Overraskende mange protestanter tror faktisk at endringene som skjedde under det annet Vatikankonsil forandret katolsk teologi. Ulike internettsider indikerer også at en rekke katolikker faktisk også tror det.
Sannheten er at mange kosmetiske justeringer har funnet sted, men den katolske kirke har ikke endret en eneste av sine doktrinære trospunkter. Alt hva kirken står for i dag, sto den for under den mørke middelalder. Dette er presisert meget klart på kirkens egne internettsider. Den endring som er synlig er kun for å gjøre veien til Rom lettere for protestanter. Messen behøver ikke lenger skje på latin, men messens ubibelske innhold er den samme. Sangstilen og musikken er mer ”protestantisk”, men sangenes lyrikk er ubibelsk katolsk teologi. Den karismatiske framførelsen og tungetalen som er å observere innen den voksende karismatiske katolisismen, ligner på pinsevennenes måte å tilbe på, men det er ære til himmeldronningen og medforsoneren Maria som er de sentrale budskapene. Kirkens mange okkulte og mystiske elementer, og viljen til religionsblanding står ved lag og lokker faktisk protestanter til å bli nyskjærrige.
I stedet for å forbanne og brenne kjettere og love dem et lengre opphold i skjærsilden, ble fokuset nå rettet mot å ”vinne” dem tilbake til ”moderkirken” og da måtte veien tilbake gjøres lettere og mer attraktiv.
Pave Johannes XXIII som kalte sammen den først samlingen, gjentok gang på gang at ingen doktrinære endringer ville finne sted under konsilets arbeid. Kirkens lære er uforanderlig og skal fortsette å være det. Konsilet avsluttet sitt arbeid i 1965.
Dr. Loraine Boettner, som er regnet å være en av de fremste evangeliske autoriteter på katolsk teologi, skriver i forordet til det femte opplaget av sin bok: Roman Catholicism: ”La det være tindrende klart at Rom ikke har endret noe i sin tro, lære, moralfilosofi eller teologiske tolkninger som en del av Vatican II og at Rom ingen intensjon har om å forandre noe knyttet til sin teologi, hensikt og sitt mål. Den eneste forandring vi kan se, er en overflatisk justering for å kunne framstå mer tiltalende overfor protestanter og ikke-kristne religioner. Roms plan er ikke enhet, men å bringe alle andre trosretninger inn i sin fold. Enhet med Rom er et 100% enveisløp. Når forfølgelse, tortur og kjetterbål ikke gjorde at målet ble nådd, introduserte Vatikan II forførelse, infiltrasjon og en ideologisk sjarmoffensiv, for å oppnå det samme. Et kirkesamfunn som alltid, i fortiden som nå, erklærer seg å ha en fullkommen og endringsløs lære, kan ikke forandre sin tro.
(Kilde: Central Highlands Christian Publications, P.O Box 236 Creswick Vic 3363 Australia)
Hentet fra http://www.mensviventer.no/mvv59/forandret.html
RKI kan rett og slett ikke forandre seg. Da ryker hele læren om ufeilbarhet hos paven og ufeilbarhet ved læren. Dette går igjen i hele CCC. Fra paven og ned til den mest ydmyke munk vil de enten lyve ved å ikke holde seg til CCC eller de vil prøve å tåkelegge. Jesuitt eden er ikke forandret og avgudsdyrkelsen er ikke forandret. Intet av læren er forandret. Kun det kosmetiske. Kun det vi ser, men hjerte, kjernen, er det samme som det alltid har vært; Hora fra Roma. Dette gir seg best til kjenne gjennom “nattverden” den såkalte forandringen av en kjeks til Jesus fysiske lege og den fysiske forandringen av vinen (juice) til Jesus blod.
Se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nattverd
No comments:
Post a Comment