsekampanje i 2017 som involverte de fleste såkalte kristne aviser og mange av de liberale. En gruppe konservative ville gjerne advare mot feiringen av Reformasjonen den 31. oktober 2017, 500 års jubileet, fordi NKR planla og feire den økumenisk i den forstand at man inviterte RKI og beklaget splittelsen for 500 år siden.

De liberale ble mildt sagt «forbannet» over dette og gikk til motangrep for å stoppe disse annonser. De begynte å kalle de konservative for alt mulig mellom Himmel og jord. For å gjøre denne historien kort så greide de å stoppe annonsekampanjen da avisen som hadde lovet å trykke fire annonser trakk seg. Kun en annonse kom ut. Grunnen var at avisen tapte for mange abonnenter. Dette sier jo en del om saken slik at man må kunne tro at det er flest liberale som abonnerer på kristen aviser. Noe som stemmer med de konservatives syn på kristne aviser. Annonsen var kun rett ut Guds ord og man kan vel si at de liberale rett og slett ikke tåler Guds Ord (Amos 5:10). I alle fall tåler de ikke det Reformatorene underviste da annonsen kun inneholdt det samme som reformatorene alltid har sagt. Vi må aldri glemme grunnen til at vi fikk reformasjonen. Aldri. For det vi ser nå, er nettopp at glemmer vi historien sånn som den egentlig var, vil vi igjen måtte repetere den.

Så har nå de liberale rett i at «alle må bli ett» og at det er hat og holde frem det Jesus hater som ondt? Er det slik at man skal tillate all forskjellig lære uten å advare mot dette når man finner det i total utakt med Skriften? Vi vil nå, slik at dette ikke skal bli for langt, liste opp motsetningen på andre områder og avslutte. Først må vi si at på begge sider finner man type doktriner og praksiser som kalvinister, «evig sikkerhet», praksiser som «decisions cards – bestemmelse kort», frelses-bønn, «pre trib rap» - bortrykkelse før forfølgelse, herlighetsforkynnelse med mere. Selv om dette hører til sjeldenhetene innen hva man kan kalle de fundamentale konservative.

For å oppsummere forskjellene:

LIB forventer en stor vekkelse - KON forventer en stor forfølgelse
LIB elsker falske profeter - KON hater det
LIB reklamer for falske profeters bøker - KON advarer mot det
LIB mener «tredje bølge» var vekkelse - KON advare mot det som forførelse
LIB bruker sjeldent Skriften - KON bruker kun Skriften
LIB advarer aldri mot frafall – KON kan ikke holde opp å advare
LIB praktiserer kontemplasjon – KON avskyr alt som kan lukte av okkult
LIB liker det mystiske – KON vil avstå fra all mystikk
LIB forfekter frelst ved trosbekjennelse - KON forfekter gjenfødelse
LIB kaller traktater for propaganda - KON kaller det «Gode Nyheter»
LIB ønsker felleskap med RKI - KON avskyr læren i RKI og aviser felleskap
LIB fornekter at Kundalini er i kirken - KON ser at Kundalini finnes over alt
LIB forsvarer RKI og ikke PRO - KON forsvare PRO og ikke RKI
LIB løfter opp og hyller paven -KON løfter opp Jesus Kristus
LIB fornekter KON vitnesbyrd - KON gleder seg over alle vitnesbyrd
LIB godkjenner Jesuitter som gode kristne - KON advarer mot Jesuitter
LIB godtar NAR(1) - KON advarer mot NAR som en falsk bevegelse
LIB elsker kompromisser - KON er kompromissløse
LIB elsker FTU(2) - KON hater det som falskt
LIB er politisk korrekt - KON er politisk ukorrekt
LIB referer ofte til følelsers - KON referer kun til Skriften
LIB godtar Yoga - KON hater Yoga i enhver form
LIB ser gjennom fingrene med RKI lære - KON advarer mot RKI lære
LIB ønsker «enhet» for enhver pris - KON fokusere på PERFEKT enhet
LIB er alltid sinte på KON - KON ber alltid for LIB
LIB setter seg selv i sentrum – KON setter alltid Jesus Kristus i sentrum

(1) NAR=New Apostolisk reformasjon
(2) FTU=Falske tegn og under bevegelsen

De liberale hater de konservative (i person) og alt de står for mens konservative elsker de liberale og ber for dem, men hater deres gjerninger, lære og det de står for. Det er her den store forskjellen ligger. Mens konservative forholder seg til læren og bruker Skriften i sine formaninger og advarsler, bruker liberale nesten eller aldri Skrifte og gjør de det er det med en vri som nevnt ang. Rom. 16:17. De liberale går på person og angriper person og kaller de ved de negative navn de kan finne på. Dette gjør de fordi de selvfølgelig har vanskelig for å finne noe i Skriften som bakker opp deres liv og lære.

De konservative kaller også LÆREN som liberale står for med navn som man kan finne igjen i Skriften. Dog vil konservative kalle liberale for hyklere og feiginger, men det er fordi at man igjen referer til deres liv og lære. Det hender selvfølgelig at konservative går i kjødet og snubler og går på person, men dette vil en konservativ omvende seg fra når han gjenkjenner dette. De liberale omvender seg nesten aldri. Gjør de det er det under tvang fordi deres lære stort sett går på «evig sikkerhet - OSAS» og dermed er deres fremtidige synder allerede tilgitt. De har dratt med seg en lære fra gammelt av som sier at kjødet er så sterkt i sine drifter at man kan ikke forholde seg til om man synder.

Det finnes utallige advarsler mot akkurat dette som kalles «forførelse i kirken» på nettet, men da på engelsk. Dave Hunt er å anbefale. De konservative liker slike forkynnere samt forkynnere som Leonard Ravenhill og David Wilkerson mens de liberale vil aldri høre på disse. På sine blogger løfter de heller opp katolske mystikere og vranglærere samt da såkalte kirkefedre. Helt i tråd med at de elsker RKI og deres praksis da de ikke går av veien for å velsigne ikoner og være bevist på hva RKI kaller helgener. Liberale har gjerne vranglærere som mentorer og til og med slike mentorer som forholder seg til skrifter av starteren av Jesuitt Ordenen, Ignatius of Loyola. Kan leseren se forskjellen?

De konservative tar også avstand fra den Norske Kirke på grunn av særdeles grove vranglærer. De liberale gjør ikke det selv om noen av de kan være mot enkelte dogmer. Dette fordi enhet kommer først. ENIGHET er ikke nødvendig. Enheten som ønskes er ikke bygget på prinsippet om at vi første blir «hellige (adskilt til å være ett) i Sannheten, ditt Ord er Sannhet» (Joh 17:17), men den er bygget rundt en kjærlighet som ikke er definert ut fra skriften. Her er det bare å se pavens video hvor dette forklares, hylles og holdes frem.

https://www.youtube.com/watch?v=-6FfTxwTX34

Lausanne deklarasjonen og Cape Town erklæringen gir uttrykk for de liberales teologiske ståsted samt at de mener at frelsen er basert på en Den apostoliske og Nikenske trosbekjennelsen. De konservative derimot forholder seg til Skriften og holder fram at alle må bli født på ny. Ingen kan blir frelst av å fremsi en såkalt trosbekjennelse, og enhet kan heller ikke oppnås på grunnlaget av disse, da de på mange måter er mangelfulle for tro og lære.

La oss få komme med et eksempel: Den Apostoliske trosbekjennelsen er i dag av mange regnet som et godt grunnlag for muligheten til samarbeid med RKI, men den Apostoliske Trosbekjennelsen tar ikke opp f.eks spørsmål som angår de fem Solas fra reformasjonen. Man kan godt dele den Apostoliske trosbekjennelsen, men likevel være sterkt uenig i hvordan man forholder seg til Skriften Alene, Troen Alene, Nåden Alene, Kristus Alene og All ære til Gud alene. Så som vi klart ser er ikke en trosbekjennelse nok for enhet, så lenge denne trosbekjennelsen ikke tar opp ALLE viktige lærespørsmål i skriften, og definere disse klart og tydelig.

De som hører Faderen til er de som gjør hans vilje og man trenger å være lydige da tro er lik lydighet er det de konservative forfekter. Noe som er helt i tråd med Guds Ord.

Den som tror på Guds, sønn har evig liv. Den som nekter å være lydig mot Sønnen, han mister det evige livet, og blir fortsatt under Guds dom.” Johannes 3:36 (LB)

De konservative hevder også at store konferanser er økumeniske i karakter og fremholder at Lausanne Bevegelsen ikke er fra Gud. Dette mener de har blitt bevist utallige ganger i forskjellig litteratur.

Liberale engasjerer seg også i politikk og samfunnsspørsmål. Konservative derimot, da spesielt fundamentalistene, engasjere seg ikke i politikk og begrenser seg i samfunnsspørsmål. Lausanne bevegelsen er en type bevegelse som engasjerer seg sterkt i begge. LIB forholder seg til store konferanser og bevegelser, men KON vet at han er et vitne for enkeltmennesker i hverdagen og forholder seg til det.

De Liberale forholder seg sjeldent eller aldri til Skriften og kaller kort og godt dem de ikke liker eller som stiller dem til ansvar for deres egen LÆRE for hatere som kommer med hat-ytringer. De liberale klager på personforfølgelse fra de konservative som på sin side forholder seg til læren og ikke person. De liberale vil gjerne fremstå som pietister, mens de konservative ikke bryr seg om hva andre sier om dem. De liberale vil dog bli likt av alle og dette blir jo da også deres bane da Skriften sier;

Luk 6:26 Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profeter!

 Helt til slutt. De ultra liberale går ikke av veien for å kalle konservative for løgnere, baktalere, «hatere» osv., mens de konservative heller ikke går av veien for å kalle LIB for mennesker som forvrenger Skriften, elskere av det mystiske, tilnærmede av New Age, osv.  LIB bakker aldri opp med et bevis eller henvisning til Skriften, men heller hva en eller annen Katolsk mystiker har sagt om dette. Mens konservative vil holde seg til læren og forfekte hva Guds Ord sier om saken. KON vil kalle de liberale for feige og korrupte, mens LIB vil kalle KON for bastante og umedgjørlige. LIB vil heller ikke ta avstand fra det som er galt, men angripe de som påpeker galt. De konservative innrømmer at de kan gå i kjødet å gjøre feil og omvender seg straks de får påpekt at de har gått feil vei. De liberale sier kanskje et «beklager» hvis de ikke risikerer å miste ansikt, men omvender seg ikke.

Som vi forstår så er det et stort gap mellom de liberale og konservative. Vi ber til Faderen i Jesus Kristus sitt navn om at avstanden må minke og til slutt for at vi skal kunne få en Forsamling av Guds Barn. Ikke minke i den forstand at vi ikke slutter å hate urettferdighet og ondt, men heller velge alltid å gå veien om hva Skriften sier om saken. Dette vil dessverre ofte bli et problem fordi de liberale vil alltid fremholde at det er mange forskjellige tolkninger av Skriften, de konservative vil være enig i dette, men legger alltid til at det er bare EN som er/har RETT og den/HAN bør man komme sammen om å finne og ikke gå fra hverandre uten å ha kommet til PERFEKT ENIGHET. Dette finner de liberale helt utopi og det er dette alt faller på. Jeg har til og med hørt liberale holde opp svenske diktere som mer kjærlige enn Jesus. Når det er slik så er det ikke rart de konservative protesterer.

Joh. 17:14 Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, liksom jeg ikke er av verden.

Joh. 17:23 jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, liksom du har elsket meg.

Man blir hatet hvis man står opp for Ordet - Sannheten. Sannheten er at vi skal være FULLKOMMENDE i ETT. IKKE søke enhet på tross av uenigheter.

Det er i advarslene kjærligheten ligger!