Kjærlighet til penger er roten til alt ondt

1Tim 6:10: For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.

Luther forkortet sine teser men minst en artikkel; DÅP. Dette gjorde han bevist fordi selv om ham uttalte at de ikke var nok i Skriften til å underbygge en doktrine om barnedåp fremfor troende dåp så kunne han ikke slippe den falske doktrinen om arvesynd. Altså; han mente at barn var født i synd og en dåpshandling var derfor å være på den sikre siden. Det betyr igjen at de som deler denne overbevisningen har et stort problem med hva Jesus sier om saken;

¹⁵ De bar også de små barna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem. ¹⁶ Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til! ¹⁷ Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Luk 18:15-17

Det betyr igjen at de som vil åpne for to typer dåp, som Pinsevenner, de blir da ganske alene om dette, nå også godtar den falske doktrinen fra Augustin av Hippo om arvesynd.

Flere tilknyttet MF og Pinsebevegelsen har skrevet avhandlinger om dette og går imot blant andre det Barratt mente om saken. Å lese alt det de har skrevet om saken, ja selv alt det Barratt skrev om saken, kan bli mye for alle og enhver. Så la oss bare slå en ting fast;

¹ Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ² med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, ³ og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴ Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. ⁵ Det er én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Ef 4:1-6

Likeledes:

¹ La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, ² med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. ³ Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det. Heb 6:1-3

Kan vi ikke bli enige om dette så kan vi ikke gå videre. Det betyr igjen at å godta to typer dåp slik som de planlegger nå kan umulig bli riktig. De må velge. Men på grunn av feighet og uforstand, begge deler meget syndig, så har de blitt som herr Sanders, også kalt Ole Brum; og ja takk begge deler. Dette er meget verdslig og dette må stoppes.

Det kan lett stoppes på følgende måte, men det vil de ikke fordi de har falt i en av de verste syndene av alle; kjærlighet til penger. Saken er den at som Filadelfia Stockholm og Oslo sier; Vi vil ikke forandre dåpssyn, men vil tillate at de med barnedåp blir medlemmer. Det er fordi som de sier at de ikke skal føle seg utenfor i menighet, kunne ta verv og også, som de ikke sier, bli medlemmer så de kan håve inn ca. NOK 800 per medlem.

Altså det vi trenger å gjøre er og ta vekk hele medlem systemet som er ubibelsk og verdslig. Alle som har kommet til tro og er døpt, da barne døpt eller troende døpt i nå den nye forståelsen, er da et med-lem. Ingen krangel ingen problemer, bare et spørsmål om frelse, men siden det ikke er frelse i dåpen alene så kan vi jo la den saken ligge bortsett fra at vi ikke kan forkynne barnedåp da det er hedenske ritualer i det. Angående sin egne frelse må den enkelte ta dette med Jesus like vel.

Så konkusjonen blir at det er kun på grunn av grådighet, da igjen kjærlighet til penger, at dette kommer opp. Ta fra de statens tilskudd tilknyttet medlemskap så er ikke dette lenger så viktig i dagen menigheter.

Utdrag fra KORSETS SEIER fredag 22. november 2013 - side 19 - 21

Samtidig som flere pinsemenigheter tillater både barnedøpte og ikke-døpte medlemmer, har Filadelfia, Oslo en læreprosess rundt det samme spørsmålet. Andreas Hegertun fra forstanderteamet tør ikke si noe om hvilken konklusjon de vil lande på.

I EN PROSESS.

Det vi er enige om, er at vi ikke er fornøyd med dagens praksis. I dag ser vi at av de 3.000 ulike menneskene som er aktive i Filadelfia, har vi grunn til å tro at under halvparten er medlemmer i menigheten, sier Hegertun, som legger til en intern spørreundersøkelse viste at 90 prosent av disse regner Filadelfia som sitt åndelige hjem. Hegertun mener unge i dag ser på det opplevde fellesskapet som det tellende. Deltakelse er altså viktigere enn formelt medlemskap.

SAMVITTIGHETSKVALER.

En årsak stammer fra 1800-tallet, da de store vekkelsene i landet ble bevart innenfor statskirken via lutherske indremisjonsbevegelser – mens frikirkene i større grad vokste seg store i våre naboland. – Mange av de som kommer til Filadelfia kommer fra aktive, kristne hjem, der de hele sitt liv har vært kristne og blitt fortalt at dåpen deres som barn er viktig. Altså har mange av disse samvittighetskvaler med å la seg døpe som troende, sier Hegertun.

Det finnes to valg, sier Hegertun, som begge er vanskelige å ta. – Hvis vi sier at kun barnedøpte, ikke ikke-døpte, kan være medlemmer, gir vi en indirekte anerkjennelse av barnedåp som dåp, hvilket er problematisk for den enda større gruppen hos oss som var døpt som barn, men som har latt seg døpe som troende. Da gjør vi disse til gjendøpere, sier han.

Men vi har ikke særlig lyst til å la helt udøpte bli medlemmer. Er medlemskap kun for kristne? Om svaret på det er ja, som det har vært opp gjennom hele kirkehistorien, hvordan vet man at man er kristen? Jo, ved å la seg døpe. Hvis vi da sier at dåp er vanskelig, og heller lager et skjema der man signerer på at man er kristen, står vi i fare for å innføre dette skjemaet som en tørrdåp. Det er et rituale som ikke er bibelsk.

GA MENIGHETEN TRE MÅNEDER.

David Østby, som selv har vært forstander i Filadelfia, Oslo ved flere anledninger, er ikke i tvil om hva han vil anbefale menigheten. – Jeg har lyst til å løfte fram det synet som har vært Pinsebevegelsens tradisjonelle syn. Da Barratt ble overbevist om at troendes dåp var riktig, sa han at menigheten skulle ha troende dåp som kriterium for medlemskap. Han ga medlemmene tre måneder å tenke seg om på før de måtte bestemme seg om de ville døpe seg, smiler Østby. – Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Den er noe annet enn et kristent fellesskap, det er en vesentlig forskjell der. Selv om det kan virke som om vår tid kanskje er mer liberal i forhold til pinseteologi, vil jeg si at veien videre for en samlet pinsebevegelse er å bli mye tryggere på vår teologiske arv. Hentet fra KS

Les mer om pinsemenighetene som sier «ja» til barnedøpte medlemmer:

Disse pinsemenighetene sier «ja» til barnedøpte medlemmer:

MOSAIC, TRONDHEIM

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Pastor Vidar Lykkås: – Ja, ja, selvfølgelig har vi barnedøpte medlemmer

som ikke har samme dåpsteologi som menigheten. Det er helt uproblematisk.

Det er viktigere for oss å ha folk med oss, så de får del i den teologien vi tror er riktig

og god, og som bygger mennesker, enn å holde avstand. Vi opplever at tilhørighet er så

viktig at det å være tilhørig og deltakende – men bare til et visst punkt – ville vært sårende

og ekskluderende for mange av dem som er arbeidere og ytere i vår menighet.

 

FAMILIEKIRKA, MO I RANA

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Pastor Redvald Hjulstad: – Vi tror at personer som ikke er døpt også

kommer til himmelen. Da ser vi ikke noen grunn til at de ikke kan være en del av

menighetsfellesskapet. Skal du være hovedleder eller eldste i vår menighet, må du

være troende døpt.

 

OASEN, SØGNE – GODTAR BARNEDØPTE MEDLEMMER

Pastor Eivind Jacobsen: – Vi gikk nylig inn i Pinsebevegelsen,

og har vel egentlig aldri hatt noe krav til at medlemmer skal være troende døpt. Vi

har hatt en del barnedøpte hos oss opp gjennom, selv om vi helt siden starten har hatt

et baptistisk dåpssyn. Det er det eneste vi forkynner og gjør. Men om noen skulle mene

at dåpen de har som barnedøpt er gyldig, da er det deres sak overfor Gud. Det er ikke

noe vi legger oss opp i.

 

BYKIRKEN, TØNSBERG

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Tidligere pastor Magnar W. Karlsen: – Ordningen i Bykirken er at

man kan bli medlem selv om man er barnedøpt, men det går ikke an å være med i lederteamet

hvis ikke man er troende døpt. Vi har alltid vært tydelige på hva vi forkynner og

praktiserer. Vi har aldri frontet to dåpssyn. Men vi vet at en del som kommer til oss ikke er

vokst opp i Pinsebevegelsen, de har ikke den samme bakgrunnen. Da er dette med dåp en

prosess for en del mennesker. De får lov til å bli med i menigheten og være medarbeidere.

Flere har da hatt en prosess over tid og døpt seg med troende dåp etter hvert.

 

ARENA, PORSGRUNN – GODTAR BARNEDØPTE MEDLEMMER

Pastor Rolf-Inge Gulliksen: – Vi sier ja til at folk som er døpt

som barn kan bli medlemmer hos oss. Men vi setter et annet krav i forhold til lederskap.

Det har noe å gjøre med å kunne stå for det vi forkynner, for vi forkynner og praktiserer

kun én dåp. Det vi ser, er at blant barnedøpte som blir partnere – eller medlemmer,

om du vil – velger så godt som samtlige å døpe seg etter en tid.

 

INTRO-MENIGHETER I SANDNES, STAVANGER,

EGERSUND, DRAMMEN OG OSLO

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Pastor Jostein Krogedal: – I menigheter er det ofte mange flere medlemmer

enn det er folk på møtene eller som er aktive i Life-grupper og team. Da er spørsmålet:

Hvorfor er det så viktig at de er døpt, når de ikke engang går i kirken? Du har gamle

pinsevenner som er skilte og gjengiftet. Er det noe bedre? Det er en del inkonsekvenser

i medlemskapsfilosofien. Derfor har vi bare en offentlig registrering i forhold til myndighetene,

så vi kan vise hvor mange det er i kirken vår og motta statsstøtte, mens det er

lederne vi bygger kirka på.

 

BETEL, HOMMERSÅK

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Pastor Knut Idland: – Medlemskap er så langt jeg kan skjønne ikke en urkristen ordning,

men en praktisk registreringsordning som kom seinere i kirkehistorien. Her tror

jeg mange blander kortene. Medlemskap er aktuelt fordi mennesker vil forplikte seg

og tilhøre. Jeg ser ingen grunn til å legge noen hindre for dette. Noen sier da: «Ser dere

ikke faren ved at læren om dåp utvannes i deres forsamling?» Nei. Alle som er medlemmer

i menigheten må jo forholde seg til vårt læregrunnlag, og alle som sitter i lederskapet

må fullt ut stå inne for menighetens læregrunnlag.

 

HÅP I HALLINGDAL

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Leder Jon Sørensen: – Det har vært et veldig sterkt luthersk preg over de

indre distriktene, frimenigheter har ikke hatt så god gjennomslagskraft i disse områdene.

Vi har hatt mange lutheranere som ønsker å være en del av vårt fellesskap. De har vært

aktive i menigheten i mange år, men ikke hatt et ønske om å døpe seg på nytt. Det har

vært et stort skritt for dem å ta. En ikke-døpt kristen som ønsker medlemskap vil selvsagt

bli undervist om troende dåp, og jeg ser det som svært naturlig at vedkommende blir

døpt. Men det er ingen betingelse, heller en konsekvens av undervisningen i menigheten.

 

BETEL, HAGA

GODTAR BARNEDØPTE MEDLEMMER

Pastor Kjell Hagen: – Vi er opptatte av at det er de som til enhver tid er aktive som

utgjør Guds levende menighet, ikke et medlemsregister der du ikke ser folk. Om man

lager bekymringer rundt dette, og sier at «det og det kan skje», da tør vi snart ingenting.

Vi døpte en nå som er 68 år gammel, som har vært medlem i menigheten i mange år.

Nå ville han bli døpt. Gud er tålmodig, da må vi også være det.

 

SALT BERGENSKIRKEN, BERGEN

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Pastor Øystein Gjerme: – Vi forkynner og praktiserer troende dåp, det

er den eneste dåpen som kirken vår anerkjenner. Men det er viktig for

oss å innse at vi driver misjonsvirksomhet. Vi forsøker å nå unådde

folk i et luthersk land, der folket er blitt barnedøpt enten de vil det

eller ikke. I møte med den store gruppen har vi valgt overfor myndighetene å la folk få

sitt medlemskap i kirken vår, så de kommer innenfor menigheten og den sonen der de

møter forkynnelsen og involveringen. Den store testen vår blir om vi har en tydelig nok

dåpspraksis, -forkynnelse og -teologi. Det blir vår test som menighet.

 

KARISMAKIRKEN, STAVANGER

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Pastor Tormod André Røyland: – For oss ligger det ikke i dette en

devaluering av dåpen og dens innhold. Men vi tar konsekvensen av at

vi bor i et luthersk land, og troen kommer av forkynnelsen. Ved å ikke

ekskludere folk får vi lov til å forkynne det vi ser i troende dåp. Når det

er sagt, stiller vi krav til troende dåp i en del lederverv.

 

SENTRUMKIRKEN, SANDNES

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE MEDLEMMER

Pastor Per-Eivind Kvammen:

– Vi lever i en luthersk virkelighet der nesten samtlige mennesker vi kommer i kontakt

med – både kristne og ikke-kristne – er barnedøpt. Det må vi ta inn over oss i måten vi

bygger menighet på. Da kan vi velge å lage en eksklusiv klubb, eller vi må ha en litt mer

åpen praksis på det. Vi har introduksjonskvelder der vi snakker om dåp. Da spør vi om

en er inneforstått med kirkens syn, at en ikke står i opposisjon til det.

 

LANDSBYKIRKEN, RANDABERG – GODTAR BARNEDØPTE MEDL.

Pastor Hallstein Bø: – Når en person ikke har forståelse for

behovet for å døpe seg, men åpenbart er frelst, har et Jesus-forhold og ønsker å være

et fullverdig medlem i menigheten, ser ikke vi at den personen av plikt eller på grunn

av vedtekter skal bli presset til å la seg døpe. Det var relativt viktig for oss at det var en

åpning for dette synet da vi søkte om å bli tatt opp i Pinsebevegelsen.

 

AGAPEKIRKA, ÅLESUND

GODTAR BARNEDØPTE OG IKKE-DØPTE

MEDLEMMER

Pastor Mark Christopher Wooton:

– Dette har nok med historien vår å

gjøre. Fra starten av har vi vært knyttet

til Misjonsforbundet, før vi ble en

del av Pinsebevegelsen. Og de har et

annet syn på dette. Da vi ble en del av

Pinsebevegelsen, sa vi at vi ikke var

klare til å endre på den biten. Men vi

forkynner og praktiserer troende dåp.

Det er viktig for oss.